HØYSENSITIVT BARN: Stemmer det at enkelte barn er mer sensitive for sanseinntrykk enn andre barn? Foto: NTB Scanpix
HØYSENSITIVT BARN: Stemmer det at enkelte barn er mer sensitive for sanseinntrykk enn andre barn? Foto: NTB Scanpix

Høysensitive barn: Fakta eller bare tull?

- Trekkene er så generelle at alle mennesker kan kjenne seg igjen, mener professor.

Prinsesse Märtha Louise har sammen med Elisabeth Nordeng nylig gitt ut boken «Født sensitiv. Våre historier» hvor hun forteller at hun er høysensitiv.

I følge Dagbladet har hun tidligere fortalt at kjennetegnene på høysensitivitet kom i ung alder.

– Det var forvirrende å være sensitiv som barn. Jeg hadde en ekstrem greie på lukt, selv om jeg ikke har så god luktesans. Da jeg var liten reagerte jeg sterkt på lukter, som parfymen til mamma.

Men er høysensitivitet en reell ting eller er det bare nok et begrep som får folk til å føle seg «annerledes»?

Holder kurs for foreldre om høysensitivitet

Line Langaard Solberg driver kursvirksomheten Høysensitive Barn AS og Faggruppen for høysensitive barn, sammen med Bente Christensen Strand. Hun mener sensitive barn har et nervesystem som er spesielt mottagelig for sanseinntrykk.

– Det betyr at de er mer vare, åpne og følsomme enn flertallet. Hjernen mottar raskere inntrykk og bearbeider disse på en dypere og mer nyansert måte. Høysensitive barn kan derfor lettere bli overstimulerte, sier hun.

– Men denne sensitiviteten er et karaktertrekk, og ikke en diagnose, understreker hun.

– Mellom 15-20% av alle barn og unge har dette karaktertrekket. Det er lik fordeling mellom jenter og gutter. Høysensitiviteten hos barn og unge fremtrer på svært forskjellige måter; for eksempel er cirka 30% ekstroverte, mens 70% er mer introverte.

LES OGSÅ: Har kos blitt viktigere enn oppdragelse?

LÆRER FORELDRE OM HØYSENSITIVITET: Line Langaard Solberg mener det er viktig at voksne i barnets miljø har kunnskap om og forstår hva sensitivitet er. - Dette hjelper barnet til en god utvikling og bidrar til at sensitiviteten blir en ressurs, sier hun. Foto: Privat
LÆRER FORELDRE OM HØYSENSITIVITET: Line Langaard Solberg mener det er viktig at voksne i barnets miljø har kunnskap om og forstår hva sensitivitet er. - Dette hjelper barnet til en god utvikling og bidrar til at sensitiviteten blir en ressurs, sier hun. Foto: Privat Vis mer

Reagerer sterkere og raskere på ytre stimuli

Solberg viser til den amerikanske forfatteren og psykologen Elaine Aron som har gjennomført studier og forskningsarbeid på dette feltet. Aron mener høysensitive har en rekke kjennetegn, som sterk rettferdighetssans og at man er ekstra var for forandringer.

Flere av kjennetegnene er forholdsvis generelle, så hvordan kan man vite at barnet ikke bare er «vanlig sensitivt»?

– Alle barn er sensitive, men det høysensitive barnet reagerer sterkere og raskere på ytre stimuli. Både positive og negative stimuli og inntrykk oppleves sterkere. Det betyr at de er mer disponert for å føle seg overstimulert, utmattet og stresset, sier Solberg.

– Voksne som står barnet nær vil kanskje oppleve at det trenger litt lenger tid på store overganger i livet, som å begynne i barnehage, skole, ungdomsskole, videregående. De ser at noen reagerer på TV-bilder som andre ikke gjør, eller at de trenger mer søvn eller pauser mellom aktiviteter.

– De voksne kan også legge merke til at de er spesielt omsorgsfulle og at de ser når en annen har det vondt eller er lei seg, de kan føle stemninger i rommet, eller de kan være spesielt kreative, musikalske eller morsomme.

- Ikke basert på forskning

Professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, Monica Melby-Lervåg, er skeptisk til begrepet høysensitiv, da hun sier det ikke er basert på forskning.

Personlighet og personlighetstrekk er noe som er forsket på over lang tid. Basert på nitid kunnskapsutvikling har man kommet frem til for eksempel modellen «The Big 5» (en anerkjent personlighetstest, red.anm.). Høysensitivitet er ikke validert eller undersøkt på denne måten, sier hun.

Et av problemene med begrepet «høysensitiv» er ifølge Melby-Lervåg at trekkene er så generelle at alle mennesker kan kjenne seg igjen i det.

– Selvtestene man kan ta for å finne ut om man er høysensitiv er heller ikke basert på forskning. Hvem vil ikke kjenne seg igjen i utsagn som «Forandringer i livet mitt ryster meg.», «Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt» eller «Jeg blir oppkavet når det skjer mye rundt meg.», spør hun.

