FØDSELSDEPRESJON: Musiker og trebarnsmor Alanis Morissette roses for sin åpenhet om fødselsdepresjon og angst. FOTO: NTB Scanpix
FØDSELSDEPRESJON: Musiker og trebarnsmor Alanis Morissette roses for sin åpenhet om fødselsdepresjon og angst. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Alanis Morissette

Har slitt med fødselsdepresjon i forbindelse med alle sine tre svangerskap

- Økt risiko for å få fødselsdepresjon dersom du har hatt det ved tidligere fødsel, sier psykolog.

Den canadiske musikeren Alanis Morissette (45) ble superkjendis i Norge på midten av nittitallet med hiter som «Ironic» og «You Oughta Know». De siste årene synes Morissette imidlertid å ha tatt en liten pause fra musikkarrieren for å fokusere mer på livet som mamma.

I august fødte hun sitt tredje barn, Winter Mercy, og fra før har hun sønnen Ever Imrie (8) og datteren Onyx Solace (2) med rapper-ektemannen Mario Treadway.

Men på samme måte som Morisette ofte har blitt hyllet for sine ærlige sangtekster, roses hun nå i sosiale medier for sin ærlighet når det kommer til én spesiell utfordring mange kvinner møter i svangerskapet.

Morisette har nemlig åpnet opp om at hun har slitt med fødselsdepresjon i forbindelse med alle sine tre svangerskap.

I et intervju med magasinet Self tidligere i år uttalte hun at hun denne gang var svært oppmerksom på at hun kunne få det igjen og at hun ikke ville nøle med å oppsøke hjelp dersom hun merket de samme symptomene.

Nylig kunne hun på sin personlige blogg berette at hun for tredje gang er rammet av fødselsdepresjon og angst. Søvnmangel, svimmelhet, fysisk smerte og stresshormonet kortisol er noe av det Morissette oppgir som triggere.

Økt risiko dersom du har hatt fødselsdepresjon tidligere

Ifølge Folkehelseinstituttet regner man med at mellom 4000 og 8000 kvinner i Norge utvikler fødselsdepresjon hvert år.

Idun Røseth er førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Øst Norge og psykologspesialist ved sped- og småbarnsteamet ved Sykehuset Telemark. Hun har blant annet forsket på fødselsdepresjon og forteller at det statistisk sett er en økt risiko for å få fødselsdepresjon dersom du har hatt det ved tidligere fødsel.

Risikoen øker også hvis du har hatt tidligere depressive perioder, uavhengig av graviditet og fødsler, og jo mer alvorlig tidligere depresjoner har vært. Hvilke faktorer som utløser det kan ifølge Røseth også være ulikt fra gang til gang.

– Fødselsdepresjon er en sekkebetegnelse for et vidt spekter av symptomer på både angst og depresjon, fra de helt milde til de mer alvorlige tilstander. På samme måte som at symptomene på depresjon sier lite om årsak, gir de også lite informasjon om hvilken mening depresjonen har for den enkelte. Og hvilken mening fødselsdepresjon har, avhenger både av den konkrete livssituasjon og kvinnens historie, forklarer hun.

– Vi må heller ikke glemme barnets bidrag. Barn er født med forskjellig temperament og noen barn krever mer hjelp til å regulere indre tilstander enn andre. Å ha et barn med kolikk for eksempel, er en stor belastning som kan medvirke til utviklingen av en depresjon.

Kan ha ulik start og årsak

En fødselsdepresjon kan ifølge psykologen starte både under graviditeten og det første året etter fødsel. Den kan utvikle seg gradvis eller raskt og følger ikke et fast mønster.

Gjentatte fødselsdepresjoner kan også være knyttet til en underliggende utrygghet i nære relasjoner som kan føres tilbake til tidligere traumer eller en trøblete oppvekst. Denne utryggheten kan vokse og bli overveldende når du får ansvaret for et sårbart lite barn, spesielt hvis du opplever liten støtte rundt seg. Men hun understreker at også kvinner uten slike belastninger kan streve med psykiske vansker etter fødsler.

Frykt for å bli deprimert på ny kan hos noen føre til en overdreven selvransakelse og bekymring, noe som gjør en paradoksalt nok sårbar for ytterligere belastninger.

– Noen kan ha liten toleranse for negative følelser og tanker, og plages av store bekymringer som stjeler tiden de kunne gledet seg over barnet. Noe som igjen kan gi skyldfølelse og tanker om at du er en dårlig mor, slik at du glir inn i en negativ og selvforsterkende spiral.

– Ofte er bildet sammensatt; det er mange forskjellige veier inn i en depresjon og den kan ha vidt forskjellig betydning. For eksempel, hvis du etter en fødselsdepresjon får ett barn til innenfor et kort tidsrom, samtidig som du kanskje har liten støtte rundt deg, kan veien inn i depresjonen være preget av utmattelse og bekymringer.

– En traumatisk fødsel kan føre til en følelse av fremmedgjorthet både i forhold til det nye barnet og morsrollen. Videre kan bekymringer og skyldfølelse knyttet til manglende morsfølelser lede inn i en depresjon.

Mulig å forebygge nye fødselsdepresjoner

Men dersom du har hatt fødselsdepresjon tidligere, finnes det ifølge Røseth ting du kan gjøre for å forebygge nye fødselsdepresjoner.

– Åpenhet om det som er vanskelig med de nærmeste, spesielt partneren, er viktig. Hvis du deler vanskelige følelser og tanker, så demper dette skyld, skam og fremmedgjorthet. Det fremmer nærhet og gode følelser som vi vet har en positiv virkning på psykisk helse og at det virker som en buffer ved belastninger.

– Nok søvn, ro og hvile er også veldig viktig og kan gjøre deg mer motstandsdyktig. Det å opprettholde kontakt med venner og samfunnet utenfor hjemmet kan også hjelpe. Har du hatt store vansker med amming, så er det greit å snakke med partner om hvordan dere kan håndtere dette hvis vanskene skulle dukke opp på ny. Det er viktig å dempe høye krav og ha en romslighet for seg selv, sier hun.

Dersom du strever med tidligere fødselstraumer, kan det være fornuftig å jobbe med dette sammen med en terapeut. Likeså hvis du strever med andre ubearbeidede traumatiske opplevelser, for eksempel fra egen barndom.

KAN FOREBYGGES: Åpenhet med de nærmeste, spesielt partneren, er et av de tiltakene Idun Røseth mener kan bidra til å forebygge fødselsdepresjon. FOTO: Privat
KAN FOREBYGGES: Åpenhet med de nærmeste, spesielt partneren, er et av de tiltakene Idun Røseth mener kan bidra til å forebygge fødselsdepresjon. FOTO: Privat Vis mer

– Åpenhet i forhold til fastlege, jordmor eller helsesøster er viktig da de kan tilby forebyggende og støttende samtaler. Hvis du kjenner at du strever og er redd for at du er i ferd med å gli inn i en depresjon, så er det viktig å søke hjelp tidlig.

– Erfaringen er at jo tidligere du får hjelp, jo lettere er det å jobbe seg ut av vanskene. Fastlege eller helsestasjonslegen kan hjelpe med en henvisning til et sped- og småbarnsteam ved spesialisthelsetjenesten hvis det skulle være nødvendig.

Sørg for at du har et godt støtteapparat

Et annet viktig tiltak er ifølge Røseth å etablere et godt støtteapparat og en eventuell kriseplan hvis du skulle bli deprimert på nytt.

– En kriseplan bør innebære tiltak for avlastning, for eksempel at mor sykemeldes og at partneren overtar deler av permisjonen. Samt vurdere behov for henvisning til et sped- og småbarnsteam, hvis dette ikke allerede er på plass. Det er lurt å utarbeide en slik kriseplan i samarbeid med mors fastlege og/eller jordmor. Det er fastlegen som vurderer behov for sykemelding og henvisning for videre behandling.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: