Jeg hadde gått på nøyaktig samme kurs og med samme leder med min eldste sønn, Gabriel, og syntes at Maya også burde få prøve seg i vannet. Begge mine barn simpelthen elsket vannet da de var på babysvømmingen, og det var jo så gøy for meg som mor også å se hvor de koste seg. Med førstemann var jeg ganske nervøs, og syntes mange av grepene var "skumle", og syntes det var synd i ham når han ble dykket under.
Han fikk jo et sånt forfjamset aniktsuttrykk med det samme! Med Maya følte jeg meg mye tryggere. Kurslederen var også kjempeflink, en forholdsvis ung dame, men med masse erfaring og utdannelse. Ble ikke kjent med noen av de andre damene, men vi var 3 venninner med barn som alltid dro sammen, så vi fikk jo pratet og kost oss sammen i bassenget.
Vi sang jo også der sammen med ungene, så det var ordentlig artig. I dusjen etterpå var det en del hylig og bæljing av trette barn. Verken Gabriel eller Maya gråt etterpå, heldigvis, så jeg slapp å stresse med å kle på oss og komme oss hjem. På begge kursene var vi ca. 15 mødre med barn. Jeg har valgt å ikke ta videregående kurs pga. økonomi, men det hadde vært moro å gått på et sånt kurs.
Vi ser nå at Gabriel som snart blir 3 år, ikke er særlig trygg i vann lengre. Dette er nok fordi vi ikke var flinke nok til å gå jevnlig i bassenget med ham. Pga. mitt nye svangerskap, gikk det et helt år før han igjen fikk komme i vannet, og da hadde han allerede utviklet angst for å få vann i øynene. Jeg ser at Maya også begynner å vise tendenser i dusjen til at hun ikke vil ha vann i øynene. Nå om hun er begynt å gå skal jeg bli flinkere til å ta henne med i bassenget.
Hilsen Elin Johansen.
Tilbake til siden om babysvømming -->
