REVNET UNDER SIN ANDRE FØDSEL: «Hanne» revnet bak i lukkemuskelen, og gikk med plager i to år før hun fikk hjelp. FOTO: NTB Scanpix
REVNET UNDER SIN ANDRE FØDSEL: «Hanne» revnet bak i lukkemuskelen, og gikk med plager i to år før hun fikk hjelp. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Revne under fødselen

«Hanne» (43) revnet under fødselen

- Jeg kan være åpen om mye, men akkurat dette, det blir for intimt. Det er så ufattelig kjipt.

Tobarnsmoren «Hanne» (43) (som ønsker å være anonym) er ikke en av de heldige som kan fortelle om ukompliserte fødsler. Førstemann måtte forløses med tang, og andre fødsel ble enda tøffere.

– Jeg fikk spinalbedøvelse istedenfor epidural, og bedøvelsen gikk ut akkurat i utdrivningsfasen. Jeg fikk panikk, og var ikke særlig samarbeidsvillig på det tidspunktet. Plutselig gikk alt veldig fort, og jordmor prøvde å klippe for å skape mer plass, men så revnet det bak i lukkemuskelen.

Hanne fikk beskjed om revneskaden umiddelbart etter fødselen. Hun satt med sin nyfødte datter i en times tid, før hun ble sendt ned på operasjonsbordet for å sy.

– Jeg var full av hormoner, og alt var bare kaos. Jeg husker at jordmor var veldig lei seg, men jeg skjønte ikke omfanget av skaden på dette tidspunktet.

Alt så tilsynelatende greit ut etter operasjonen, og Hanne ble etter hvert sendt hjem uten særlige restriksjoner, og med begrenset mengde smertestillende.

– Jeg merket at jeg ikke hadde den funksjonen jeg skulle ha hatt, men det er så utrolig tabu å snakke om slike ting. Jeg ville ikke snakke om det med noen, og prøvde nok å overse problemene litt. Jeg hadde en nyfødt baby og en toåring i huset, så det var nok å holde styr på.

LES OGSÅ: Fremfall av blære: Etter Kristinas andre fødsel, hang blæren ut av skjeden hennes

Ble operert for andre gang

Alle har to lukkemuskler i endetarmen. Hos Hanne var den øverste ikke-viljestyrte lukkemuskel i orden, men den andre, viljestyrte lukkemuskelen, var avrevet. Da hun skulle på rutinekontroll hos fastlegen spurte hun om alt fungerte slik det skulle – først da fortalte Hanne at det ikke gjorde det. Da hadde det gått omtrent to år.

– Fastlegen reagerte raskt, og henviste meg til undersøkelse hos spesialist. Etter denne undersøkelsen, ble jeg operert på nytt. Legen som tok meg imot var helt fantastisk – hun sa at slike skader er forferdelige, men at de skulle gjøre alt de kunne for å hjelpe meg.

Hannes andre operasjon var noe helt annet enn den første – hun ble også sykemeldt, og kunne ta hensyn til seg selv, og passe på at operasjonssåret grodde ordentlig. Hun ble også anbefalt å starte med fysioterapi, noe som ble en spesiell opplevelse.

– Det er noe av det mest psykisk krevende jeg har vært med på. Jeg skulle gjøre forskjellige bekkenbunnsøvelser, mens terapeuten veiledet og så til at jeg gjorde det riktig. Til å hjelpe meg hadde jeg en slags måleprobe i skjeden, som viste hvor hardt og lenge knipeøvelsene varte. Det var veldig grenseoverskridende for meg. Om man synes en gynekologundersøkelse er kjip, kan man gange dette med tusen!

LES OGSÅ: Er du redd for å revne under fødsel?

– Jeg har nok vært veldig heldig

Den litt spesielle behandlingen hos fysioterapeut ga heldigvis resultater. Etter omtrent et halvt år hadde Hanne bedre funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen enn andre på sin alder. Hun har ingen fysiske begrensninger – om hun vil hoppe på trampolinen med barna sine, kan hun fint gjøre det.

– Jeg har nok vært veldig heldig. Man tar det for gitt – jeg vet at det er mange som sliter mye mer, og aldri blir helt bra. Men jeg var svært nøye med å følge opp rådene jeg fikk både fra spesialisten og fra terapeuten. Jeg tror opptreningen jeg fikk hos fysioterapeuten har vært essensiell for at jeg skulle få tilbake normal funksjon. Vanligvis er jeg ikke så veldig flink til å trene, men dette regimet fulgte jeg opp på en god måte.

Først nå i ettertid klarer Hanne å se omfanget av skaden. Det påvirket naturligvis sexlivet, og hun måtte alltid ha kontroll over hvor nærmeste toalett var; om hun måtte på do, var det nødt til å skje umiddelbart. Og det var svært få som fikk vite om problematikken.

– Jeg kan være åpen om mye, men akkurat dette, det blir for intimt. Det er så ufattelig kjipt. Samtidig synes jeg at det er kjempeviktig at det blir snakket om – det er nok mange som går rundt med lekkasjer og kanskje tar for gitt at det faktisk er mulig å få hjelp, sier Hanne.

Les også: Dette bør du vite om sex etter fødselen

Totalruptur er sjelden

I forbindelse med fødsel, er rifter i underlivet vanlig. Som oftest er det snakk om skader som enkelt sys sammen ved skjedeåpningen, men noen ganger kan det oppstå mer alvorlige skader, hvor musklene rundt endetarmsåpningen revner helt eller delvis idet barnets hode kommer ut.

– Alvorlige rifter er heldigvis sjelden. Det er cirka en halv til én prosent som rammes hvert år, et tall som har sunket de siste årene, da jordmødre har begynt å ta i bruk metoder som støtter mellomkjøttet slik at babyens hode kommer ut mer kontrollert. Dette minsker risikoen for at musklene i bekkenbunnen revner, sier Matilde Risopatron Berg, lege og PhD-stipendiat ved krurgisk avdeling, Hamar sykehus.

FÆRRE REVNER UNDER FØDSEL: Alvorlige rifter er sjelden, da jordmødre har blitt flinkere til å ta i bruk metoder som minsker risikoen for slike skader. FOTO: NTB Scanpix
FÆRRE REVNER UNDER FØDSEL: Alvorlige rifter er sjelden, da jordmødre har blitt flinkere til å ta i bruk metoder som minsker risikoen for slike skader. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Blant de som får skader på lukkemuskulaturen i forbindelse med fødsel, opplever mange å miste all kontroll på avføring og luft. De kan lekke avføring flere ganger daglig, og bli helt avhengige av å ha et toalett og skiftetøy tilgjengelig hele tiden. Luftlekkasje blir også et sjenerende problem, og mange isolerer seg fra å treffe andre. Imidlertid er det også noen kvinner som går med slike skader i 15-20 år, men som ikke får lekkasjeproblemer før de kommer i overgangsalderen.

– Enkelte kvinner får så store skader at de bare har ett hull – det er vidt åpent. Andre kan ha revnet deler av lukkemuskelen lenger inn i kroppen, selv om huden over ikke ble så skadet. Det er ikke alltid like lett å oppdage slike skader rett etter fødselen, så alle som opplever å lekke avføring og luft etter en fødsel, bør søke hjelp hos lege for å finne ut av årsaken, sier Berg.

Hvor store plager man får, er altså individuelt. Noen mister all kontroll og klarer ikke å holde på noe, mens andre merker at de ikke klarer å holde seg like lenge som tidligere, når de må på toalettet. Mange vil ha behov for to operasjoner.

– I underkant av halvparten som blir operert etter fødsel, er såpass plaget at de må operere på nytt. Det går som regel bedre etter andre operasjon, men ikke alltid. Hvis man får infeksjon i såret eller blir kvalm og kaster opp etter narkosen, hender det at operasjonssåret sprekker opp, og da blir ikke virkningen av operasjonen slik den skulle.

Alternativer til operasjon

Noen av de som opereres, men ikke blir helt bra igjen, kan ha en nerveskade. Disse kan få tilbud om sakralnervemodulering – en pacemaker som stimulerer nervene i bekkenmuskulaturen og tarmveggen.

– Det har også kommet en helt ny behandlingsmetode, for de som ikke blir bra etter andre operasjon. Dette kalles Sphinkeeper, hvor man setter inn svamplegemer som blåser seg opp og gjør at endetarmsåpningen blir tettere – det blir en slags kunstig lukkemuskel, sier Berg.

Problemet med denne pasientgruppen er at ikke alle vet at plagene skyldes en fødselsskade. Noen tror at det skal være slik etter en fødsel, og kunnskapen blant leger er variabel, ifølge Berg.

– Dersom man har løs mage kan det være lett å skylde på cøliaki eller melkeintoleranse, og noen får høre at det er psykiske plager som fører til slike uhell. De som ikke blir tatt på alvor, vil ofte tenke at det ikke går an å gjøre noe med det, så de fortsetter å leve med det i stillhet.

LES OGSÅ: Ikke hør på skrekkhistoriene om setefødsel!

– For mange blir det tøft psykisk

Mange synes at det er flaut, og holder seg heller hjemme enn å gå ut blant folk – de isolerer seg, i redsel for at det skal skje et uhell. For mange går det også utover samlivet, også etter operasjon.

– For mange blir det tøft psykisk. Noen lekker og kjenner ikke at de bæsjer på seg, noe som ofte tar knekken på sexlivet. Etter operasjon kan det være tøft å komme i gang igjen – det er vanlig å bli anspent i redsel for at såret skal sprekke opp, selv om det ikke kommer til å skje om det har gått lang tid, og såret har grodd ordentlig. Men for noen kan det være veldig ubehagelig.

Berg forklarer at mange blir helt fine igjen etter andre operasjon, og at sexlivet går tilbake til normalen, men noen får vedvarende plager. Og det er få som åpner seg opp om nettopp denne problematikken.

– De fleste snakker om problemer med amming og såre bryster, men ingen snakker om at de revnet og sliter med å holde på luft eller avføring. Man føler at man har mistet kontroll over kroppen sin. Dette fører til at mange føler seg veldig alene. Har man slike problemer, bør man absolutt ikke vente med å søke hjelp.

LES OGSÅ: Sigrid Bonde Tusvik etter fødselen: - Jeg måtte rett og slett få laget et helt nytt rumpehull​

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: