Barn ensomhet

Har barnet ditt blitt ensomt i koronatiden?

– Om vi før pandemien hadde hørt om ungdom som satt hjemme et år, uten særlig sosial kontakt, ville vi bli bekymret for deres psykisk helse.

ENSOMHET BLANT BARN: Koronapandemien har ført til at flere barn kjenner på ensomhet og utenforskap. FOTO: NTB Scanpix
ENSOMHET BLANT BARN: Koronapandemien har ført til at flere barn kjenner på ensomhet og utenforskap. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Helt siden koronapandemien nådde Norge i mars 2020, har fagfolk bekymret seg over hvordan koronatiltakene vil påvirke barn og unge.

Nå ser det ut til at bekymringene var berettiget, da det fra flere hold rapporteres om at ensomhet og utenforskap blant barn og unge øker.

For noen uker siden delte Ungdomsavsnittet ved Majorstuen politistasjon sin bekymring for situasjonen på Facebook. De fortalte om en melding de hadde fått fra engstelige venner til en ungdom som ønsket å ta sitt eget liv.

Gutten ville først ikke fortelle hvor han var, men etter noe politiarbeid fikk politiet kontakt med ham. Det viste seg at han hadde opplevd mye utenforskap og ensomhet i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Han følte seg mislykket og alene, og det var spesielt vanskelig i helgene.

Ungdomsavsnittet oppfordrer foreldre til å snakke med barna sine om utenforskap og hva de kan gjøre for å inkludere andre.

Spesielt vanskelig for ungdom

Maria Østhassel, kjent som Norges første TikTok-psykolog med kontoen @psyktdeg, sier ungdom trenger å se jevnaldrende for å føle på tilhørighet, utvikle sosial ferdigheter og selvfølelse.

– Disse årene er derfor kritiske for dem. Når staten setter begrensninger for hvor mange man kan være sammen, innebærer det en systematisk ekskludering av enkelte, som medfører økt utenforskap og ensomhet.

– I tillegg er det sannsynlig at til og med de som blir inkludert føler på mer ensomhet på grunn av redusert sosial kontakt forøvrig, både i form av skole og aktiviteter. Ensomhet er en følelse som oppstår som et resultat av et savn etter sosial kontakt, og når man blir frarøvet muligheten til normal sosial kontakt blir ensomhet et naturlig produkt av situasjonen, sier hun.

Koronarestriksjonene har vært spesielt vanskelig for mange ungdommer, mener psykolog Maria Østhassel. FOTO: Kristoffer Myhre
Koronarestriksjonene har vært spesielt vanskelig for mange ungdommer, mener psykolog Maria Østhassel. FOTO: Kristoffer Myhre Vis mer

Rammer barn ulikt

Line Indrevoll Stänicke er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg sykehus.

Hun sier koronatiltakene har truffet barn og unge på ulike måter. Barn som allerede hadde det vanskelig sosialt før pandemien, vil kanskje kjenne en lettelse fordi de nå kan være mer hjemme. Samtidig fører isoleringen til at de ikke utfordres på samme måte i hverdagen.

– Andre som strevde før pandemien kan ha hatt god støtte i strukturen på skolen og i avkobling med venner, disse kan nå ha fått det mye verre, sier hun.

– Om vi før pandemien hørte om ungdom som brått var ett år hjemme, uten særlig sosial kontakt, og som var mye på nett og aldri ute, ville vi blitt bekymret for deres psykiske helse. Nå er dette satt i gang på en hel generasjon.

Alle barn skal ha noen å leke med

Nylig oppfordret også helsedirektør Bjørn Guldvog voksne til å være oppmerksomme på at alle barn blir inkludert.

– Alle barn skal ha noen å leke med, sa han på regjeringens pressekonferanse om koronapandemien.

Ifølge helsedirektøren er det viktigere at alle barn blir inkludert, enn at man strengt forholder seg til regelen om maks fem besøkende i hjemmet.

Guldvog understreket at begrensingen om hvor mange barn og unge som kan være sammen er veiledende.

Det betyr at man godt kan invitere med den sjette ungdommen som føler seg utenfor, eller det ene barnet i nabolaget som ikke er med i samme kohort som resten av venneflokken.

Hjelp barnet med å inkludere andre

Ifølge psykologene kan du ta flere grep for at barnet ditt skal bli flinkere til å inkludere andre.

– Prøv å få barna til å føle at de selv kommer på idéen om å inkludere en person, slik at de ikke opplever at de blir tvunget til å være sammen med noen. Det kan bli uheldig for begge parter, sier Maria Østhassel.

