Huggormbitt

Publisert
Sist oppdatert

Nysjerrige og aktive barn er utsatt i områder hvor giftige dyr lever. Vi har én giftig slangeart i Norge, nemlig huggorm. Huggorm trives i skog og mark og lever så langt nord som til Saltfjellet. Huggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter. Et huggormbitt gir to bitemerker med ca. 3-9 mm avtand.

Alvorlighetsgraden av forgiftningen er vanskelig å forutsi, og avhenger blant annet av lokaliseringen av bittet og mengden gift som blir sprøytet inn. Barn er spesielt følsomme for huggormgift. I minst 30 % av bittene sprøytes det ikke inn gift (tørre bitt), og man får dermed ingen reaksjon. Hvis man 6-8 timer etter et huggormbitt fortsatt ikke har fått noen reaksjon, har det sannsynligvis et tørt bitt.

Reaksjonen kan variere fra beskjeden lokal hevelse og rødhet til en livstruende tilstand med stor hevelse, hudblødninger, kvalme, brekninger, magesmerter, diaré og sjokk i løpet av få timer. Behandling:Personer som er blitt bitt av huggorm skal holde seg mest mulig i ro. Barn som er bitt, bør om mulig bæres. Barnet skal holdes i ro og man bør reise til sykehus. Ring 113 hvis barnet utvikler kraftige symptomer. På sykehus kan barnet få antiserum, hvis nødvendig. Man skal ikke:

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.