Søvn er en stor stressfaktor i mange småbarnsforeldres liv og hos noen blir det så ille at de utvikler en slags angstreaksjon.
Hanne Tøndel (40) og ektemannen Peter (42) er foreldre til lille Emma (2), som helt fra fødselen av har sovet mindre enn gjennomsnittet. Ifølge Helsenorge sover nyfødte mellom 16 og 20 timer i løpet av et døgn, en kunnskap Hanne sier hun i ettertid egentlig er glad for at hun ikke hadde.
– Hadde jeg visst det, hadde jeg fått panikk! Emma sov maks 12 timer og selv om hun sov greit om natten, sov hun aldri lengre enn 35 minutter om gangen på dagtid. Hun nektet også å sove i barnevognen, så på dagtid sov hun kun i bæreselen utendørs, sier hun.
– Under graviditeten var jeg så bekymret for hvordan jeg skulle komme i form igjen etter fødselen, men det viste seg å ikke bli noe problem. Hver dag måtte jeg jo ut å gå med datteren min i bæreselen, jeg kunne gå opp mot 30 000 skritt på en dag. Det ble en slags tvangstrening, smiler hun.
Mirijam hadde kronisk søvnmangel - ble hentet av ambulanse
Hadde hukommelsesproblemer
Da datteren var rundt seks måneder gammel endret søvnen seg. Emma begynte å sove litt lengre på dagtid, men nå gikk det helt galt om nettene og hun kunne våkne hvert 45. minutt.
Situasjonen ble ikke bedre av at Hanne og Peter av ulike årsaker ikke lenger kunne være i foreldrepermisjon. Hanne jobber i oljebransjen og da datteren ble født var familien bosatt i Danmark. Her er det ikke like uvanlig at begge foreldre går tilbake til arbeid før barnet har fylt ett år, fra seks måneder finnes det derfor tilbud om vuggestue eller dagpleie.
– Når jeg tenker tilbake, kan jeg nesten ikke huske denne tiden, det er som et stort svart hull. Jeg måtte opp mellom 10 og 20 ganger hver eneste natt, før hun våknet klokka fem og var klar for å starte dagen. Fordi jeg jobbet fulltid, fikk jeg aldri tatt igjen søvnen på dagtid.
– Det verste var at jeg begynte å få hukommelsesproblemer. Når jeg snakket med noen, kunne jeg plutselig glemme ord, jeg var helt zombie. Vanligvis er jeg en person med mye energi, som sier ifra om det trengs, nå var jeg spak som et lam og veldig sliten. Jeg var en skygge av meg selv, sier Hanne.
Hatet babycallen
På det verste dreide alt i livet seg om å få nok søvn, Hanne hadde ikke lyst til å gjøre noe annet enn å sove. Etter hvert begynte hun også å hate babycallen.
– Jeg hadde «babycall-angst». Man skulle kanskje tro at man blir mer avslappet etter at man har slått den på, men det var da jeg var mest ukomfortabel. Tankene spant rundt i hodet mitt. Når våkner hun? Hvordan våkner hun? Vil det være hyl og skrik? Må hun ha sutten?
– Hvis vi ikke hadde gjester, gikk jeg heller å la meg. Jeg maktet ikke se på den og hadde vondt i magen av den. Babycallen ble symbolet på alt som ikke fungerte, på alle mine problemer, og jeg har fortsatt et anstrengt forhold til den.
Foreldre mister 44 dager med søvn det første året
Kontaktet søvncoach
Foreldrene var i løpende kontakt med helsestasjonen i Danmark, og tilbakemeldingene de fikk var at Emma burde legges på eget rom og lære seg å finne ut av søvnen selv.
– Det er ikke min stil, men vi prøvde allikevel å legge henne på eget rom. Det tok ikke lang tid før jeg flyttet etter, da det å skulle løpe frem og tilbake hele natten ikke fungerte. Da Emma var 14 måneder gammel rådet en i barselgruppen min meg om å kontakte en søvncoach. Hun så at jeg var veldig stresset og tipset meg om hva jeg kunne gjøre for å få ro på nervesystemet. Hun mente søvnstresset og babycall-angsten smittet over på Emma.
– Når Emma våknet før jeg hadde lagt meg, skulle jeg blant annet gå rolig til rommet hennes, ikke løpe slik jeg vanligvis gjorde, og før jeg gikk inn til henne skulle jeg stoppe opp og trekke pusten to ganger.
– Det lyder veldig banalt og jeg vet ikke om det bare var flaks med timingen fordi Emma hadde blitt større, men av en eller annen grunn ble det bedre etter dette. Jeg tror også det hjalp at en fagperson lyttet til det jeg hadde å si og forstod, i stedet for å bare si at jeg måtte la henne gråte.
Velger å samsove
I dag sover Emma mye bedre. Hun kan fortsatt våkne et par ganger i løpet av natten, men fordi Hanne har valgt å samsove med datteren på en madrass på gulvet, er hun raskt på plass for å gi smokk eller roe henne.
– Jeg kjenner at baby call-angsten fortsatt sitter i, så jeg vil helst være der når hun våkner slik at jeg kan ta tak i det med en gang. Før jeg ble mor hadde jeg en del forutbestemte oppfatninger. Jeg tenkte at barnet skulle sove på eget rom og at vi bare skulle bruke barnevogn.
– Men en ting er å tro, en annen ting er å gjøre det. Ting ble ikke slik jeg trodde i det hele tatt. Når man står midt oppe i situasjonen, vil man bare gjøre det som funker. Hun var en baby som trengte mye kroppskontakt og hun er fortsatt slik. Jeg kunne bare stå der med den fine barnevogna og design-sengen, og synes at hun skulle sove der - det syntes ikke hun!
- Barna skal få sove med oss så lenge de ønsker
Be om hjelp!
At småbarnsforeldre kjenner på denne typen angst eller stress, er ifølge psykolog Charlotte Mjelde slett ikke uvanlig. Mangel på søvn kan nemlig både påvirke den psykiske helsen, konsentrasjonsevnen og energinivået.
Dersom man opplever at situasjonen kjennes uhåndterbar, eller at det går ut over ens eget ve og vel, er rådet hennes at man ber om hjelp.
– Snakk med partneren din, hvis du har en, om fordelingen av ansvaret i hjemmet. Kan han eller hun ta over noe av ansvaret for barnets søvn, eller ta ansvaret for alt som har med husarbeid og familielogistikk å gjøre, slik at din viktigste oppgave blir barnet og deg selv. Finnes det besteforeldre å spørre om hjelp?
– Prøv å dele tanker og bekymringer med venner eller helsesykepleier, bare det å få støtte på at noe er vanskelig, kan være lindrende i seg selv. For å sikre deg selv nok søvn kan det være en god idé å forskyve barnets leggetid slik at din egen søvn er mer synkronisert med barnets lengste søvnperiode. Jeg ville også droppet babycallen hvis den gir mer stress enn ro, sier hun.
De fleste får nok søvn
En stor stressfaktor kan være at man tror barnet lider av søvnmangel, spesielt dersom barnet sover lite sammenlignet med de øvrige barna i barselgruppen.
Men sjansen er ifølge psykologen stor for at barnet får akkurat den søvnen det trenger, da barns søvn varierer i stor grad og ofte er uberegnelig.
– Barns søvn er ikke lineær. Søvnen svinger i takt med barnets utvikling og hva som skjer i omgivelsene. Fordi det er så dypt forankret i oss at de fleste barn har et søvnproblem som må fikses, er det lett å bli desperat når du selv mangler søvn og barnet ditt ikke sover slik du har blitt fortalt at det skal sove, sier hun.
– Min erfaring er at mange foreldre finner stor ro i å lære mer om hva som utgjør barns normale søvnmønster, bekreftelse på at de allerede gjør mye riktig, samt støtte og hjelp til å støtte barnets søvn på måter som er i tråd med hva som føles rett for foreldrene selv.
Mjelde mener at de fleste barn ikke har søvnproblemer, men at vi i stedet har for høye og unyanserte forventninger til småbarns søvn.
– Det er et kulturskapt problem og et relativt nytt fenomen som er oppstått i respons til den moderne livsstilen vi har i dag. Vi lever i et ekstremt travelt samfunn hvor det ligger en forventning om at barn skal sovne raskt og av seg selv. Men denne forventningen kolliderer med barnets biologiske søvnmønster. Og når forventningene kolliderer med virkeligheten, er det ikke rart at vi foreldre blir stresset eller engstelige, sier hun.
– Prøv heller å bli kjent med barnets trøtthetssignaler. Når gir barnet ditt tegn til deg om at hun trenger å sove? Det kan for eksempel være at barnet gjesper, gir seg i øynene eller virker utilpass. Gjør det som virker for å få barnet ditt til å sove og som gir deg mest ro. Det kan for eksempel være at du ammer barnet i søvn, eller triller og vugger barnet i søvn.
Trenger hjelp til å komme videre
I sin nye bok «Bli klokere på barnet ditt» kommer hun blant annet med flere tips om hvordan foreldre kan hjelpe barna sine med å få en trygg og god søvn.
En ting hun mener det er viktig at foreldre kjenner til, er at barns søvnsyklus er kortere enn voksnes og at de våkner derfor oftere om natten.
– Det kan være flere grunner til at barnet våkner; det er for varm, for kald, tørst, urolig eller hadde en drøm. Men ved endt søvnsyklus er det vanlig at vi våkner lett eller drifter over i en ny søvnsyklus. Som voksen kan du enkelt løse disse tingene selv og drifte over i en ny søvnsyklus, mens barnet ditt oftere trenger din støtte og hjelp til å komme seg videre i søvnen, forklarer hun.
– Noen babyer vil våkne mye oftere enn andre, og det kan variere i perioder ut ifra hvor barnet befinner seg i sin utvikling, og hva som skjer ellers i barnets liv, uten at det nødvendigvis er noe galt med barnet.
– I noen tilfeller kan hyppige oppvåkninger være et symptom på underliggende psykiske eller fysiologiske tilstander hos barnet. Hvis barnet stadig våkner grunnet smerter, kan det gi større mistanke om allergi eller matintoleranse. I så fall bør helsestasjonen eller fastlegen kontaktes, råder hun.
Kvinne (27) fødte baby på 7 kilo
