Alt var nøye planlagt for å prøve å lage et kjærlighetsbarn. Vi levde sundt i tiden før vi prøvde og unngikk all slags alkohol. Følte vi hadde de beste forutsetninger for å kunne få det til, men usikkerheten lå der - man vet jo aldri. Et døgn i juli leide vi et nedlagt fyr. Mens vinden ulte rundt veggene, lydene var mange og ukjente, lå jeg i soveposen og følte noen kjente smerter i buken. Jeg fortalte mannen min at: "Jeg kjenner jeg har eggløsning".

Vi hadde en flott og spesiell stund sammen og var spente begge to på hva som kanskje skjedde i kroppen min akkurat nå. Dette var første gangen vi prøvde. Tiden gikk og jeg følte etter hvert at jeg måtte være gravid. Tok en graviditetstest da jeg mente at menstruasjonen burde ha kommet og ble enormt skuffet da den viste negativt.

Mannen min tok det lettere enn meg: "Vi får det nok til neste gang". Dette var på en lørdag. Menstruasjonen hadde fortsatt ikke kommet på mandag, og da kjøpte vi en ny test. Dagen var veldig hektisk. Vi rakk ikke reise til et egnet sted for å ta testen fordi vi hadde en avtale som vi knapt kom til å rekke. Begge var oppsatt på å få et svar og det endte med at vi parkerte bilen i veikanten, tok med hunden vår ut av bilen, løp innover en sti i skogen til vi fant en plass vi kunne se bilene som raste forbi, men de kunne ikke få øye på oss. Mannen min pakket ut testen mens jeg gjorde meg klar til å tisse. Han fant en liten stein som var rett nok til å legge testen ned på etter at jeg hadde urinert. Måtte ikke så veldig på do, men fikk ut en liten skvett. Jeg turde ikke håpe på noe, var bare ganske likeglad - for ikke å bli like skuffet igjen, men mannen min satt og fulgte nøye med. "Det kommer en strek!" utbrøt han etter bare få sekunder. Nei det er ikke sant tenkte jeg. Han kan jo ikke se det ennå. Jeg gikk bort til han og kikket. Følelsen jeg fikk var helt utrolig. Jeg følte meg så lettet, takknemlig, fornøyd og ydmyk av dette som holdt på å skje med oss. Tenk - vi skulle bli en riktig familie. Det var godt å stå å holde rundt hverandre å kjenne lykken som spredte seg i kroppen. Tårene og kjærligheten lå i øynene våre. Tusen takk!