LES OGSÅ: - Fri barneoppdragelse er latskap!

PROBLEMATISK: Professor Monica Melby-Lervåg mener barn kan få følelsen av at det er noe galt med dem, dersom de får merkelappen høysensitiv. Foto: Privat
PROBLEMATISK: Professor Monica Melby-Lervåg mener barn kan få følelsen av at det er noe galt med dem, dersom de får merkelappen høysensitiv. Foto: Privat Vis mer

Problematisk å gi barn merkelappen høysensitiv

Melby-Lervåg sier det kan være problematisk at enkelte barn får merkelappen «høysensitiv» og hun synes det er uheldig at det finnes kurs i høysensitivitet rettet mot foreldre.

– Faren ved det er at disse barna får en følelse av at det er noe galt med dem, at de må tilrettelegges for, at de er spesielle, sier hun.

– Sensitivitet er vel en egenskap som varierer hos mennesker, noen er mer sensitive enn andre og i perioder av livet er vi mer sensitive enn i andre perioder. Det er en del av menneskelig variasjon på samme måte som at noen er mer utålmodige enn andre, noen trenger lenger tid og så videre.

– Å fremstille dette, uten at det er forskningsbasert, som noe som trenger spesiell tilrettelegging vil neppe være gunstig for de barna det gjelder.

Oppdages ofte tidlig

Line Langaard Solberg sier at de fleste foreldre som kommer til dem, har oppdaget at barna deres er høysensitive i småbarnsalderen.

– Noen lurer på dette når barnet er baby, men de fleste som spør oss har barn fra 3-4 år og oppover. Vi har hatt spesielt mange foreldre på kurs i det siste med barn i 9-10 års alderen, sier hun.

Solberg sier at det er noen faktorer som gjør at høysensitive barn utfordres mer enn før.

– Store barnehager og skoler/klasser, lengre tid utenfor hjemme, ofte flere hjem å forholde seg til, flere og sterkere inntrykk gjennom hele dagen via sosiale medier, lys og lyd. De sensitive barnas behov for kontakt, nærvær og omsorg stiger fordi de reagerer kraftigere på stress. De er derfor mer avhengig av at voksne kan hjelpe dem til å berolige og avbalansere nervesystemet, sier hun.

Lettere å se forskjell om barnet har søsken

Vigdis Alice Angell i Foreningen for høysensitive mener det er viktig å se høysensitivitet i sammenheng med andre personlighetstrekk hos barnet. På nettsidene sine har de en test foreldre kan ta for å sjekke om barnet deres er høysensitivt.

– Tar man testen på en søskenflokk er det nok lettere å se forskjellen det kan være mellom hvor sensitiv barna er. Det er viktig å se på testen som et redskap som kan gi en indikasjon på om barnet kan være høysensitivt. Det kan også være nyttig at foreldre tar testen for barnet hver for seg, fordi man kan oppleve barnet forskjellig, sier hun.

– Kunnskap om barnet er viktig for alle foreldre. Det å kjenne barnet best mulig gjør det lettere å ta gode valg for barnet og skape gode rammer som hjelper barnet til å utvikle seg best mulig. Men høysensitive barn er like forskjellige som alle andre, og det som passer for ett ikke nødvendigvis er en god løsning for et annet, sier hun.

LES OGSÅ: Slik forandrer graviditeten deg psykisk - for alltid

Synes skoler og barnehager bør tilrettelegge

Angell sier at forskning har vist at skolemiljøet spiller en større rolle for høysensitive barn enn andre som ikke er så sensitive.

Hun mener derfor at skoler og barnehager burde vite mer om høysensitivitet og tenke på litt tilrettelegging.

– I en undersøkelse ble i overkant av 1300 amerikanske barn fulgt fra de var en måned til de var 11 år. I de tilfeller hvor kvaliteten på barnas dagtilbud var godt hadde sensitive barn færre atferdsproblemer og forholdet til lærerne var mer positivt og de hadde bedre leseferdigheter. Hos de mindre sensitive barna hadde det nesten ingen betydning om kvaliteten var høy eller lav. Kvaliteten påvirker altså sensitive barn i større grad, sier hun.

Angell sier at når sensitive barn møter motgang i livet, er det en risiko for at de rammes hardere enn andre barn.

– Derfor har man tradisjonelt oppfattet disse barna som sårbare. Men i de senere år har det vist seg at deres gener og personlighetstrekk også er forbundet med sosiale kompetanser, kognitive styrker, moralsk omtanke og større mottakelighet for positive opplevelser. Disse fordelene viser seg når barna får riktig støtte og lærer seg å vokse med utfordringer.

– Sensitive barn er mer preget av kvaliteten på omsorgen de mottar, og det er viktig å vite hvordan ansatte i barnehage, SFO og skole kan støtte barna til en positiv utvikling.

LES OGSÅ: Derfor skal du aldri kommentere barnets vekt

Til forsiden