<b>EN NORMAL FØDSEL:</b> En normal fødsel kan variere veldig i lengde. Foto: NTB Scanpix
<b>EN NORMAL FØDSEL:</b> En normal fødsel kan variere veldig i lengde. Foto: NTB Scanpix

Hva er en normal fødsel?

En normal fødsel består av tre faser. Dette skjer fra fødselen starter til barnet ditt kommer ut.

En normal fødsel kan være vanskelig å beskrive, rett og slett fordi en fødsel kan oppleves så individuelt.

De fleste definerer imidlertid en normal vaginal fødsel som en fødsel som starter av seg selv og som resulterer i et nyfødt barn, samt utstøting av morkaken.

Tre fødselsfaser

En normal fødsel består av tre forskjellige stadier som kan ha varierende lengde, det beror blant annet på om du er førstegangsfødende eller om du har født barn tidligere.

Den første fasen kalles åpningsfasen og deles igjen inn i to deler; den første delen er en latensfase/modningsfase og den andre delen er den aktive åpningsfasen.

Jordmor Cecilia Kleven. Foto: oslojordmor.no
Jordmor Cecilia Kleven. Foto: oslojordmor.no Vis mer

Jordmor Cecilia Kleven ved oslojordmor.no forteller at latensfasen kjennetegnes av korte uregelmessige rier som fører til at livmorhalsen begynner å åpne seg.

– Det er vanlig å kjenne en mensliknende smerte og vondt bak i korsryggen. Mange blir også løse i magen. Denne fasen kan vare opp til tre døgn, sier hun.

Under den aktive åpningsfasen vil man få regelmessige rier med mindre enn fem minutters mellomrom.

– Riene skal også være av en viss lengde, gjerne 40-60 sekunder og såpass sterke at du må konsertere deg med å puste. Dersom du blir vaginalundersøkt skal da åpningen være minimum 3-4 cm, forklarer jordmor Cecilia.

LES OGSÅ: Kynnere eller rier - hva er forskjellen?

NÅR VANNET GÅR: Mengden av fostervann kan variere - det er ikke alltid som på film! Foto: NTB Scanpix
NÅR VANNET GÅR: Mengden av fostervann kan variere - det er ikke alltid som på film! Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hva skjer når vannet går?

Ifølge Nhi.no vil en slimpropp som utgjør en barriere mellom skjeden og livmorhulen med fosteret, presses ut når fødselen starter. Det fører til en liten blødning, en såkalt «tegning».

Et annet klart signal på at fødselen er i gang er ifølge Nhi.no at hinnene som omslutter fostervannet med fosteret brister. Man vil kjenne en sildring av blank væske fra skjeden og når det skjer bør du ta kontakt med fødeavdelingen.

Noen ganger kan det komme større væskeuttømming og det er dette mange forbinder med at fostervannet går. Men hva er egentlig vanlig fostervannmengde?

– Vanlig mengde fostervann er cirka 0,5-1,5 liter. Det er ikke alltid det er så mye fostervann som kommer, da barnets hode kan blokkere for at det rinner ut. Da kan det være utfordrende å skille mellom litt urinlekkasje, tynn utflod eller fostervann. Dersom man er i tvil bør man alltid kontakte det sykehuset man har fødeplass på, sier jordmor Cecilia.

Hvor lenge varer en fødsel?

Latensfase/ Modningsfase: opp til 3 døgn
Aktiv åpningsfase: 6-12 timer. 
Trykkefase/utdrivningsfase: 0,5 - 1,5 time
Etterbyrden: 15 minutter

NB! Det er individuelle forskjeller, dette er kun cirka tider for en normal fødsel. 

Kilde: Cecilia Kleven / Nhi.no

Utdrivningsfase

Den andre fasen i fødselen kalles utdrivningsfasen. Ifølge Nhi.no betyr det at livmorhalsen nå er helt åpen og klar for at barnet kan passere gjennom.

På dette tidspunktet må man ha full åpning, det vil si en åpning på minst 10 cm.

Til tross for at smertene er på sitt mest intense, er dette en fase de fleste ser frem imot. Endelig skal det skje, men hvordan kan man egentlig vite at man kan begynne å presse barnet ut?

– Jordmor som veileder gir beskjed når det er klart for å starte trykking. Mange opplever en følelse av trang til å gå på do. Dette fordi tarmen blir sammenpresset og starter en trykketrang, forklarer jordmor Cecilia.

Fødselslege og gynekolog Vivek Sethi. Foto: Kvinnehelse Lørenskog
Fødselslege og gynekolog Vivek Sethi. Foto: Kvinnehelse Lørenskog Vis mer

Vanlig å få små rifter

Ifølge Nhi.no vil man mot slutten av utdrivningsfasen i mange tilfeller klippe den ytre skjedeåpningen for å lage større åpning.

Dette gjøres for å unngå ukontrollerte rifter i skjedeveggen som kan bli vanskelige å reparere og som også kan skape fremtidige problemer.

Tall fra Norsk gynekologisk forening viser at cirka 85% av kvinner som har en vaginal fødsel, vil få en eller annen skade i perineum (området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen). Men ikke alle riftene er så dype at de må sys, cirka 60-70 % av disse kvinnene vil bli sydd på grunn av skaden.

– Det er ganske vanlig med rifter, men man tilstreber alltid at det ikke skal være noen skade i det hele tatt, sier gynekolog og fødselslege Vivek Sethi ved Kvinnehelse Lørenskog.

Tiltak for å beskytte kvinnen mot skader er blant annet at man gir kvinnen instruksjon om når hun skal presse og når hun ikke skal det. I enkelte tilfeller kan man få beskjed om at man ikke skal presse, til tross for at man selv føler trang for å gjøre det.

– Da er det lurt å høre på beskjeden, sier jordmor Cecilia. – Dette kan være utfordrende og et tips er å konsentrere seg, puste og ha god kommunikasjon med den som hjelper dere ved fødselen. Dette er for at barnet ikke skal komme for raskt, vevet får da mer tid til å tøye seg.

LES OGSÅ: En av tre kvinner får underlivsplagen etter fødsel

Kan komme avføring

Når man presser ut barnet er det ikke uvanlig at det kan komme avføring eller urin. Mange får tilbud om å ta klyster før man kommer så langt, men det er ikke alltid man rekker det.

– Er det en kvinne i latensfasen med små tak, så gir man klyster for å tømme tarmen slik at man slipper søl under forløsningen. Enkelte fødselshjelpere hevder at denne tarmstimuleringen kan ha en innvirkning på riene slik at de øker, sier fødselslege Vivek Sethi.

– Situasjonen kan være en helt annen for en kvinne som kommer inn med kraftige rier, da har man ikke tid. Når man trykker ut ungen kan det komme avføring som fødselshjelpen må tørke vekk. Barnet skal ikke komme i kontakt med avføring og det er viktig at man holder det rent for å unngå infeksjoner.

– Men har man ikke hatt anledning til å tømme tarmen så er det ikke noe problem, det går helt greit, forsikrer han.

LES OGSÅ: Slik foregår en normal fødsel

ETTERBYRDEN: I fødselens tredje fase kommer morkaken ut. Foto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB Scanpix
ETTERBYRDEN: I fødselens tredje fase kommer morkaken ut. Foto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB Scanpix Vis mer

Fødselenes siste fase

Den siste fasen av fødselen kalles etterbyrden. I denne fasen vil livmoren trekke seg sammen og utstøte morkaken. Denne fasen varer ifølge Nhi.no i cirka 15 minutter.

– Som oftest gjør det ikke vondt når morkaken kommer ut, men det kan være litt ubehagelig når jordmor iblant må trykke på magen, sier jordmor Cecilia.

Etter at morkaken er ute blir det som regel gitt medisin for å hindre kraftige blødninger og eventuelle rifter blir rengjort og sydd igjen.

LES OGSÅ: Bildene som viser hvordan en fødsel egentlig er

Til forsiden