De siste årene har mors alder ved førstegangsfødsel stadig vært økende her til lands og den gjennomsnittlige alderen for førstegangsfødende er i dag 28,7 år (tall fra 2014).
Fødselstallene avslører også at det er store variasjoner fra fylke til fylke.
Oslokvinner venter lengst
Ifølge Medisinsk Fødselsregister venter kvinner i Oslo lengst med å få sitt første barn. Her er snittalderen godt over landsgjennomsnittet med 30,8 år.
De yngste førstegangsfødende finner man i Nord-Trøndelag hvor snittalderen er mer enn fire år lavere, det vil si 26,3 år. Reiser man over grensen til nabofylket Sør-Trøndelag, hopper snittalderen opp med to år - til 28,3.
Det er også i Nord-Trøndelag og i Finnmark man i forhold til folketallet finner de yngste mødrene. 3,3 prosent av de som fødte i 2014 var i begge disse to fylkene under 20 år.
Prosentvis er det færre yngre mødre i Oslo, hvor 0,5 prosent av de som fødte i 2014 var under 20 år.
LES OGSÅ: Er dette Norges yngste trebarnsfamilie?
Forsket på årsakene til at man velger å vente
Anne Britt Vika Nilsen er jordmor og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Hun har forsket på mor og fars alder ved fødsel av første barn og årsakene til at menn og kvinner stadig venter lengre med å bli foreldre.
Når man ser snittalderen fordelt på fylker, ser det ut til at fylkene med de største byene har høyere gjennomsnittsalder for førstegangsfødene.
Det er lett å anta at det kan skyldes at kvinner i større byer venter med å få barn til de er ferdige med utdannelsen sin eller til de har en sikker inntekt.
Eller at unge kvinner på landsbygda velger å få barn tidligere fordi de er mer etablerte og kanskje bor i hus i stedet for knøttsmå leiligheter som man ofte gjør i de større byene.
Men ifølge studien Vika Nilsen har jobbet med, er det vanskelig å trekke slike konklusjoner.
– Resultatene viser at beslutningen om å få barn er mer relatert til livsstilsfaktorer enn sosioøkonomiske faktorer, sier hun.
Føler seg ikke klare for barn
I en spørreundersøkelse ved Universitetet i Stockholm hvor 3500 kvinner og menn svarte på spørsmål om deres holdninger til det å få barn, kom det frem at den viktigste årsaken til at 28-åringene ikke hadde fått barn, var at de hadde et ønske om å «gjøre andre ting» før de ble foreldre.
Resultatene fra studien er sammenfattet i artikkelen Postponing parenthood to advanced age, skrevet av professor Ulla Waldenström ved Karolinska Institutet i Sverige.
Den nest viktigste årsaken var at de ikke ville ha barn ennå, deretter at de ikke følte seg moden nok til å bli foreldre og at de ikke hadde funnet passende partner.
De barnløse kvinnelige 32-åringene oppga de samme fire årsakene, men med begrunnelsen «vil ikke ha barn ennå» på topp.
– Deretter oppgir mange et ønske om å ha en bedre økonomisk situasjon, være ferdig med utdanning og å ha fast arbeid samt en passende bolig først, sier Vika Nilsen.
– Men de yngste i vår studie var 28 år, så det kan hende at disse faktorene hadde vært viktigere for yngre kvinner og menn, legger hun til.
LES OGSÅ: Lillian-Marie er 25 år og mamma til fire
Kan få uheldige konsekvenser
Vika Nilsen mener denne utviklingen er uheldig i forhold til de konsekvensene det kan medføre.
– Som for eksempel behov for hjelp for å bli gravid og økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet og uheldige utfall av fødselen. Så vidt jeg kjenner til er det ikke vist at det er psykologiske fordeler ved å vente med barn. Jeg mener at det er viktig at man som unge kvinner og menn er observant på dette, slik at de ikke utsetter foreldreskapet unødvendig, sier hun.
– Slik det er i dag så er hele den reproduktive perioden forskjøvet med fem år i forhold til forrige generasjon, legger hun til.
Her er gjennomsnittsalderen hos førstegangsfødende fordelt på fylke:
