STYGGE JULEGENSERE: Her er årets julekort fra familien Urke som har omfavnet den nye juletradisjonen med å kle seg i stygge julegensere. T.v.: Daniel, Mina (2), Camilla og Matheo (6 mnd). FOTO: Privat
STYGGE JULEGENSERE: Her er årets julekort fra familien Urke som har omfavnet den nye juletradisjonen med å kle seg i stygge julegensere. T.v.: Daniel, Mina (2), Camilla og Matheo (6 mnd). FOTO: Privat
Juletradisjoner:

Har du adoptert noen av disse nye juletradisjonene?

Stygge julegensere, morsomme julekort og glorete utebelysning - vi nordmenn er ikke redde for å adoptere nye juletradisjoner, så fremst de gir oss den berømmelige julestemningen.

Selv om vi nordmenn elsker å holde på gamle juletradisjoner, velger mange av oss å innføre nye.

For noen blir det liksom ikke helt jul før de har fått hørt Penthouse Playboys eller Sissel Kyrkjebø synge julen inn, mens det for andre har blitt en skikk å lage morsomme julekort.

Camilla Urke (28) og ektemannen Daniel (32) har begge omfavnet den nye tradisjonen om å kle seg i stygge julegensere.

Dette er en tradisjon som ifølge Time for alvor ble populær i 2001 - muligens inspirert av filmer som Bridget Jones Dagbok, hvor karakteren Mark Darcy i et juleselskap har på seg en pinlig stygg julegenser som han har fått av moren sin.

Camilla, som beskriver seg selv som «over gjennomsnittet glad i jul», forteller at det hele startet litt tilfeldig for fem år siden da de fikk hunden sin Kompis rett før jul.

Ekteparet var enige om at de ønsket å ta et julekort sammen med hunden, men Camilla medgir at det måtte litt overtalelse til for å få Daniel til å stille opp i julegenser.

– Han var ikke like gira som meg, men jeg fikk ham med på bilde med en i mine øyne «halvveis julete genser». Vi postet bildet på Facebook før jul og fikk stor respons fra venner og familie. Dette syntes vi var så gøy at året etterpå, da jeg var gravid med datteren vår Mina, måtte Daniel få seg en mer julete genser og vi tok nytt bilde.

– Året etter ønsket vi selvsagt å vise fram Mina og med det var det blitt en tradisjon!

FJORÅRETS JULEKORT: - Vi kommer nok til å fortsette å ta julegenserbilde inntil barna ikke vil være med mer og da skal de selvsagt få slippe, sier Camilla. FOTO: Privat
FJORÅRETS JULEKORT: - Vi kommer nok til å fortsette å ta julegenserbilde inntil barna ikke vil være med mer og da skal de selvsagt få slippe, sier Camilla. FOTO: Privat Vis mer

Camilla, som deler interiør- og juleinspirasjon på Instagram under navnet @urkis, synes det er morsomt at tradisjonen med julegensere synes å ha kommet for å bli i Norge.

– Et vennepar av oss har hatt julegenserfest som er veldig gøy. Der er det om å gjøre å ta den helt ut, gjerne med blinkende lys, julegenser og julete hodeplagg. Ellers har Daniel brukt sin julegenser på jobb i desember for å spre litt ekstra julestemning, så han har blitt påvirket av meg til å like dette, smiler hun.

Velger helst bort fintøyet for pysjamas

– Første juledag er alltid pysjamasdag hos familien min, sier Merethe Bergh (28). Helt siden hun var liten har det vært en tradisjon at minst en av pakkene under treet inneholder en fin pysjamas.

– Tradisjonen ble opprinnelig startet av moren min Jane som ønsket å skape en motvekt til alt stresset som oppstod før julaften. Etter sjonglering av jobb, handling, pynting og baking, skulle første juledag bare være en dag hvor hele familien er sammen og koser oss, sier hun.

– Vi pleier sjelden å lage i stand ordentlig middag denne dagen, men spiser litt rester her og der. Noen ganger drar vi madrasser inn i stua og fyller opp hele gulvet foran tv-en. Resten av dagen har vi pleid å spille brettspill eller spill på konsoll, se filmer og lese litt i bøker.

Merethe og ektemannen Kim (31) har etter hvert blitt så glade i feire pysjamas-jul at de ikke ser bort ifra å utvide konseptet til selve julaften.

– Vi tror at det å fjerne pyntingen også fjerner en stressfaktor på selve julaften, spesielt hvis det er mange som skal stelle seg i samme hus. Etter at middagen er spist og desserten er fortært, så sitter vi nesten alle sammen og håper og venter på den pakken som inneholder noe mer behagelig å ha på seg. Ettersom gaver med pysj eller joggebukser åpnes opp, så blir vi plutselig mindre og mindre pyntet hver av oss, ler hun.

TID FOR RO OG AVSLAPNING: Første juledag blir ifølge Merethe ikke helt den samme uten pysjamas eller andre behagelige klær. FOTO: Privat
TID FOR RO OG AVSLAPNING: Første juledag blir ifølge Merethe ikke helt den samme uten pysjamas eller andre behagelige klær. FOTO: Privat Vis mer

Rampete alv som dukker opp på ulike steder

The Elf on the Shelf er også en ny tradisjon som stadig flere nordmenn synes å ha adoptert.

Ifølge Huffington Post ble amerikanerne først introdusert for denne rampete alven i 2005, da Carol Aebersold og datteren Chanda Bell ga ut barneboken «The Elf on the Shelf: A Christmas Tradition».

Historien i boken var basert på familiens egen juletradisjon som de begynte i 1970. Hjemme hos dem dukket alven opp etter Thanksgiving hvert år, for å holde et øye med barna og forhindre at de oppførte seg dårlig.

Hver natt flyr alven tilbake til Nordpolen for å rapportere til nissen om hvordan barna har oppført seg og neste dag dukker han opp på en ny hylle eller et annet rart sted i huset. Resultatet er en slags morsom gjemsel for barna hver morgen.

I forbindelse med bokutgivelsen ble det solgt dukkeutgaver av alven, slik at familiene kunne få skape sin egen tradisjon. Konseptet har tatt spesielt av på Facebook og Instagram hvor mange foreldre deler idéer til hvor alven kan dukke opp neste gang eller hvilke rampete saker den har gjort.

LES OGSÅ: – Jeg gleder meg så veldig til jul hele året!

Nissejente som reiser rundt fra familie til familie

Heidi Synøve Sørensen forteller at det er fem år siden hennes familie hadde en rampete nisse i hus for første gang; ei nissejente som het Bøllefrø.

– Jeg kom over konseptet med nissedører da jeg var på en tur til Danmark. Der er ofte nissen usynlig, men butikkene bugner av utstyr i miniatyr til dette. Jeg kjøpte ikke med meg så mye utstyr, men bygde videre på konseptet da jeg ønsket en synlig nisse som skulle gjøre rampestreker, forteller hun.

I motsetning til Elf on the Shelf er frøken Bøllefrø kun ett år hos en familie før hun drar videre for å finne en ny.

– Hun har med seg ei bok som alle som har hatt henne skriver i, så hun vandrer rundt i Norges land som et juleglede-kjedebrev. Bildene blir sendt til meg og så deler jeg det på Facebook-gruppen En juletradisjon, forklarer Heidi Synøve.

RAMPETE ALV: Den rampete alven kan dukke opp på mange rare steder - til barnas (og foreldrenes?) store glede. FOTO: Privat
RAMPETE ALV: Den rampete alven kan dukke opp på mange rare steder - til barnas (og foreldrenes?) store glede. FOTO: Privat Vis mer

Husker absolutt alle rampestrekene

Etter at frøken Bøllefrø hadde reist videre, ønsket Heidi Synøve å starte en ny juletradisjon for sønnen Adrian som da var tre år.

Hun ble gjort oppmerksom på boken om Elf on the Shelf og brukte den til inspirasjon da hun skapte rampete Alven Alvin.

– Jeg ville lage en egen tradisjon som han skulle huske og huske det gjør han - helt fra det første året! Så her nytter det ikke å bruke rampestrekene opp igjen, smiler hun.

– De første årene var det lite inspirasjon å finne og det var nettopp det å finne på nye ting selv som gjorde at jeg også synes dette var veldig gøy. Og ikke minst responsen som kom fra treåringen.

DIGGER DEN RAMPETE ALVEN: Heidi Synøve og sønnen Adrian synes fortsatt det er stas å få besøk av Alven Alvin. FOTO: Privat
DIGGER DEN RAMPETE ALVEN: Heidi Synøve og sønnen Adrian synes fortsatt det er stas å få besøk av Alven Alvin. FOTO: Privat Vis mer

Nå er Adrian blitt åtte år gammel og har ifølge moren full kontroll på at tannfeen og påskeharen ikke finnes. Men når det gjelder Alven, er det foreløpig ingen spørsmål.

– Den magien ønsker han nok å holde på. Men jeg har gått litt lei av å finne på rampestreker og han har blitt så stor at vi kommer til å endre litt på konseptet i år. Jeg synes ikke det er så gøy å bare kopiere andres påfunn. Derfor kommer Alven Alvin i år med «Alven befaler!» her i huset. Hva han befaler kan dere se på Facebook-siden i desember, smiler hun.

LES OGSÅ: Julemarked - reisen til julestemningen!

Vi lyssetter mer og tidligere enn før

Geir Thomas Risåsen er konservator ved Norsk Folkemuseum og en av Norges fremste eksperter på juletradisjoner.

Han forteller at det å lyssette utearealene er eksempel på en ny juletradisjon som har tatt spesielt av de siste fem åra.

– Det har nok sammenheng med de nye ledlysene vi har fått, da de er billige og lett tilgjengelige. Tidligere var tradisjonen at vi først tente julegatene og adventsstjerner den første advent, da adventstida starter. Men nå tennes julelysene allerede tidlig i november, noe som nok har en sammenheng med at vi har et generelt behov for lys i mørketida, sier han.

En annen forholdsvis ny juletradisjon, er hvor viktig tv-en har blitt for å skape julestemning i de mange norske hjem.

NYE JULETRADISJONER: Ifølge konservator Geir Thomas Risåsen har vi nordmenn startet flere nye juletradisjoner de siste årene. En av dem er at vi begynner pyntingen mye tidligere enn før. FOTO: Norsk Folkemuseum
NYE JULETRADISJONER: Ifølge konservator Geir Thomas Risåsen har vi nordmenn startet flere nye juletradisjoner de siste årene. En av dem er at vi begynner pyntingen mye tidligere enn før. FOTO: Norsk Folkemuseum Vis mer

– Siden syttitallet har vi sett at tv-programmer har blitt et stadig viktigere innslag og det starter allerede lillejulaften med «Grevinnen og hovmesteren». På selve julaften er det mange barn som ser «Tre nøtter til Askepott» klokka 11, før de fortsetter med Disneys julesending klokka to.

Typisk for den moderne julefeiringen er at vi også har begynt å ta jula mer og mer på forskudd.

Mens adventstida tidligere var preget av måtehold og oppbygging til den store festen, begynte vi på nittitallet å starte feiringen mye tidligere.

– Vi bruker desember til å spise oss gjennom all julematen, noe som nok har startet med julebord-tradisjonen. Dette fører til at vi er ferdigspist og lei gløgg når jula endelig kommer.

Mange pynter også juletreet tidligere enn før og det er ikke uvanlig at man gjør det allerede første desember. Dette er nok en amerikansk tradisjon som vi har tatt til oss.

Holder fast på de tradisjonene som gir oss julestemning

Samtidig som vi adopterer nye tradisjoner blir noen borte. En av dem er ifølge Risåsen tradisjonen om å gå julebukk.

– Dette er en skikk vi kan føre tilbake til 1500-tallet her i Norge, men på 70- og 80-tallet begynte den å forsvinne. Mange har beskyldt Halloween for å utkonkurrere julebukken, men jeg har ikke helt troen på det da den var på hell lenge før Halloween kom på 2000-tallet.

Men til tross for at vi tar til oss noen nye tradisjoner, holder vi fast ved mange av de gamle. Risåsen mener det handler om jakten etter den berømmelige julestemningen.

– Vi prøver å gjenskape de gode tingene vi har knyttet til jula og julestemning er summen av mange elementer. Det kan være filmer på tv, kirkegang eller lukta av julematen.

– I de fleste familier endrer man ikke på hva som skal spises på julaften, noe som kan føre til utfordringer i enkelte ekteskap. Det er ikke så lett når en østlending har forventninger om svineribbe og surkål, mens ektefellen som er vestlending har en forventning om pinnekjøttlukt!

LES OGSÅ: Gjør hjemmet ditt (litt) klart til jul

Til forsiden