FØDSELSPSYKOSE: Etter fødselen ble Grethe lagt inn på psykiatrisk avdeling.  Foto: Jette Nielsen
FØDSELSPSYKOSE: Etter fødselen ble Grethe lagt inn på psykiatrisk avdeling. Foto: Jette Nielsen Vis mer

Fødselspsykose

Grethe ble rammet av en fødselspsykose

I stedet for å ha omsorg for sønnen sin, ble hun sperret inne og lagt i belteseng da vrangforestillingene tok overhånd.

Omtrent én av 1000 kvinner som føder, vil oppleve en fødselspsykose. Denne psykosen innebærer at det foreligger en realitetsbrist.

– Dette fører til sviktende dømmekraft, feiltolkning av sosiale signaler og sviktende kontaktevne. Psykosen vil vanligvis arte seg som ukritisk oppstemthet og høyenergisk atferd, eller som dyp depresjon, sier Ulrik Malt, overlege ved Avdeling for forskning og undervisning ved Oslo Universitetssykehus, og professor i psykiatri og psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Hvert år vil omtrent 60 norske kvinner rammes av en fødselspsykose

Bekymret seg mye for barnet

Sommeren 2011 var danske Grethe K. Nielsen (33) gravid. Hun var sunn og rask under hele graviditeten, og gikk på graviditetsyoga én gang i uken på et yogasenter i København.

Hun fikk høre flere graviditetshistorier fra omgangskretsen, hvor det hadde oppstått alvorlige komplikasjoner eller hvor ultralydundersøkelser ikke hadde fanget opp at det var noe galt. Hun fikk høre om premature barn, fødsler som endte med et dødt barn og barn født med hjertefeil som døde kort tid etter.

– Jeg var bekymret for alt dette, og fryktet å miste barnet mitt, eller at noe skulle gå galt. Jeg gikk alene med disse tankene og følelsene, mest fordi det kun var fokus på min og barnets fysiske helse ved diverse undersøkelser.

LES OGSÅ: Tegn på at fødselen begynner

Sov ikke på fem og et halvt døgn

Grethe har gjennom barndommen følt seg utenfor. I 8. klasse slet hun med ensomhet og selvmordstanker på grunn av mobbing og utfrysning på skolen. Hun var også arbeidsløs under graviditeten, en situasjon som stresset henne. 

Alle tanker og bekymringer ble en sterk cocktail for Grethe etter fødselen. Selve fødselen ble lang, med veer i 22 timer. 

– Frykten for å miste sønnen min holdt meg våken etter fødselen. Jeg hadde lært på yogasenteret at det var normalt å ikke få sove etter fødselen, så jeg snakket ikke om det til noen, før jeg hadde vært våken sammenhengende i fem og et halvt døgn.

Grethes følelser svingte fra kraftig gråt til masse energi. Hun hadde tusen tanker i hodet på én gang, og måtte få sovemedisiner for endelig å falle til ro. 

– Sovemedisinen hjalp på søvnen, men tankespinnet ble forsterket i hodet mitt, og noen ganger forestilte jeg meg at ting hang sammen på en helt annen måte enn de gjorde i virkeligheten. 

LES OGSÅ: Flere tusen menn får fødselsdepresjoner

Ble lagt inn på lukket psykiatrisk avdeling

En uke etter fødselen ble Grethe lagt inn på lukket psykiatrisk avdeling, og fikk behandling i form av beroligende og antipsykotiske medisiner. 

– Jeg tror at den overveldende samtalen i forkant av innleggelsen, med masse spørsmål som jeg svarte raskt og detaljert på, samt det faktum at jeg var låst inne, forverret tilstanden min. Eller så ga jeg mer slipp på meg selv, fordi jeg var i omgivelser hvor man ikke lenger skulle være normal.

Da Grethe ble innlagt tok hennes daværende mann med seg sønnen og flyttet hjem. Hun fikk se dem et kvarter av gangen et par ganger i uken i starten av oppholdet. 

Psykosen tok kontroll over livet

Grethe var mye alene, og gled lengre og lengre inn i vrangforestillinger om at hele situasjonen var et virkelighetsnært skuespill tilrettelagt for henne. 

– Jeg var overbevist om at jeg skulle løse en rekke oppgaver, som å være på speiderleir eller på skattejakt, og hvor jeg skulle gjenoppleve og bearbeide vanskelige perioder og opplevelser fra livet mitt. I psykosen ga alt mening. Selv hver minste lille ting var tegn og symboler på noe som hadde med meg å gjøre. 

Grethe var overbevist om at avisene var spesielt skrevet til henne. Liljer på bilder i oppholdsrommene bekreftet at hun var på en speiderleir. Personalet var speidere, og det var hennes egen tropp som hadde planlagt denne speiderleiren. 

– Jeg opplevde at hele verden var med meg. Senere har jeg sett at psykoser har blitt beskrevet som om man drømmer i våken tilstand, og det er nok det nærmeste jeg kommer en god beskrivelse. 

LES OGSÅ: Fødselsdepresjon: Tegnene du bør kjenne til

Ble bundet fast i sengen

Etter hvert eskalerte tankene til Grethe, og snudde seg i en negativ retning. Personalet ville ikke imøtekomme uroen hennes, så hun bestemte seg for at hun ville dra hjem.

– Personalet slepte meg inn på rommet mitt og ga meg beroligende. Da de kikket innom meg senere på natten, slo jeg dem, og da la de meg i belter.

Grethe beskriver det å bli lagt i belter som sitt absolutte lavpunkt. Hun lå fastspent i fire-fem dager.

– Tilstanden min ble nok forverret av å være lagt i belter, i tillegg til at jeg var våken i to-tre døgn før de fikk meg til å falle til ro. På det tidspunktet blacket jeg ut. 

Hadde vanskeligheter med å tilpasse seg

Etter en måned på lukket avdeling begynte Grethe å vise fremgang, men hun hadde fortsatt problemer med å skille mellom virkelighet og de psykotiske tankene. Denne usikkerheten vedvarte enge.

– Jeg ble flyttet til åpen psykiatrisk avdeling, og begynte å være kreativ. Jeg klarte ikke lenger å lese, hukommelsen var dårlig, og jeg klarte ikke å konsentrere meg i særlig lang tid. Jeg prøvde derfor å styrke de kognitive ferdighetene mine. 

Etter to måneder på åpen avdeling ble Grethe utskrevet. Hun var overmedisinert på to forskjellige antipsykotiske medisiner, i tillegg til stemningsstabiliserende medisiner. 

Medisinene førte til at Grethe nesten ikke hadde noe ansiktsmimikk, og var så trøtt at hun sov 12 timer i døgnet. Psykosen og mange våkne døgn ga kraftig utslag på Grethes kognitive evner, derfor hadde hun vanskeligheter med å tilpasse seg sosialt.

– Det var veldig vanskelig å komme hjem til min daværende mann og sønn. Jeg husket ikke hvor mye melk sønnen min skulle ha. Jeg måtte hvile om jeg var sammen med ham eller andre i en halvtime, og jeg kranglet mye med mannen min.

LES OGSÅ: Fødselsdepresjon: Stine Marie skjulte for alle hvordan hun egentlig hadde det

Jobbet hardt for å komme seg tilbake

Halvannet år etter fødselen ble Grethe og mannen separert, og senere skilt. Hun kjempet for å ta livet tilbake igjen. Skjønnlitteratur var til god hjelp, i tillegg til kreativ utfoldelse og fysisk aktivitet.

– Jeg gikk til en psykolog og en psykiater som gradvis hjalp meg til å trappe ned på medisinene. Tankene og følelsene mine kom tilbake – medisinene hadde lagt et lokk på følelsesspekteret mitt, jeg hadde ikke grått på flere år.

I 2012 foreslo psykologen til Grethe at hun kunne bli frivillig i Outsideren, et online brukerblad om psykiatri. Dette ga henne mulighet til å drøfte forholdene i psykiatrien, i tillegg til å skrive om egne erfaringer. Dette arbeidet har vært svært viktig for fremgangen hennes.

Sønnen var den største drivkraften

Grethe fikk etter hvert støtte til å være sammen med sønnen sin. Hun så ham to-tre ganger i uken i maks to timer.

– I starten av 2014 fikk jeg ha ham alene i en uke, og siden den gang har jeg hatt ham fast i fire dager hver 14. dag, og innimellom på ferier.

Det har vært en lang og seig kamp – takket være gode venner, familie og behandlere, har hun kommet seg opp på beina igjen. Hun har også fått seg en ny kjæreste.

– Min sønn har vært min absolutt største drivkraft for å få det bra igjen, for jeg ville ikke at han skulle ha en syk mor. Han har det også bra i dag, og er en glad, klok, snakkesalig og fantasifull gutt. Jeg nyter tiden vi har sammen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: