HJELM UNDER AKING: Mens hjelm i akebakken er påbudt mange steder i Sverige, er det et sjelden syn i norske akebakker. FOTO: NTB Scanpix
HJELM UNDER AKING: Mens hjelm i akebakken er påbudt mange steder i Sverige, er det et sjelden syn i norske akebakker. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Hjelm under aking:

Hjelm i akebakken - et must eller hysteri?

- Hjelm hører ikke hjemme i barns lek, mener professor.

Burde barn bruke hjelm i akebakken? Mens det her i Norge er forholdsvis uvanlig å se barn med hjelm i akebakken, er dette ifølge Klikk.no en selvfølge i Sverige.

På svenske skoler og barnehager praktiserer sågar hjelmpåbud når barna skal ake.

En forskningsrapport om akeulykker i Sverige fra 2011 viser at 3000 barn årlig oppsøker sykehus eller legevakt på grunn av akeulykker. Ifølge Ingeborg Dahl-Hilstad, generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, finnes det ingen tilsvarende tall her i Norge.

– Men det skjer noen ulykker hver vinter og vi har inntrykk av at det typisk er kollisjoner som fører til brudd og blåmerker. Alvorligere ulykker som hodeskader skjer også og i verste fall kan du få hjerneskader som påvirker deg resten av livet, sier hun.

Hva man aker på, kan ifølge Dahl-Hilstad være med på å øke risikoen for skader.

– Før i tiden satt man mest på en kjelke eller et akebrett med ratt, noe som gjorde det lettere å styre unna hinder. Nå finnes det mange forskjellige utforminger på akebrettene og mange er helt flate slik at man kan ligge på magen.

– Dersom man kjører ned en bakke på magen med hodet først, sier det seg selv at det er hodet det vil gå mest ut over ved et sammenstøt, sier hun.

VURDER FORHOLDENE: Ingeborg Dahl-Hilstad mener hjelm kan være lurt i enkelte tilfeller. FOTO: Personskadeforbundet
VURDER FORHOLDENE: Ingeborg Dahl-Hilstad mener hjelm kan være lurt i enkelte tilfeller. FOTO: Personskadeforbundet Vis mer

- Bruk sunn fornuft!

Dersom man aker med hodet først mener Dahl-Hilstad at bruk av et hjelm er et must og at man kommer langt med sunn fornuft.

– Hjelm kan være lurt hvis du for eksempel lar barnet ditt ake ned et sted hvor kjelken kan komme opp i et høyt tempo. Foreldre bør hjelpe barna med å vurdere forholdene og hvilke type akebrett de setter utfor på, da dette er noe de ikke alltid tenker på selv.

– Barn er forøvrig flinke til å lage regler som at man skal gå opp ved siden av akebakken, slik at man ikke kolliderer. Ellers er det lurt å ikke ake der det er masse steiner eller ting du kan krasje med. Unngå også å ake nær en trafikkert vei.

LES OGSÅ: - Ufattelig at foreldre dropper hjelmen!

Meid ned av eldre gutter på akematte

En som har fått oppleve hvor kraftig et sammenstøt i akebakken kan være, er fem år gamle Ludvik.

For et par år siden skulle han og familien kose seg med å ake litt i en bakke på Beitostølen.

– Det er en relativt stor akebakke med lang og bred nedfart, noe som fører til at barn og voksne kommer fra alle kanter. I tillegg hadde det like før vært mildvær med regn som frøs, slik at akebakken var veldig hard og man fikk større fart enn normalt, forteller mamma Lisbeth Larsen.

– Da ulykken skjedde stod Ludvik og pappaen i bunnen av bakken og lappet en jordflekk med snø. Plutselig kom tre eldre gutter på en akematte som de ikke hadde kontroll på og krasjet i Ludvik bakfra. Han gikk rett i bakken uten tid til å ta seg for, slik at ansiktet fikk ta hele støyten.

LES OGSÅ: - Vi får kommentarer fra andre om at vi er overbeskyttende foreldre!

ELSKET SPENNING OG FART: Før uhellet i akebakken var Ludvik og pappa Kenneth Lunde ofte å se i akebakken. FOTO: Privat
ELSKET SPENNING OG FART: Før uhellet i akebakken var Ludvik og pappa Kenneth Lunde ofte å se i akebakken. FOTO: Privat Vis mer

Angrer på at de ikke brukte hjelm

Til tross for mye blod og et svært opphovnet ansikt, gikk ulykken langt bedre enn den kunne ha gjort for Ludvik.

Resultatet var sprukken leppe, flere løse tenner og hjernerystelse. I tillegg måtte den ene fortannen trekkes fordi den var knekt.

– Det ble naturlig nok ikke mer aking den romjulen og da vi kom tilbake i påsken var gutten vår skeptisk til både akebrettet og akebakken, forteller Lisbeth.

– Vi fikk knapt dra ham i nedoverbakkene på kjelken. Dette var stor kontrast til den fartsfylte treåringen som hadde elsket både fart og hopp. Nå har det gått ett drøyt år og han har fått det hele litt på avstand, men han har blitt mer forsiktig i akebakken selv om ulykken ikke skyldes hans egen uvørenhet.

Lisbeth mener det må bli opp til hver enkelt forelder å vurdere hvorvidt hjelm i akebakken er det riktige eller ikke.

Men hun håper deres historie kan få noen til å vurdere hjelm når forholdene tilsier det.

– Etter ulykken var jeg fortvilet over at vi ikke hadde vurdert hjelm i det hele tatt, sier hun.

– Det var isete den dagen og masse folk i en stor bakke. Ingenting var egentlig annerledes enn om han hadde hatt alpinski på beina. Vi er egentlig bare sjeleglad for at ulykken ikke fikk verre utfall med tanke på hodeskade, sier hun.

LES OGSÅ: 2-3-åringer kan gjerne stå på slalåm

HOVEN LEPPE OG UTSLÅTTE TENNER: Ludviks munn fikk hard medfart i sammenstøtet, men foreldrene er glade for at det ikke gikk mye verre. FOTO: Privat
HOVEN LEPPE OG UTSLÅTTE TENNER: Ludviks munn fikk hard medfart i sammenstøtet, men foreldrene er glade for at det ikke gikk mye verre. FOTO: Privat Vis mer

Motstander av bruk av hjelm under lek

Ellen Beate Hansen Sandseter er professor ved Seksjon for fysisk aktivitet og helse på Dronnings Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Sandseter, som blant annet har forsket på spennings- og risikofylt lek i barnehagen, mener norske skoler og barnehager ikke bør følge svenskenes eksempel.

– Hjelm hører ikke hjemme i barns lek, i alle fall ikke i institusjoner hvor det er voksne til stede som kan passe på og veilede ungene, sier hun.

– Fra forskning vet vi at når vi får på oss beskyttelsesutstyr er vi mer villige til å ta større risiko, slik at skadeantallet likevel ikke går ned. Dette har vi blant annet sett i forbindelse med at lekeplasser de siste årene har blitt utstyrt med støtdempende underlag. Ungene skader seg fortsatt like ofte, men det er andre typer skader.

LES OGSÅ: Norske foreldre stadig mer overbeskyttende

IKKE TILHENGER AV HJELM I LEK: Professor Ellen Beate Hansen Sandseter bør barn unngå å bruke hjelm i lek, slik at de får muligheten til å lære sine egne grenser. FOTO: Privat
IKKE TILHENGER AV HJELM I LEK: Professor Ellen Beate Hansen Sandseter bør barn unngå å bruke hjelm i lek, slik at de får muligheten til å lære sine egne grenser. FOTO: Privat Vis mer

Barn må lære seg sine egne grenser

I tillegg er det ifølge Sandseter også en læring i å kjenne naturelementene direkte uten en barriere.

Denne læringen mener hun er mer verdifull enn å pakke barna inn i sikkerhetsutstyr.

Hvis vi pakker inn ungene slik at de tror at de kan falle ned fra hva som helst uten å bli skadet, skaper det en kroppslig distanse mellom den faktiske risikoen og måten de vurderer det på. Det blir som om vi skal gå over et underlag med skarpe steiner; vi forholder oss annerledes til underlaget om vi har sko med tykke såler enn om vi går barfot.

– En god måte å lære seg grensene våre på, er å unngå å sette inn unaturlige barrierer. For hvis barna aldri har fått erfaring med å være mer sårbar, hva skjer den dagen de plutselig sitter i en akebakke uten hjelm?

Hjelm kan også utgjøre en fare

Sandseter peker på at selv om hjelmer kan være gunstige i enkelte aktiviteter, kan de også utgjøre en fare når de benyttes i lek.

De siste årene har det vært rapportert om flere alvorlige ulykker hvor norske barn har blitt nær kvalt av stroppene i sykkelhjelmen. For noen få år siden ble en fire år gammel gutt i Troms funnet hengende bevisstløs etter hjelmen i et lekestativ.

– Barns lek er uforutsigbar og de leker ikke med det samme over lang tid. Plutselig forflytter de seg over til noe annet og da kan slikt utstyr utgjøre en fare for barnet, sier hun.

– Jeg har også sett tilfeller hvor man har valgt tunge hjelmer til små barn, noe som gjør at det kroppslige tyngdepunktet blir høyere. Fordi barn i utgangspunktet har høyere tyngdepunkt enn voksne, kan en tung hjelm få de til å bli mer ustabile. Da blir det utfordrende å holde balansen og det blir vanskelig å bevege seg rundt. Sikten kan også påvirkes av en stor hjelm på hodet.

Sjelden grunn til å bruke hjelm

Så fremt man ikke befinner seg i en alpinbakke eller en større bakke med masse mennesker på ulike kjøretøy i full fart, ser hun ingen grunn til at barn skal bruke hjelm.

– Selv om vi har lite data på hvor mange som skader seg i akebakkene i Norge, ser vi fra andre land som USA og Canada at det er svært få alvorlige hodeskader. Med tanke på hvor mange barn som aker i Norge og hvor lang vinter vi har, så er det etter min mening litt hysteri å bruke hjelm da risikoen er såpass lav.

– Det er viktigere at det er voksne i nærheten og at man innfører enkle regler i forhold til hvordan man skal oppføre seg i en akebakke. For eksempel at man går til siden når man har kommet i bunnen av bakken, slik at man ikke blir truffet av de som kommer i stor fart.

– Sunn fornuft med tanke på forholdene i bakken er også bra, men ellers er jeg litt motstander av å ha for mange regler. Aking må også være spennende nok til at ungene har lyst til å holde på med det.

LES OGSÅ: Lar treåringene få bruke sag og øks i barnehagen

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: