Hvem bør ha barna?

– Det er viktig for barn under tre år å være sammen med én primær tilknytningsperson og av biologiske grunner er det som oftest mor, sier familieterapeut Susanne Blichfeldt.

– Det er viktig for barn under tre år å være sammen med én primær tilknytningsperson og av biologiske grunner er det som oftest mor, sier familieterapeut Susanne Blichfeldt.

- For fedre kan dette føles både leit og urettferdig da han er like god forelder som moren. Men barn tåler ikke så mye fravær fra denne primære tilknytningspersonen når de er helt små, legger hun til.

50/50 ikke et mål i seg selv

Blichfeldt mener foreldre ved samlivsbrudd kan samarbeide gjennom å være sammen ved legging og mating, men at barnet overnatter et fast sted.

– Det er ikke et mål i seg selv at barnet skal være femti-femti hos hver av foreldrene, målet er at barnet skal ha det bra, sier hun.

Blichfeldt mener at det også er lurt av foreldre å ikke lage avtaler om barna for langt frem i tid. Dette begrunner hun med at barns behov forandres gjennom oppveksten.

– Det er barnas behov til enhver tid som skal være i fokus og barn har en rettighet i Norge til å bli hørt i blant annet slike spørsmål fra de er 7 år, sier hun.

Bør ikke adskilles over tid

Blichfeldt viser til forskning som sier at mye stress tidlig i livet kan føre til dårligere stressmestring og evne til egenregulering senere i livet.

– En trygg tilknytning fører til mindre aktivering av stressreaksjoner hos babyen og har derfor med barnets fungering å gjøre senere i livet. Det er derfor viktig at babyen ikke blir atskilt fra den primære tilknytningspersonen over tid, sier hun.

Gradvis økning

Familieterapeuten anbefaler at man i begynnelsen kun har kortere fraværsperioder, og at man så øker den i takt med barnets alder og modenhet.

Blichfeldt understreker at det ikke er et problem å være sammen med den andre forelderen, men at problemet ligger i å ha et fravær fra den primære tilknytningspersonen.

– Primær tilknytningsperson er ikke det samme som primære omsorgsgivere.  Det er viktig å vite at det derfor ikke sier noe om kvaliteten hos foreldrene og at de kan være like gode slik, men babyen har valgt seg en person og det er viktig at den personen er god og trygg og evner å følge barnets behov og uten at den relasjonen forstyrres, sier hun.

Gir råd om samværsordninger

Susanne Blichfeldt støttes av barnepsykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson hos Nic Waals Institutt ved Lovisenberg Diakonale sykehus. De to har begge bidratt til å utforme retningslinjer vedrørende samvær gjennom en brosjyre for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og en DVD for Domstolsadministrasjonen. Brosjyren heter: «Barnets beste ved samlivsbrudd».

Heftet er laget til hjelp for foreldre som skal ta vanskelige avgjørelser om bosted og samvær med barna etter et samlivsbrudd. Det er her lagt spesielt vekt på at barnas behov skal ivaretas gjennom kontinuitet i hverdagen.

– Små barn er svært sårbare for omskiftelighet ved å bo her og der. Barn lar seg stresse. Natten er en spesielt sårbar tid og da trenger barnet sin primære omsorgsperson og et fast sovested, sier Brandtzæg.

LES OGSÅ: - Vi sluttet å prate sammen

Naturlig at mor blir hoved-omsorgsperson

I brosjyren kommer de med klare anbefalinger om at samvær med den andre forelderen det første året bør foregå på dagtid og uten overnatting.

– Som regel er det mor som blir hoved-omsorgsperson den første tiden på grunn av amming. Vi har det veldig i oss i vår kultur at vi deler inn permisjonen med hensyn til amming. Fedre tar ut permisjon på slutten når barnet nærmer seg ett år. Det er derfor naturlig ved samlivsbrudd at hovedomsorgen er hos mor, sier Torsteinson.

– Men far kan gjerne ha hyppig kontakt, da et barn har kapasitet til å ha kontakt med flere. Det er ønskelig med hyppig kontakt om det er en god relasjon uten konflikt, understreker han.

LES OGSÅ Foreldrekonflikt kan få alvorlige konsekvenser for barn

-Ta individuelle hensyn

Fra barnet er 1 år mener Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson at både lengre dagsamvær og overnattinger kan være gode løsninger. Men de mener man bør vente med overnattingssamvær over flere netter til barnet er mellom 2-3 år. Deretter kan man gradvis bygge opp en 50 - 50 ordning.

Men de understreker at det må tas individuelle hensyn, avhengig av barnets robusthet og tilknytning til foreldrene når man vurderer overnattingssamvær.

Bør møtes utenom de faste ukene

Brandtzæg legger til at det også er ønskelig at foreldre ser barna de ukene man ikke har dem.

– Hvis barnet er hos far, kan mor ta med seg barnet på fotball, hente i barnehagen eller bare komme innom. Det er foreldrenes oppgave å la barnet få oppleve sammenheng, sier hun.

– Barn savner den andre forelderen mye i slike situasjoner. Det er derfor viktig for foreldrene å være tilstede for barnet, forstå og lindre savnet.

Foreldre må utvise skjønn

Psykolog Frode Thuen, professor ved Høgskolen i Bergen, mener at jo yngre barna er, jo mindre hensiktsmessig er det å ha en delt omsorgsløsning.

– Men hvor denne grensen går er avhengig av hvor tilstede pappa har vært fra fødsel av. Det er ingen magisk grense ved tre års alder, sier han.

– Man må utvise skjønn og ta i betraktning hvilken rolle begge foreldrene har hatt i barnets liv. Om begge har vært like aktive fra barnet var født, er det ingen grunn til at man ikke skal kunne fremskynde delt omsorg, mener han.

LES OGSÅ: Slik hjelper dere barna ved samlivsbrudd

- Ikke én primær omsorgsperson

Thuen mener at det heller ikke er noen gode grunner for at små barn trenger én ren base. – Dette forutsetter at barn knytter seg til bare én, og dette er ikke tilfelle. Det er ikke én foreldre som er primær om begge har vært like tilstede og sensitiv ovenfor barna. Barn knytter seg til begge foreldrene, sier han.

– Men det er ikke bra med lange opphold uansett om det er hos far eller mor. Barnet vil savne den andre, da små barn ikke skjønner at når noe er ute av øye så eksisterer det fortsatt, understreker han.

Viktigere å ha et godt samarbeid

Thuen råder foreldre som opplever samlivsbrudd om å heller fokusere på et godt samarbeid.

– Konflikter er en større trussel for barnets utvikling enn det å måtte forholde seg til to hjem. Om de kan enes så har de laget et godt fundament, uansett hvilken løsning som velges, avslutter han.

LES OGSÅ: Samarbeid om samvær