Så stor på hormonspiralen. Foto: www.mirena-us.com
Så stor på hormonspiralen. Foto: www.mirena-us.comVis mer

Hormonspiral

Alle fakta om hormonspiralen.

En hormonspiral kan brukes av de fleste kvinner og gir god sikkerhet mot graviditet.

I Norge selges det to ulike typer hormonspiral (Mirena og Jaydess). Spiral kalles også livmorinnlegg. Hormonspiralen er formet som en T, og plasseres inne i livmoren. Den gjør det vanskeligere for spermier å bevege seg i livmoren, og påvirker dessuten livmorslimhinnen slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der. 

To tråder for fjerning er festet til øyet i den nedre enden av den vertikale delen av T-en.

Hormonspiralen forhindrer graviditet ved å kontrollere livmorslimhinnen slik at den ikke blir forberedt på graviditet og ved å gjøre sekretet i livmorhalsen så tykt at sædcellene ikke kan komme inn i livmoren og befrukte egget. Innlegget påvirker også sædcellenes bevegelighet inne i livmoren, slik at befruktning forhindres, kan vi lese hos legemiddelverket.

Jaydess kom på det norske markedet våren 2014 og betegnes ofte som minispiral. Dette er en lavdose hormonspiral som har litt mindre innsettingsrør enn Mirena. Dette gjør at den er godt egnet til kvinner som ikke har født. Sikkerheten er høy (pearl index 0,33) og prevensjonen varer i 3 år.

LES OGSÅ: Stine (18) trodde spiralen var helt sikker 

Plassering av spiral: Hormonspiralen plasseres i livmoren. Foto: Shutterstock.com
Plassering av spiral: Hormonspiralen plasseres i livmoren. Foto: Shutterstock.com Vis mer

 

Kan brukes av de aller fleste 

Hormonspiral er et enkel og godt prevensjonsalternativ, som kan benyttes av mange kvinner - uavhengig av deres alder og om de har født, skriver Helsedirektoratet.

Hvis du nettopp har født, bør du ikke sette inn spiral før 6 uker etter fødselen.

I motsetning til P-piller kan du som ammer bruke hormonspiral. Hormonspiralen kan også brukes av kvinner umiddelbart etter en abort, av kvinner med BMI mer enn 30, har diabetes eller migrene.

Hormonspiralen øker ikke blodproppfaren, og kan derfor brukes av de som ikke kan bruke prevensjonsmiddel som inneholder østrogen (Som for eksempel P-piller) 

Helsedirektoratet oppfordrer helsepersonell til å gi kvinner i langt større grad enn i dag få informasjon og valgmuligheter om de langtidsvirkende reversible prevensjonsmetodene - spesielt fordi de ikke har brukerfeil og høyere grad av sikkerhet mot graviditet enn de fleste andre metodene.

Myk plast: Hormonspiralen Mirena er av myk plast. Foto: www.mirena-us.com
Myk plast: Hormonspiralen Mirena er av myk plast. Foto: www.mirena-us.com Vis mer

 

Slik får du en hormonspiral

En hormonspiral kan settes inn av din fastlege, jordmor eller gynekolog. Legen vil stille noen spørsmål om helsen din, og gjøre en gynekologisk undersøkelse.

Noen fastleger velger å henvise til gynekolog for at du skal få satt inn en spiral. En gynekolog har tilgang på ultralydutstyr som gjør at man kan sjekke etter innsetting at spiralen ligger på plass der den skal. 

Innsettingen kan være litt ubehagelig. Hvis du er redd for at det skal gjøre vondt, kan det være en idé å ta en paracet en halvtime før du går til legen. 

– Legen vil fortelle deg hvordan du kan kontrollere spiralen din selv. Du kan kjenne at den sitter på plass, ved å kjenne etter tråden innerst i skjeden. Legen kan også vise deg hvordan tråden ser ut, ved å bruke et speil mens du sitter i undersøkelsesstolen, kan vi lese hos Lommelegen

4-12 uker etter at du har fått satt spiralen på plass, kan du få en kontrolltime hos legen. Da vil hun høre etter hvordan spiralen fungerer for deg, og om du har hatt noen plager i forbindelse med den. 

Spiralen kan sitte inne i 5 år. Da bør den byttes. 

