Superfetasjon

Gravid kvinne hevder hun ble gravid på nytt

- Og ifølge ekspertene er det faktisk biologisk mulig!

SUPERFETASJON: Kan man bli gravid på nytt, mens man er gravid? ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
SUPERFETASJON: Kan man bli gravid på nytt, mens man er gravid? ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

En kvinnelig TikTok bruker, som kaller seg @theblondebunny1, har de siste ukene skapt overskrifter verden over. Den amerikanske kvinnen hevder nemlig at hun ble gravid mens hun allerede var gravid.

Kvinnen og samboeren fikk først vite at de ventet tvillinger, men noen uker senere oppdaget legen enda et barn i livmoren. Ifølge kvinnen antas det at dette tredje barnet ble unnfanget cirka ti dager etter tvillingene.

– Vi visste at det var to separate graviditeter, forteller hun i en video som har gått viralt.

Når du har eggløsning har du eggløsning i 24 timer og sæd kan leve i kroppen din i opptil tre til fem dager. Så de første babyene våre er ti og 11 dager eldre enn vår tredje baby, sier hun.

For å bekrefte påstanden, har kvinnen hatt ultralydundersøkelser hver andre uke. Ifølge kvinnen har disse vist at barna vokser som normalt og at de har truffet «hver eneste milepæl», men at de har fulgt ulike vekstkurver.

Superfetasjon mer vanlig blant dyr

Men er det egentlig mulig å bli befruktet mens man allerede er gravid?

Fenomenet kalles superfetasjon og er ifølge Birgitte H. Kahrs, overlege ved Senter for fostermedisin på St. Olavs hospital, svært uvanlig hos mennesker.

– Dette er kjent fra dyreverdenen, særlig hos dyr med flere livmødre. Veldig få tilfeller er beskrevet hos mennesker hvor dette har skjedd spontant, men ved noen former for fertilitetsbehandling er det en teoretisk mulighet for en spontangraviditet i tillegg, sier hun.

De eneste tilfellene hvor legene kan være 100 prosent sikker på at det dreier seg om superfetasjon, er ifølge Kahrs dersom en genetisk test viser at barna har forskjellige fedre.

– Hvis det er samme far vil de være genetisk som vanlige søsken, noe som er tilfelle hos alle toeggede tvillinger. Det er beskrevet et tilfelle i medisinsk litteratur med fire uker mellom fostrene, det vil si én menssyklus, hvor fostrene fulgte sine egne vekstkurver gjennom svangerskapet. Ved fødselen var den minste mer umoden, noe som tilsvarte cirka fire uker kortere svangerskap.

KAN SKJE: Superfetasjon er et fenomen som er mer kjent blant dyr og ifølge overlege Birgitte H. Kahrs svært uvanlig blant mennesker. FOTO: Karl Jørgen Martinsen
KAN SKJE: Superfetasjon er et fenomen som er mer kjent blant dyr og ifølge overlege Birgitte H. Kahrs svært uvanlig blant mennesker. FOTO: Karl Jørgen Martinsen Vis mer

Kan ha andre forklaringer

Det er ifølge overlegen andre og mer sannsynlige forklaringer til at noen barn blir oppdaget senere. For det første er det ganske vanlig at fostre ved flerlingsvangerskap har forskjellig størrelse.

– Det er mer en regel enn unntak at det er størrelsesforskjell hos tvillinger på ultralyd. En størrelsesforskjell på ti til 11 dager er lett å se på ultralyd og ikke uvanlig. Forskjell i vekst er en av grunnene til at tvillinger følges så tett i svangerskapet, sier hun.

Hun utelukker heller ikke at det ene barnet rett og slett kan ha blitt oversett på den første ultralydundersøkelsen.

– Hvis man først ser at det er en og så at det er to på ultralyd, er det nok størst sannsynlighet at man har oversett den ene ved den første ultralyden. Det skjer.

ULIK STØRRELSE: Det er ikke uvanlig at tvillinger har ulik størrelse. Illustrasjon: NTB Scanpix
ULIK STØRRELSE: Det er ikke uvanlig at tvillinger har ulik størrelse. Illustrasjon: NTB Scanpix Vis mer

Kan skje ved assistert befruktning

Eline Bragedatter Seljeflot er overlege ved fertilitetsseksjonen på St. Olavs hospital. Hun er enig i at det mest sannsynlig dreier seg om at det ene fosteret ble oversett på første ultralydundersøkelse.

Men man skal aldri si aldri, jeg slutter ikke å forundre meg over naturen og medisinen, sier hun.

Det er ifølge Seljeflot to hovedårsaker til at superfetasjon hos mennesker er mindre sannsynlig.

– Implantasjonsvinduet, det vil si det tidsrommet der et befruktet egg kan feste seg i livmorslimhinnen, er kun noen timer eller et lite døgn. Det befruktede egget og slimhinna må være helt synkroniserte i forhold til eggløsningen. Dersom et befruktet egg settes inn for sent i forhold til slimhinneutviklingen, vil det ikke feste seg.

– Den andre årsaken er at ved oppnådd graviditet øker hormonnivået, noe som hindrer ny eggløsning.

LITE TROLIG: Overlege Eline Bragedatter Seljeflot har mer tro på at det ene barnet kan ha blitt oversett under ultralydundersøkelsen, men utelukker ikke at det kan dreie seg om superfetasjon. FOTO: Privat
LITE TROLIG: Overlege Eline Bragedatter Seljeflot har mer tro på at det ene barnet kan ha blitt oversett under ultralydundersøkelsen, men utelukker ikke at det kan dreie seg om superfetasjon. FOTO: Privat Vis mer

Ifølge fertilitetseksperten kan det imidlertid ved assistert befruktning skje at en kvinne blir befruktet ved to ulike anledninger.

– Ved assistert befruktning settes et befruktet egg inn i livmorhulen. Når kvinnen samtidig har eggløsning og paret har samleie, kan hun i teorien bli gravid både spontant og med det egget som settes inn. Det blir da toeggede tvillinger, forklarer hun.

– Det skjer sjelden, men vi ser det likevel innimellom. Par som ikke ønsker tvillinger, og der det ikke er en klar infertilitetsårsak, frarådes derfor samleie i tidspunktet rundt eggløsning før innsett av befruktet egg.

– Stemmer det at man kan bli gravid med to forskjellige menn samtidig?

– Ja, men det forutsetter samleie med to ulike menn i tidsrommet rett før eggløsning og at man har en «dobbelteggløsning», det vil si at det løsner to egg den måneden. Det blir da toeggede tvillinger. Sædcellene kan overleve en liten uke inne i en kvinne, slik at samleiene trenger ikke være samme dag.

Superfetasjon beskrevet hos flere arter

Vibeke Rootwelt er førsteamanuensis ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin på Veterinærhøgskolen. Hun forteller at superfetasjon er et fenomen som er beskrevet hos flere arter, blant annet gris, katt, mår og fisk.

– Superfetasjon er svært sjelden, men absolutt biologisk mulig, sier hun.

– For at det skal kunne skje, må hunndyret komme i ny brunst og få ny eggløsning selv om hun er drektig. Dette er svært uvanlig fordi det vil sette den allerede eksisterende drektigheten i fare. I tillegg må sædcellene kunne passere hele livmoren og nå opp i egglederne for befruktning, noe som krever at morkake og fosterhinner ikke blokkerer fysisk.

– Hos noen arter, som hund og katt, vil dette være fysisk umulig etter implantasjonen, det vil si når fosteret fester seg til livmoren to-tre uker etter befruktning. En slik befruktning, som eventuelt skal kunne medføre en ny drektighet/superfetasjon, må da eventuelt skje før uke tre.

Blant dyr er det også fullt mulig at et hunndyr blir befruktet av forskjellige hanndyr samtidig. Det krever riktignok at det er mange egg som løsner ved eggløsning og ikke bare ett noe som er vanligst hos hest, ku og mennesker.

Superfetasjon kan føre til komplikasjoner

Gris, hund og katt er eksempler på arter der mange egg løsner ved eggløsning. En katt som allerede er befruktet, kan komme i løpetid og parre seg med en annen hann før fosteret har satt seg fast i livmoren.

Superfetasjon kan riktignok føre til ekstra komplikasjoner, både under drektighet og fødsel.

– Det er nemlig svært sjelden at kun noen fostre fødes – og ikke alle. Når først veene starter, er det naturlig at «alt/alle» blir presset ut. Ved ny paring i en allerede eksisterende drektighet, risikerer dyret å få bakterier inn i livmoren, hvilket kan gi infeksjon og dermed resorbsjon, abort eller dødfødsel.

– Fostrene som allerede har slått seg ned i livmoren, har dessuten fordelt seg utover med en rimelig «plass» med tanke på god ernæring fra moren. Ved en ny drektighet «utenpå» dette, vil det bli trangere om plassen og kanskje konkurranse om nok ernæring i drektigheten, forklarer hun.

Vanskelig å bevise

Rootwelt peker på at superfetasjon blant dyr kan, i likhet med hos mennesker, være veldig vanskelig å bevise.

– Noen ganger kan avkom utvikle seg ulikt. Det kan være at et embryo stopper opp i utviklingen på grunn av forhold i livmoren som gjør at det ikke får den næringen det trenger. Det kan også skje at et embryo har en sykdom som gjør at det utvikles langsommere.

– Hos enkelte dyr, for eksempel mår og mink, kan utviklingen stoppe opp med vilje. Dette skjer for å unngå at avkommet skal bli født på en tid av året hvor det risikerer å fryse i hjel eller ikke vil finne nok mat.

– Når det fødes avkom av ulik størrelse, tror jeg det som regel dreier seg om andre årsaker enn superfetasjon. Men det er jo nettopp det som gjør biologien så spennende, alt mulig sprøtt kan skje – ingen er like.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer