Humørsyke, impulsive og overdramatiske. Tenårene kan være en prøvelse, både for tenåringene selv og for familien rundt dem.

Men selv om det ikke alltid virker sånn, må vi ikke glemme at tenåringene fortsatt trenger å bli møtt med forståelse, kjærlighet og masse tålmodighet.

En som «takket være flaks og gode gener» foreløpig har kommet seg helskinnet gjennom denne perioden, er forfatter Per Asbjørn Risnes.

Som far til to tenåringsdøtre på 14 og 18 år har han førstehåndserfaring fra hvordan det oppleves at pappas lille prinsesse forvandles til en hormonell tenåring.

I et forsøk på å forstå døtrene sine bedre har Risnes samlet innspill og råd fra forskere, psykologer, fedre og andre tenåringer. Det har blitt til boken «Jentepappa. En far-til-far-manual for å overleve tenåringsdøtre».

– Mange undersøkelser viser at tenåringer er opptatt av å ha kontakt med foreldrene sine, selv om de ikke signaliserer det så tydelig. De stoler på oss og vi er viktige til tross for at vi kanskje ikke har så stor påvirkningskraft i denne perioden, sier han.

– For tenåringsjenter er nok mor en viktig rollemodell, men vi fedre er jo den første mannlige personen jenter har et forhold til, bortsett fra brødre. Vi påvirker hva de kan forvente av andre menn i fremtiden.