PAPPA TIL TO TENÅRINGSDØTRE: Forfatter Per Asbjørn Risnes ville forstå tenåringsdøtrene sine bedre og har samlet rådene han fikk i en bok til andre jentefedre. FOTO: Privat
PAPPA TIL TO TENÅRINGSDØTRE: Forfatter Per Asbjørn Risnes ville forstå tenåringsdøtrene sine bedre og har samlet rådene han fikk i en bok til andre jentefedre. FOTO: Privat Vis mer

Tenåringer

Har tenåringen buret seg inne på rommet? Slik får du kontakt!

Per Asbjørn Risnes har (snart) klart å overleve to tenåringsdøtre. Her er hans beste tips til hvordan du snakker med tenåringen.

Publisert

Humørsyke, impulsive og overdramatiske. Tenårene kan være en prøvelse, både for tenåringene selv og for familien rundt dem.

Men selv om det ikke alltid virker sånn, må vi ikke glemme at tenåringene fortsatt trenger å bli møtt med forståelse, kjærlighet og masse tålmodighet.

En som «takket være flaks og gode gener» foreløpig har kommet seg helskinnet gjennom denne perioden, er forfatter Per Asbjørn Risnes.

Som far til to tenåringsdøtre på 14 og 18 år har han førstehåndserfaring fra hvordan det oppleves at pappas lille prinsesse forvandles til en hormonell tenåring.

I et forsøk på å forstå døtrene sine bedre har Risnes samlet innspill og råd fra forskere, psykologer, fedre og andre tenåringer. Det har blitt til boken «Jentepappa. En far-til-far-manual for å overleve tenåringsdøtre».

– Mange undersøkelser viser at tenåringer er opptatt av å ha kontakt med foreldrene sine, selv om de ikke signaliserer det så tydelig. De stoler på oss og vi er viktige til tross for at vi kanskje ikke har så stor påvirkningskraft i denne perioden, sier han.

– For tenåringsjenter er nok mor en viktig rollemodell, men vi fedre er jo den første mannlige personen jenter har et forhold til, bortsett fra brødre. Vi påvirker hva de kan forvente av andre menn i fremtiden.

Ekstra vanskelig mellom fedre og døtre

Et av kapitlene i Jentepappa handler om hvordan vi kan snakke med tenåringen uten at det blir for kleint. I en alder preget av masse hormoner og «ombygging i hjernen» kan nemlig dette være vanskelig, uansett om du er far eller mor.

Risnes tror imidlertid kommunikasjonen mellom fedre og tenåringsdøtre kan være ekstra utfordrende fordi konversasjon ikke faller like naturlig for alle menn.

– Noe middelaldrende menn og tenåringsjenter har til felles, er at vi ikke er så spesielt gode til å snakke om følelser ennå. Mens jentene lærer det ganske fort, må vi fedre prøve å følge med utviklingen og være forståelsesfulle, selv om vi ikke forstår en døyt av hva som foregår, smiler han.

– Fra en manns synspunkt opplever jeg at det er lett å falle i sine egne feller, blant annet ved at vi biter på agnet veldig fort og lar oss trekke inn i en konflikt. Det kan for eksempel bli en krangel om krangelen, om hvem som sa hva eller om man er sur eller ikke.

– Vi har også lett for å tenke at det er vår jobb å lime det som har gått i stykker. Vi går rett inn i vaktmesterrollen med en gang. Det kan være at dette er fedres oppgave, men det gjør ikke så mye for kommunikasjonen. I affekt bør man for eksempel ikke si «det trenger du ikke være lei deg for» eller «det gjør da ingenting». Dette er en felle jeg og mange andre går i da det oppleves som at vi sier at den følelsen de har er feil, selv om det ikke nødvendigvis er det vi mener.

Greit å stenge seg inne på rommet

Selv om gutter og jenter i denne alderen kan synes å være på to helt forskjellige planeter, tror Risnes at mange av utfordringene foreldre opplever er ganske like.

Noe skyldes at tenåringers frontallapp, den delen av hjernen hvor fornuften sitter, ikke er ferdig utviklet eller blir overkjørt av belønningssenteret. Det vil si at en tenåring vil prioritere den belønningen de får av jevnaldrende foran faren ved å gjøre noe ufornuftig, skriver han i boka.

Et annet fellestrekk ved mange tenåringer er at de trekker seg litt unna foreldrene sine, noe som er en naturlig del i prosessen med å bli selvstendig.

Risnes tror for eksempel ganske mange foreldre opplever den demonstrativt tause «emoen» som stenger seg inne på rommet sitt.

– Ulempen ved å være så nær som dagens foreldre er, er at vi er vare for enhver endring. Til sammenligning fikk mine foreldre knapt med seg at jeg hadde kjærlighetssorg, da jeg bare tilbrakte lengre tid inne på rommet mitt og hørte på trist synth-pop. Nå er vi så tilstede hele tiden og merker enhver nyanseforskjell. Det kan kanskje føre til at vi overreagerer, noe mange tenåringer synes er slitsomt.

– Foreldre i dag tar også ofte ting veldig personlig, vi tror vi har gjort noe galt fordi tenåringen murer seg inne på rommet. Men det trenger ikke være årsaken, det kan bare være at det er litt utmattende å være tenåring eller at de har nok med det som skjer i sitt eget hode og kropp.

– Jeg tenker at det er greit å la de få lov til å være litt alene, så lenge de gjør de tingene de må ellers.

Gi tenåringene tid til å prate

Når tenåringen over natten går fra å være snakkesalig og åpen, til mutt og stille, kan det for foreldre være vanskelig å akseptere at vi ikke har oversikt over alt som foregår i barnets liv.

I et forsøk på å finne det ut begynner vi derfor ofte å stille spørsmål. Litt for mange spørsmål og gjerne av typen «hvordan går det med deg?», «er du lei deg?» eller «har det skjedd noe?».

Men ifølge Risnes vil denne typen utspørring ofte ha helt motsatt effekt, fordi spørsmålene som regel kun blir besvart med et enkeltord eller grynt.

– Løsningen for jentepappaer er å gi tenåringen tid og at vi bare gjør ting sammen. Det kan være noe så banalt som å se en Friends-episode sammen eller sitte i nærheten når de gjør lekser. Da kan det hende at det er lettere å få i gang praten.

– God kommunikasjon handler også om å lage rom slik at tenåringen tør å fortelle om ting. Det viser seg at om foreldre er alt for strenge, tør barna ikke fortelle så mye av redsel for sanksjoner. Samtidig viser undersøkelser at de som har for løs oppdragelse heller ikke forteller noe, fordi tenåringen oppfatter at foreldrene ikke er interessert. Så løsningen er å ha faste regler, men ikke strengere konsekvenser enn at de tør å fortelle at venninnen har vært dritings.

Ikke la deg manipulere av hersketeknikker

Risnes synes heller ikke at foreldre skal være så redde for konflikter og føle seg mislykket når de oppstår. I boka peker han på at barn skal lære seg å takle sine egne følelser og kjenne på litt motstand.

Hersketeknikker er også noe han mener vi bør bli vant til i kommunikasjonen med tenåringer.

– De kjenner oss kjempegodt og hvis de har lyst til å såre er de gode til å finne akkurat det punktet som treffer. Når de for eksempel sier «jeg hater deg» er det ikke nødvendigvis det de føler, men de vet at det treffer. En annen ting jeg har hørt mye er «du trenger ikke si det, jeg vet hva du skal si».

– Når man får servert slike kommentarer er det smart å ikke la seg lure og hisse seg opp. Betrakt det heller som «et godt forsøk». Jeg tror vi alle har noen faste uttrykk som går igjen og som det er lett å ty til, og slike hersketeknikker er typisk uttrykk de bruker for å slippe å si noe mer.

– Jeg er ganske overrasket over hvor mange av slike klisjeer jeg faktisk har hørt. De gangene jeg klarer det forsøker jeg å le eller tulle litt. Hvis du klarer å avverge det å ikke gå inn i krigen, kan det fort gå fra en liten disputt til latter, sier han.

Jentepappas tips til hvordan snakke med tenåringsdøtre:

1. Ikke spør hvordan dagen deres var
Unngå spørsmål som kan besvares med «ja», «nei» eller «bra». Still heller konkrete spørsmål, som «hvem har du vært sammen med i dag?» eller «hvordan går det med gruppearbeidet dere jobber med?». Aksepter at ni av ti spørsmål vil føre til motspørsmålet «serr?».

2. Snakk halvparten så mye som du lytter
Ikke vent på pauser så du kan smette inn med din mening, dine råd eller din analyse av situasjonen. Dette er ikke en partilederdebatt. Du sitter ikke på helpdesk. Du sitter i terapirommet. Og det er ikke du som er pasienten.

3. Spør hva hun mener
Ofte vil hun svare «Jeg vet ikke». Men da opplever hun i alle fall å bli spurt. Om hun sier hva hun mener: Ta det på alvor, selv om det er banalt eller urealistisk. Du har brukt mange tiår på å finne ut hva du selv mener. Hennes syn på saken er antakelig 15 minutter gammel.

4. Ikke si at hun burde føle noe annet
Unngå å si ting som: «Det er da ingen grunn til å være lei seg for at Ingrid ikke inviterte deg på fest? Du liker jo ikke Ingrid!» Forsøk heller å sette ord på den følelsen hun har: «Så forferdelig at hun ikke inviterte deg, hva kan det komme av?»

Hvis du sier det er teit at hun er lei seg for at Mari svarte «whatever» på kommentaren hennes på et bilde, så lar hun kanskje være å fortelle deg at fotballtreneren har tafset henne på puppene. Med andre ord: Godta følelser! Følelser er lov. Det er handlinger som trenger begrensninger.

Kilde: Jentepappa. En far-til-far-manual for å overleve tenåringsdøtre, Kagge Forlag

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer