Om medfødte hjertefeil
Medfødte misdannelser i hjertet eller de store blodårene som omgir hjertet, er ikke uvanlig. Mange av disse vil være så små at de aldri vil gi noen plager. For at en slik misdannelse skal kunne kalles en medfødt hjertefeil, må den være av en slik art eller størrelse at den vil kunne gi betydning for livskvalitet eller levealder. Graden eller størrelsen av den enkelte feil kunne variere. Noen ganger forekommer også kombinasjoner av flere hjertelidelser.
Noen hjertefeil er uskyldige og krever ingen behandling. Mange av hjertefeilene kan repareres ved moderne hjertekirurgi. Andre hjertefeil er så omfattende at det ikke går an å reparere feilen. Kirurgisk kan sirkulasjonen som regel bedres ved ulike typer hjelpeoperasjoner.
Årsaken til hjertefeil:
Bare hos en liten del av disse kan en med sikkerhet si hva som forårsaker hjertefeilene. Arv, virus (f.eks. røde hunder hos mor i svangerskapet) og bivirkninger av enkelte legemidler er kjente årsaker.
Medfødte hjertefeil dannes når hjertet formes, altså i første del av svangerskapet. Det er likevel ikke uvanlig at feilen først oppdages noen år ut i barnets liv.
Hvordan undersøker man spedbarnets hjerte?
De vanligste undersøkelsesmetodene er:
- blodtrykk og pulstelling
- ultralyd
- røntgen av hjerte og lunger,
- EKG (måle elektrisk aktivitet fra hjertet)
- pulsoksymeter som måler blodets oksygeninnhold. Dette måleapparatet festes på barnets hud.
- hjertekateterisering. Dette brukes for enten å behandle eller undersøke hjertet. Ved hjertekateterisering føres et tynt kateter via en blodåre i lysken inn i hjertet. Her kan man ta blodprøver, måle trykk og sette røntgenkontrast væske.
De vanligste medfødte hjertefeil.
Medfødt hjertefeil er den desidert vanligste årsaken til hjertesykdom hos barn i Norge.
Septum-defekt:
Hjertet består av to forkamre og to større hjertekamre. Disse er skilt fra hverandre med en skillevegg. I fosterlivet er det hull i begge disse skilleveggene slik at blodet kan flyte direkte fra høyre hjertehalvdel over i venstre hjertehalvdel. Hullet mellom de store hjertekamrene lukker seg tidlig i fosterlivet, mens forkamrene lukker seg etter fødselen. Noen ganger har ikke kamrene lukket seg på denne måten, og vi snakker da om en hjertefeil som heter septum-defekt. Defekten kan enten være i forkamrene eller (vanligst) i de store hjertekamrene. I begge disse skilleveggene kan blodet flyte direkte fra høyre hjertehalvdel over i venstre hjertehalvdel.
Hullene kan lukkes kirurgisk, små hull har ofte ingen helsemessig betydning, og vil ofte lukkes av seg selv.
Fallot's tetrade:
Dette er en kombinasjon av fire hjertefeil som til sammen hindrer mye av blodet i å nå lungene. Barnet får da en blå misfarging i huden, og blir svak og sykelig. Nye kirurgiske teknikker gjør det mulig å reparere disse feilene tidlig, slik at de fleste barn med denne lidelsen kan leve normalt.
Koarktasjon av aorta:
Aorta er vår hovedpulsåre som fører oksygenrikt blod til resten av kroppen. En vanlig medfødt feil er en forsnevring i brystdelen av aorta. Hjertet må jobbe hardere på grunn av denne motstanden. Det finnes mange kirurgiske metoder for å behandle denne forsnevringen.
PDA (persisterende ductus arteriosus):
Fosterets kretsløp er annerledes enn hos mennesket. Fosteret leder blodet utenom lungene via en blodåre som heter ductus arteriosus. Denne blodåren lukkes straks etter fødselen, slik at blodet kan ta den riktige ruten fra hjertet til lungene og tilbake. Hvis denne blodåren ikke lukkes, vil en del av blodet fra høyre hjertekammer tømme seg direkte i hovedpulsåren (aorta) uten å gå veien om lungene først. Blodet blir ikke beriket med tilstrekkelig oksygen.
Denne tilstanden rammer først og fremst for tidlig fødte barn. Hos mange vil denne blodåren etter hvert lukke seg selv. Det finnes også medisiner som fremskynder denne prosessen. I svært alvorlige tilfeller kan også kirurgi benyttes.
Transposisjon av de store arteriene:
De to hovedårer som leder blodet ut i kretsløpet har byttet plass, slik at blodet fra lungekretsløpet, ikke kan forsyne det store kretsløpet med oksygenrikt blod. For at et barn i det hele tatt skal kunne være i live, må barnet også ha en septumdefekt. (Se ovenfor) Dette er en tilstand som krever kirurgisk behandling med ombytting av blodårene svært tidlig, skal barnet overleve.
Unormale hjerteklaffer:
Hjerteklaffene kan være smalere enn normalt, lukket eller blokkert. I de fleste tilfeller lar det seg gjøre å behandle dette ved kirurgi.
Kilder og nyttige linker:
Fra barnelegene: http://www.barnelegene.no/tema/hjerte_bilyd.htm#1
Indremedisin og kirurgi - forfatter: Kjeldsen et. al. Universitetsforlaget 2. opplag 1995.
Foreningen for hjertesyke barn:
http://www.ffhb.no/
Medisinsk ordbok
Skrevet av sykepleier Elisabeth Lofthus