Forskjell på hormonspiral og kobberspiral

Hormonspiral 

Hormonspiralen er laget av plast og inneholder hormonet gestagen. Den settes inn i livmoren av en lege. 
Mellom 0 -0,3% av de som bruker hormonspiral blir gravide.
Stadig flere norske kvinner som bruker hormonspiral framfor kopperspiral, siden det har høyere sikkerhet mot graviditet.

 

Kobberspiral

Kobberspiralen er laget av plast og kobbertråd. Inneholder ikke hormoner. 
Mellom 1-0.7% som bruker kobberspiral blir gravide. 
Utbredt bruk i U-land. Stadig mindre brukt av norske kvinner.

 

Like sikkert som sterilisering

Hjørdis Jølsum er farmasøyt og jobber som produktsjef i Bayer, som står bak hormonspiralene på markedet i Norge.

Hun kan forsikre oss om at hormonspiralen har en meget god sikkerhet. 

– Pearl Index for hormonspiralen er ca 0,2, det vil si at det er på linje med sterilisering av kvinner. 

Kobberspiralen har en noe lavere sikkerhet.

– Pearl Index på kobberspiral blir fra WHO angitt å være 0,8. Markedet for kobberspiraler er synkende i Norge hvor så mange har oppdaget fordelene med hormonspiral. Kobberspiraler blir mest brukt i Asia og utviklingsland, forteller Jølsum.  

Fordeler og ulemper

Vi kan sammenfatte disse fordelene og ulempene med spiralen:

Fordeler:

  • God sikkerhet
  • Trenger ikke fornyes på fem år
  • Ingen brukerfeil
  • Kan ikke glemmes
  • Trenger ikke tenke på prevensjon når du har sex
  • Mindre blødning. Hos noen opphører den helt
  • Mange får mindre PMS og menstruasjonssmerter. Eventuelt blir det helt borte.
  • Fornøyde brukere

Ulemper:

  • Blødningsforstyrrelser de første månedene
  • Man kan få en infeksjon ved innsettelse
  • Bivirkninger kan forekomme: kviser, hodepine, kvalme, ømme bryster, vektøkning. Dette er sjeldent og forsvinner som regel etter noen måneder.
  • Pris. En hormonspiral koster omlag 1200,- kroner. Men da har du også prevensjon for fem år.

Blir man gravid må spiralen raskest mulig ut 

– Hvis en kvinne blir gravid med hormonspiral på plass, bør hun få fjernet den så snart som mulig. Hvis spiralen forblir på plass under graviditet, øker risikoen for spontanabort, infeksjon eller for tidlig fødsel, forteller farmasøyten.

Hormonet i hormonspiralen frigjøres i livmoren. Dette betyr at fosteret lokalt utsettes for relativt høye hormonkonsentrasjoner, men mengden hormon som overføres gjennom blod og morkake er liten.

Ikke registrert fosterskader

– Effekten av denne mengden hormoner bør tas i betraktning. Det er imidlertid foreløpig ikke registrert noen misdannelser på barn i tilfeller der graviditeten har fortsatt til termin med hormonspiral på plass, sier Jølsum.

LES OGSÅ: Stor oversikt: Kan det skade fosteret?

Så sikkert er de ulike prevensjonstypene 

Pearl index er et mål på hvor effektiv en prevensjonsmetode er. Pearl index oppgis i prosent, og noe forenklet kan Pearl index fremstilles slik: Dersom 100 kvinner bruker samme prevensjonsmetode i et år, tilsvarer Pearl index antallet kvinner som blir gravide, til tross for bruk av prevensjonsmetoden.

 

 Metode

Pearl index   Høy verdi = mer usikker

 Hormonspiral0 - 0.2 
 Sterilisering0 - 0,5
 P-sprøyte0 - 1,0
 Kobberspiral0,3 - 1,0 
 P-piller0,2 - 3,0
 P-ring0,3 - 2,0
P-plaster 0,3 - 2,0
 Kondom2,0 - 15,0
 Femidom2,0 - 17,0
Sæddrepende midler 4,0 - 25,0

*metode og brukerfeil gir ulik sikkerhet. Kilde: Helsedirektoratet.no  

Diskuter: Stoler du på prevensjonen din? 

Saken ble første gang publisert 2013-09-11. Oppdatert!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: