Å bytte klær i stedet for å kjøpe nytt, synes å være en økende trend i Norge. På Facebook finner man byttegrupper med mange tusen medlemmer og flere barnehager har også kastet seg på trenden med egne byttearrangement.

En av disse er Espira Ulvenvatnet som hvert år arrangerer en egen byttedag i barnehagen. Styrer Katharina Søreide forteller at de har valgt å legge byttedagen til begynnelsen av februar, da dette er en tid hvor mange foreldre har behov for å rydde ut det som har blitt overflødig etter jul.

– Mange sitter igjen med masse leker som plutselig ikke er så interessante lengre fordi man har fått mye nytt.

– I tillegg oppdager man gjerne at barna har vokst ifra skøyter og skiutstyr fra fjorårets sesong. Mye av dette utstyret slites jo sjelden ut og kan brukes lenge, men ikke alle har familie og venner som de kan arve fra, sier hun.

Barnehagen har også fokus på at byttedagen skal være en fin anledning for foreldrene til å bli kjent med andre. I den forbindelse setter de derfor opp en liten «kafé» med salg av kaker og kaffe, hvor inntektene går til SOS barnebyer.

– Vi får utrolig mange positive tilbakemeldinger fra foreldrene og oppmøtet er godt. Da vi startet med dette var vi litt usikre på om folk kom til å tørre å ta med seg noe fra barnehagen fordi det kanskje er lettere å gi, men vi ser at det har gått veldig greit. Terskelen er nok litt lavere på slike byttedager enn for eksempel i forhold til bytting som skjer via Facebook eller Finn. Mye fordi barna også går rundt og peker på leker og klær de har lyst på, det gjør det nok litt lettere å ta imot tingene, sier Søreide.

– På de fem årene vi har arrangert byttedag synes jeg også vi har sett et skifte. Folk forbinder ikke bytting med å ha dårlig råd, det handler mer om et ønske om å være miljøbevisste.

LES OGSÅ: Ikke alle leker bør arves. Undersøkelse viser at gamle Legoklosser kan være giftige for barn

Satte opp permanente byttestativ

I Lillehammer barnehage har de tatt dette med byttedag ett skritt lengre. Etter initiativ fra foreldrene har det blitt satt opp to byttestativer i gangen, hvor foreldre kan legge igjen leker, bøker, klær og utstyr som barnet deres ikke lengre bruker.

Her er det fritt frem for å ta med seg ting man selv har bruk for, når man måtte trenge det.

– Idéen var først å gjennomføre en byttedag, noe som vi ser blir gjort mange steder rundt om, forteller Ane Solstuen som er foreldrerepresentant i samarbeidsutvalget. – Men det ble til at vi stadig utsatte det, som travle småbarnsforeldre gjerne gjør med ting som ikke MÅ gjøres. Byttestativ slo oss derfor som en fin løsning som både var enkel nok til å få satt raskt i gang og som lett kan vedlikeholdes i årevis framover uten å kreve mye tid og innsats underveis, sier hun.

Foreløpig har stativene bare vært i bruk noen få dager, men tiltaket har allerede blitt svært godt mottatt av foreldrene i barnehagen. Solstuen tror god tilgjengelighet er viktig for at slike prosjekt skal lykkes.

– De fleste familier er jo innom barnehagen oftere enn de går forbi en innsamlingscontainer for klær. Når det er så lett å gi tingene videre, bidrar vi kanskje til at mer blir gjenbrukt i stedet for at det havner i søpla. Og kanskje alle også kan spare noen kroner som vi kan bruke på viktigere ting.

LES OGSÅ: Historien om vandre-brudekjolen som er gratis

Stor klesbyttedag for alle

Også for deg som ikke har barn i barnehage, finnes det flere muligheter til å få bytte klær. De siste årene har Naturvernforbundet gått i bresjen for å arrangere Den store klesbyttedagen. Dette er klesbyttefester som arrangeres i samarbeid med blant annet folkehøyskoler, frivillighetssentraler og Naturvernforbundets egne lokallag.

I fjor hadde de hele 80 arrangementer over hele landet og prosjektleder Janne M. Gillgren håper på enda større deltagelse når neste klesbyttedag går av stabelen lørdag 14. april.

– Interessen for byttedager er økende, vi får stadig flere arrangementer og når bredere ut for hvert eneste år. Dette er kjempebra, da man kan spare miljøet mye gjennom å bytte klær i stedet for å kjøpe nytt, sier hun.

– Tekstilproduksjon er svært belastende for miljøet da det går med store mengder vann og kjemikalier, og ofte foregår produksjonen i områder hvor det allerede er mangel på rent vann. Det brukes og mye kjemikalier i farging av klær og mange klær, spesielt barneklær, er dessuten tilsatt flere skadelige kjemikalier for å gjøre dem mer skitt- og vannavvisende. I tillegg kommer det mye utslipp av transport av varene.

Klær til 17. mai for under hundrelappen

I 2017 møtte omlag fem tusen personer opp på de 80 klesbyttefestene som ble arrangert og over 18 000 klesplagg byttet hender i løpet av dagen.

På den store klesbyttedagen er det satt en grense for hvor mange plagg du kan bytte. På forhånd kan du maks levere inn syv plagg som gir deg syv «verdikuponger» som du kan bytte i nye plagg.

Årsaken til dette er at Naturvernforbundet også ønsker å gjøre folk mer bevisste på plaggenes verdi.

– En kjempedyr vinterjakke er ikke mer verdt enn en t-skjorte når du ikke lengre har behov for den. Vi håper folk får øynene opp for at du ikke trenger å ha et fullt klesskap, det viktigste er at du har plagg med lang levelengde som du faktisk bruker. Gjennom å dele ut syv kuponger blir folk mer bevisste på hva de tar med seg hjem, i stedet for å bare fylle to poser med tilfeldige plagg, sier Gillgren.

LES OGSÅ: I denne klassen slipper foreldre å stresse med bursdagsgaver