BARNETS SPRÅK: Det kan være flere grunner til at barnet ikke har begynt å snakke ennå. Foto: NTB Scanpix
BARNETS SPRÅK: Det kan være flere grunner til at barnet ikke har begynt å snakke ennå. Foto: NTB ScanpixVis mer

Barn språk

Har ikke barnet begynt å snakke ennå?

Forsinket språk kan ha flere årsaker. Sjekk når du har grunn til å være bekymret!

Å begynne å snakke er utvilsomt en av de aller største milepælene i barnets (og ikke minst foreldrenes!) liv. Som foreldre lengter man etter å høre babyens første ord og da er det lett å bli bekymret dersom man oppdager at jevnaldrende har kommet lengre i språkutviklingen.

Men hva er egentlig normalt og når har man grunn til å bekymre seg?

Pernille Hansen er postdoktor ved Senter for flerspråklighet på Universitetet i Oslo. Hun forteller at man takket være den norske CDI-undersøkelsen som ble gjennomført i 2008-2009, vet mye om hva som er normen innen norske barns språkutvikling. Her svarte 6500 foreldre til barn i alderen 8 måneder til tre år blant annet på spørsmål om barnas ordforråd og grammatiske ferdigheter.

– Ut fra disse resultatene vet vi at det er ganske vanlig at barn har begynt å snakke når de fyller ett år, men at det også er ganske vanlig å ikke si noe. Mens et gjennomsnittsbarn på tolv måneder kan si seks ord, er det heller ikke uvanlig at et barn kan 15 ord, sier hun.

Når barna har blitt rundt to år gamle er forskjellene i ordforrådet ifølge Hansen blitt en god del større.

– Dette kommer av at vi utvikler oss i ulikt takt. Et gjennomsnittsbarn har 310 ord i ordforrådet sitt i toårsalderen, men spennet for hva som er normalt går fra 150 til 450 ord. Det er mange ting som påvirker hvor fort barnet utvikler seg. Vi vet blant annet at jenter ligger litt foran gutter og at det eldste barnet ligger foran yngre søsken fordi det får mer tid sammen med mamma og pappa. Vår egen personlighet vil også ha noe å si, da noen er mer interessert i å observere enn å delta.

– Men om barnet er tre år gammelt og ikke har begynt å snakke, er det definitivt noe man må undersøke, sier hun.

LES OGSÅ: Stotring hos små barn er helt normalt

SPRÅKFORSKER: Pernille Hansen ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
SPRÅKFORSKER: Pernille Hansen ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO Vis mer

Kommer an på hvor stor språkforstyrrelsen er

Professor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo forteller at forsinket språkutvikling hos små barn både kan ha alvorlige og mindre alvorlige årsaker.

– Hvor stor grunn foreldrene har til å være bekymret, kommer helt an på hvor stor språkforstyrrelsen er. Veldig mange barn strever litt med uttalen, det er helt normalt og for mange retter det seg når de blir eldre.

– Men forsinket språk kan være kjennetegn på store utviklingsforstyrrelser som autisme og utviklingshemming. Hvis barnet snakker veldig lite, selv om det viser at det forstår en del språk, ville jeg tatt en prat med helsestasjonen. De har god kunnskap om hva som er vanlig utvikling og når det er grunn til å bli bekymret. Har du for eksempel et barn som nærmer seg toårsalder og som sier veldig lite, er det grunn til ta det opp med helsestasjonen, sier hun.

Forsinket språk trenger riktignok ikke alltid dreie seg om en forstyrrelse i utviklingen. Noen ganger skyldes det ifølge Melby-Lervåg rett og slett at barnet har dårlig hørsel.

Hørselen er ofte det første helsestasjonen sjekker når de utreder barn for språkforstyrrelser. Det at barnet har litt dårlig hørsel behøver ikke være så alvorlig og er ofte noe man kan gjøre noe med, sier hun.

Vanlig å ha en «språkspurt» i toårsalderen

Selv om språkutviklingen varierer fra barn til barn, ser hun sjelden at språket bare løsner av seg selv hos de som sliter.

– Barn har ofte en «språkspurt» i toårsalderen, hvor språket eksploderer. Det kommer av at barn kommer til et punkt hvor de behersker en plattform av ord som de bygger videre på og veldig raskt kan lære seg nye ord. Det kan variere i alder når barnet kommer inn i denne språkspurten.

– Men det vi vet om språkutvikling er at det vi kaller rangordningen mellom barn er veldig stabil. Det betyr at om man har et dårlig språk tidlig, er det stor sjanse for at man får et dårligere språk og vil streve med språket senere. Men det er ikke alltid sånn, noen kan kanskje få en språkspurt og gå forbi de andre, men den generelle mønsteret er at rangordningen mellom barna er stabil.

– Stemmer det at barn som er veldig motoriske og fysiske ofte er dårligere med språk fordi de må fokusere på en del av utviklingen om gangen?

– Vi har lite forskning som støtter dette. Tvert imot vet vi at generelt sett vil en språkforstyrrelse gi større sjanse for at man er forsinket også motorisk, fordi det på grunn av blant annet genetiske forhold er sannsynlig at språkforstyrrelse opptrer sammen med andre vansker. Så om det kanskje kan stemme i noen tilfeller, er det ikke det som er hovedtendensen, sier hun.