– Hjelp barnet til å mentalisere. Det vil si å leve seg inn i andres situasjon, ved å for eksempel måtte forsøke å sette seg inn i hvordan det må føles å ikke bli inkludert. Spør deretter hva de skulle ønske at noen gjorde for dem om de hadde det sånn, og om det er noe barnet kan gjøre for andre?

Stänicke er enig i at noen barn kan trenge litt hjelp til å ta kontakt med andre. Her kan foreldre komme på banen med helt konkrete tips til hvordan de kan gå frem for å spørre andre om å bli med på noe.

– Det kan være vanskelig hvis man er redd for å bli avvist eller for eksempel har opplevd at andre ikke svarer. Følg litt med, eventuelt inviter noen foreldre dere kjenner med barn eller ungdommer i samme alder, råder hun.

Finn ut hva barnet ønsker

Dersom du opplever at barnet ditt er ensomt eller føler seg utenfor, må du ifølge psykolog Maria Østhassel aller først anerkjenne følelsen, trøste og vise forståelse.

– Prøv å finne ut av hva slags sosial kontakt barnet savner. Deretter kan du lage en plan sammen med barnet over hva dere kan gjøre for å få det bedre. Noen barn vil kanskje at foreldrene skal hjelpe dem med å komme i kontakt med noen, arrangere en aktivitet utendørs eller invitere noen hjem til dem. Og noen barn ønsker mer kvalitetstid sammen med foreldrene sine, ved å gjøre noe barnet liker å gjøre sammen, sier hun.

– Andre barn trenger bare foreldrenes støtte til å bli motivert til å selv ta kontakt med noen. I tilfeller ved utestenging, mobbing og ekskludering bør også skolen informeres, slik at skolen kan legge til rette for at barnet blir mer inkludert.

Ifølge Line Indrevoll Stänicke kan det være lurt å forsøke å gjøre noe sammen med barnet, slik at det blir lettere å dele tanker og følelser.

– Det kan for eksempel være å kjøre en tur, lage mat sammen eller andre aktiviteter. Ikke alle klarer å si hva som er vanskelig, noen ganger kan bare det å være sammen være bedre enn å stille mange spørsmål. Ensomhet eller vanskelige følelser har ikke alltid en konkret grunn, eller så vil de ikke dele fordi det er for skamfullt. Vis interesse for det de er opptatte av og der de kjenner utfordringer, råder hun.

Ved behov kan foreldre også søke hjelp og råd hos ulike helseinstanser, både helsesykepleier og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) har konsultasjonsmulighet.

– Digitale helsetjenester kan senke terskelen for kontakt og man kan få digital terapi. Men vær oppmerksom på at mens noen opplever at det er lettere med avstand, kan andre oppleve at det gjør det lettere å si at alt er ok og ikke gå inn i ting, sier Stänicke.

FORELDRE KAN HJELPE: Ifølge psykolog Line Indrevoll Stänicke bør foreldre hjelpe barna med å inkludere andre. FOTO: Privat
FORELDRE KAN HJELPE: Ifølge psykolog Line Indrevoll Stänicke bør foreldre hjelpe barna med å inkludere andre. FOTO: Privat Vis mer

Greit å lette litt på gaming-restriksjonene

Ifølge en undersøkelse utført av OsloMet har gaming blitt en viktigere del av barns sosiale liv etter koronapandemien. I tillegg til å bruke mer tid på spill under korona, har barna også brukt mer penger.

Østhassel synes det er greit at foreldrene letter litt på gaming-restriksjonene akkurat nå.

– Det er mye fin sosial kontakt og tilhørighet ved å drive med gaming. Men selv om det kan dekke noe av det sosiale behovet, så kan det ikke erstatte de fysiske møtene fullstendig på sikt. Derfor er det viktig å avklare det med ungdommen at dette gjelder for en periode, siden vi befinner oss i en spesiell tid. Men at når tiltakene letter, er det viktig å møte mennesker fysisk igjen også.

– I tillegg er det lurt å snakke med ungdommen om hva veldig mye gaming kan føre til og at det kan føre til avhengighet. Samt passe på at det ikke stjeler søvnen deres eller gjør at de dropper å bevege seg.

Line Indrevoll Stänicke peker på at digital sosial kontakt kan kompensere for noe, men at det allikevel ikke er det samme som sosial kontakt.

– Digital kommunikasjon kan være mer instrumentell, det vil si at man mister kroppsspråk, ikke-verbale signaler og relasjonell deling. Mye foregår mellom mennesker i stillhet gjennom kroppskontakt og blikk. Vi er avhengig av å uttrykke og dele våre opplevelser for å forstå oss selv og andre, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer