Jeg fikk, som mange førstegangsfødende, servert skrekkhistorier om fødsel på
rad og rekke. Jeg lot meg heldigvis ikke skremme, men tok med meg de positive som tittet fram en gang i blant også. Jeg var sikker på å gå på overtid, men morgenen 4 dager før termin ble jeg våt i pysjamasen...

07.15
Min samboer var akkurat dratt på jobb, og jeg reiste meg for å gå på do. Jeg ble litt brydd da jeg trodde jeg stod midt på gulvet og tisset på meg. Det dryppet litt og litt, og jeg lo litt for meg selv. Men etter å ha vært på do, så jeg at det forsatte å renne litt. Jeg ringte samboer og ba han komme hjem før jeg la meg i sengen. Hodet var ikke festet,
trodde jeg, så jeg ringte til KK på Haukeland sykehus. Jeg fikk beskjed om å slappe av og komme opp dit på en sjekk senere på ettermiddagen.

11.00
Jeg har rier, og vannet går hver gang jeg beveger meg. Min samboer går etter
meg med håndkle og tørker opp. Jeg har vonde fornemmelser ca hvert 4 minutt, men er sta og vil gjøre som de sa på telefonen.. Går på do og synger "Lille Petter Edderkopp", noe som tyder på at Lena er nervøs..

13.00
Min samboer trosser beskjeden og får meg inn i bilen. Vel oppe går enda mer av vannet så det slurper fostervann i skoene. Jeg ler fremdeles..

15.00
Tok sin tid, men de ville vente til jordmorskifte før de tar sparketest. Jeg
ligger på Storken, og får tildelt verdens herligeste jordmor som i ettertid er blitt min mor Theresa. Mer herlig menneske er lenge siden jeg har truffet på! Åpning er 3cm, og all logikk sier at dette vil ta tid.To timer senere må jeg bæsje...

17.00
Trodde jeg... Jeg ringer på jordmor og forteller at jeg måtte presse.. Hun sjekker åpning, og jeg forstår fort at det ikke er pizzaen fra i går som vil ut. "Her blir det snart baby!" utbryter hun. Da kjenner jeg riene skikkelig, men de er ikke så gale som folk vil ha det til. Tenk at jeg nå har lagt og åpnet meg så fort i to timer, uten nevneverdig vondt. Så lenge jeg ikke visste at det gikk så fort, tenkte jeg at jeg skulle holde kjeft og ta meg et eple.. (!)

18.00
Jeg ligger i sengen og forstår at her blir det ikke tid til verken badekar eller noe annet. Jeg skriker og synger istedenfor å presse (får ikke lov å presse enda).

18.45
Jeg får en ny bestevenn. Jeg kaller den "prekestolen", det apparatet vi som føder stående henger på. Jeg plasserer den i et hjørne og henger og roper ved hver press-ri. Jeg tenker for meg selv at "kom igjen Lena. Å bæsje er noe du liker. Tenk nå at verdens beste kabel skal ut, og det går fortere jo
flinkere du er til å presse". Så presser jeg, og nyter pausene. Min samboer står skremt ved siden av og beundrer hans sterke kvinne, totalt uvitende om at jeg ser på babyen hans som en stor bæsj som må ut. Jeg smiler til han, og han smiler tilbake. Dumme menn.

19.14
Kabelen er ute! Verdens nydeligste store jentebaby kommer ut av meg. 4090 g og 53 cm. Like stor og flott som moren! Jeg går bort til sengen, og Mor Theresa setter et
lite sting, Heldigvis klippet hun ikke. Så sitter vi tre sammen. Thomas, lille Mia og jeg. Hun er resultatet av vår herlige tid sammen julen før, og jeg ser nå fram til flere herlige juler og somre.

Så hvis jeg beskriver fødselen som verdens beste bæsjetrang... Er det noe å grue seg til da jenter? Hadet, nå stuper jeg tilbake til min herlige ammetåke igjen. :-)