LES OGSÅ: Nadias datter (4) snakker allerede fire språk

KAN HA ULIKE ÅRSAKER: Men professor Monica Melby-Lervåg ved Universitetet i Oslo, mener foreldre ikke bør nøle med å oppsøke hjelp dersom de er bekymret over barnets språkutvikling. Foto: Privat
KAN HA ULIKE ÅRSAKER: Men professor Monica Melby-Lervåg ved Universitetet i Oslo, mener foreldre ikke bør nøle med å oppsøke hjelp dersom de er bekymret over barnets språkutvikling. Foto: Privat Vis mer

Vanlig å øve seg gradvis

Mange foreldre som bekymrer seg over at barnet er sent ute med språket, har nok hørt påstanden om at enkelte barn ikke vil «bable» før de kan snakke ordentlig. Slik at barnet går fra null til hundre og plutselig begynner å snakke med perfekte ord eller i hele setninger. Andre mener forsinket språk kan skyldes at barnet er fornøyd med å gjøre seg forstått ved å bruke kroppsspråk og gestikulering.

Også dette er to teorier som ifølge Melby-Lervåg ikke helt stemmer med det man vet fra forskningen.

– Hovedtendensen er at barn følger et mønster i språket hvor de i samspill med mor og far begynner å bable med forståelige lyder, som så blir til ord som blir satt sammen til setninger. Det er derfor naturlig at barn må øve seg gradvis for å beherske lydene, sier hun.

– Det å utvikle språk er et grunnleggende aspekt ved det å være menneske, og vi har en medfødt driv til å utvikle språk. Men i visse aldre er dette med peking en del av språkutviklingen. Ettåringer og toåringer bruker gestikulering mye og det er en helt normal del av språkutviklingen. Undersøkelser viser dessuten at barn som tidlig bruker gester, er tidlig ute med språket. Men hvis dette vedvarer og man har en treåring som ikke går videre og utvikler et verbalspråk, ville jeg nok fått det utredet, sier hun.

LES OGSÅ: Slik blir barnet en språkvinner

Slik er den typiske språkutviklingen hos barn:

Pernille Hansen forklarer at barnet i det første leveåret utvikler flere viktige motoriske, sosiale og kognitive ferdigheter som danner grunnlaget for barnets senere språkutvikling. En av de aller første er babling som gradvis blir mer sosialt orientert.

Babyer babler særlig det siste halvåret før de begynner å snakke, men det er også vanlig å fortsette med babling etter at man har lært seg noen ord. Vi ser at barn liker babling som begynner på bokstavene B, M og P. Dette er lyder som både er lette å lage og se at andre lager.

Å peke og gjøre gester er også en viktig del av språkutviklingen i starten. – Når barn begynner å peke på ting de vil ha, har de skjønt at det går an å få mamma og pappa til å ha en felles oppmerksomhet mot noe annet. Det sier noe om at de skjønner sin plass i verden og at ikke foreldrene skjønner automatisk hva de vil ha, men at det går an å rette oppmerksomheten deres, sier Hansen.

– Peking starter gjerne når barnet er rundt åtte måneder gammelt og litt senere kommer andre gester som vinking og imitasjon av bevegelser.

Etter hvert utvikler barna sin evne til å kategorisere. – Dette kjennes igjen vet at de kanskje sier «pappa» til alle menn eller «vov vov» til alle dyr. Man kan se dette på to forskjellige måter; på den ene siden kan det hende at barnet overgeneraliserer og tenker at alt dette er det samme og at det ikke ser pappa som forskjellig fra andre menn. På den andre siden kan det hende at de er klar over at ikke alle dyr er «vov vov», men ikke vet eller ikke husker ordet for dyret de vil snakke om og bruker det nærmeste ordet de har, sier hun.

Lydutvikling er et steg i språkutviklingen som ifølge Hansen henger sammen med babling.

– Vi ser at enkelte lyder er enklere å lage og derfor går igjen i flere språk, som B, M og P. Når «mamma» og «pappa» er tidlige ord, er det fordi de er viktige personer i babyens verden, men også fordi det er enkle ord å si da de ligner på lydene de har laget før. I andre enden finner vi R og S, samt å sette sammen konsonanter. Dette er lyder som er vanskeligere og som er noen av de siste norske barn lærer. At en fireåring ikke sier R er helt vanlig og ikke noe å bekymre seg for, men gjelder det en tiåring, kan det være en idé å få hjelp

Når ordforrådet kommer på plass i ettårsalderen, er det noen ord som er mer vanlige enn andre. – Det vi ser når vi sammenligner på tvers av språk, er at det er mye felles ord blant de første ordene. Ord mange lærer seg tidlig er «Mamma» og «Pappa», ord som brukes i sosiale leker som «hei» og «hadet», dyrelyder og ord for leketøy, sier Hansen.

De 15 vanligste ordene blant norske småbarn er:

  • mamma
  • hei
  • brrr (bil-lyd)
  • pappa
  • nam - nam
  • nei
  • ha det
  • bææ
  • takk
  • voff voff
  • ja
  • møø
  • au
  • ball
  • gakk gakk

Når barnet er rundt 18-20 måneder gammelt begynner det å bruke grammatikk og kombinere ord.

– Det er vanlig at man starter med å kombinere to-tre ord i en ytring, uten at man bøyer dem. For eksempel «mamma komme», i stedet for mer kompliserte setninger som «mamma kommer» eller «jeg vil mamma skal komme», sier Hansen.

– Etter hvert begynner barn å bøye verb, uten at det kanskje er grammatisk riktig. Men det er et godt tegn, fordi vi da ser at de er på vei til å skjønne systemet.

LES OGSÅ: Fem knep som gir barna bedre ordforråd

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: