– Jeg lurer på hvorfor noen alltid må si sin mening om andres valg av babynavn, sier firebarnsmor Ida Vinstad (32).
I likhet med andre vordende foreldre har hun og samboer Robert (40) tenkt mye på hvilke navn de skulle gi barna sine.
Med de to første gikk det derfor rimelig greit; deres eldste datter Elida Marie (7) ble oppkalt etter Idas oldemor, mens Isak (5) har fått navn etter Roberts bestefar. Med tredjemann var beslutningen litt vanskeligere, men etter mange diskusjoner fikk han til slutt navnet Ludvig.
Men da de i fjor oppdaget at de ventet nok en lillebror – startet familien det Ida beskriver som en noe desperat jakt for å finne det perfekte guttenavnet.
– Isak mente at den nye lillebroren måtte hete Rune etter favoritten i barnehagen, mens Elida syntes han kunne hete Markus eller Martinus. Robert har alltid sagt at om han fikk ei jente til, så skulle hun hete Penny Lain. Du kan si at jeg ble ganske lettet da vi fant ut at det var enda en gutt i magen, ler Ida.
LES OGSÅ: Kjønnsnøytrale navn - en ny navnetrend?
Fikk ikke den responsen de forventet
Paret var imidlertid enige om at den nye sønnen måtte få et gammelt navn som stod i stil med søsknene og Ida søkte etter navn i gamle navnelister helt tilbake til 1700-tallet.
– Til slutt kom jeg over navnet Sofus som fylte alle kriteriene våre. Du vet den følelsen av å endelig ha kommet i mål etter en strabasiøs treningsøkt? Vel så lettet var jeg og det føltes så riktig, sier Ida.
Lykkelige over at de nok en gang hadde kommet i mål med navnejakten, fortalte de om navnet til venner og familie.
– Det var først da jeg forstod at ikke alle syntes navnet var like fantastisk som oss, forteller Ida.
– Og etter å ha fått en del reaksjoner kjente jeg på at jeg begynte å grue meg litt til å fortelle navnet. Men etter hvert ble jeg bare mer og mer irritert over folks frekkhet.
Det som overrasket henne aller mest, var hvor lav terskel enkelte hadde for å kommentere navnevalget og komme med «velmenende» forslag til bedre navn.
– En spurte hva vi skulle kalle sønnen vår og svarte; «Hæ?! Det er jo et hundenavn? Du kan ikke ha det navnet på en baby!».
– Jeg fikk også spørsmål om vi virkelig skulle kalle gutten vår Sofus og om vi ikke bare tullet. Mens en annen sa «Eeeeh, er dere sikker? Du vil ikke vurdere Tarjei da? Det er jo så mye finere!».
– Jeg forventet reaksjon fra den eldre garde, men jeg forventet ikke at folk skulle si at det var et hundenavn og at vi ikke kunne la gutten vår hete det. Jeg ble sjokkert og fornærmet, og svarte tydelig at andres meninger ikke var oppe til vurdering, forteller Ida.
LES OGSÅ: Camilla angret på navnet hun hadde gitt datteren
– Tenk deg om før du kommenterer!
Hun skulle ønske folk kunne tenke seg om før de kommer med sin mening, uten å ha blitt spurt om den.
– Jeg vet om mange som har byttet navn på grunn av andres meninger og de angrer. Hva får noen til å tro at deres smak er bedre enn foreldrene til barnets? Så sant man ikke kaller barnet sitt skjemmende ord, så tenker jeg at et barn fint lever med sitt navn. Det blir jo en identitet.
Ida tror det kan være lurt å vente med å dele navnet med andre før barnet er født.
– Spesielt dersom du blir så såret at det går ut over nattesøvnen. Men om dere er sikre så kjemp for retten til å ta valget, om du så må bli kvass og tydelig på at det ikke er andres valg men ditt, sier hun.
– Og oppfordringen til bedreviterne er at du bør vokte deg vel før du kommenterer, for du kan såre mer enn du forstår. Du velger navn til dine barn, jeg til mine.
– Det fine er at vi i ettertid ser at Sofus ikke kunne hett noe annet, smiler hun.
LES OGSÅ: Disse svenske navnene spås å bli populære i Norge
Har sammenheng med navnemotene
Navnestatistiker i Statistisk sentralbyrå, Jørgen Ouren, er enig i at det kan være lurt å tenke seg om før man kommenterer andres valg av navn – en oppfordring han retter spesielt mot besteforeldre.
– Poenget er at vi snakker om moter. Navn som var vanlige når besteforeldrene var unge, er ikke så veldig relevante i dag. Samtidig oppfatter de navnene som er relevante i dag som veldig pussige.
– Typiske kommentarer fra besteforeldre kan være at «det er det jo bare gamlinger som heter», sier han.
Et eksempel på dette er navnet Isak som er veldig populært i dag, men som for bare 40-60 år siden var et navn mange mente man «ikke kunne hete». Hvis du derimot velger et navn som Sofus, som er mer uvanlig og ikke kan klassifiseres som et typisk motenavn, må du regne med at navnet vil bli mer subjektivt vurdert av den enkelte.
– Enten liker man det eller så liker man det ikke, sier Ouren. – Men mitt ønske er at folk skal bruke mer fantasi når de navngir barna sine. Det finnes så utrolig mange fine navn, så det er ikke nødvendig at alle skal hete det samme.
Vanskelig å vite hva som er «in» uten navnestatistikken
En årsak til at vi i stor grad ender opp med å velge de samme navnene på barna våre, er ifølge Ouren at det er vanskelig for foreldre å vite hvilke navn som er «in» når man ligger på fødestuen. (Psst: har du testet vår navnerullett?)
– Det er først når du begynner på skolen og opplever at det er mange som heter det samme som deg, at du oppdager hvor vanlig navnet ditt er. Men det er her navnestatistikken vår kommer inn, da den allerede på fødestuen kan gi foreldre en indikasjon på hvilke navn som er mye brukt, sier han.
Ifølge Ouren kan en navnetrend riktignok vare ganske lenge. – Det tar kanskje 120 år fra et navn er på topp til det kommer igjen, men samtidig som det er lenge borte er det også lenge til stede. Men det varierer fra navn til navn, mens et navn kan være populært i tretti år kan et annet komme og gå fryktelig fort.
