Hun har pappas øyne og mammas munn og mormor mener at formen på nesen er svært lik hennes egen. Med en gang barnet kommer til verden begynner familien å se etter likheter mellom seg selv og babyen.
Mange foreldre kan nærmest småkrangle litt om hvem det lille vidunderet ligner mest på. Barn utvikler seg i en enorm fart, så er det egentlig så sikkert at den nyfødte har så mange familiære trekk?
- Barn forandrer seg stadig. De ligner litt på pappa, litt på mamma og onkel og tante. Det er foreldrene som tror de ligner på noen, sier Ingebjørg Fagerli, leder i norsk barnelegeforening og seksjonsoverlege ved Nordlandssykehuset.
LES OGSÅ: 11 morsomme inneleker
Kan se trekk etter puberteten
Fagerli forteller at barnets ansikt er i konstant forandring i mange år.
- Ansiktet forandrer seg i forhold til alderen og barn endrer seg i hele oppveksten. Det eneste er øyenfargen som kan endre seg første leveår og deretter er varig.
Hun mener det er vanskelig å se en konkret likhet før barnet nærmer seg voksen alder.
- Mange forandrer seg også mye i puberteten som gjør at det er vanskelig å si hvem de ligner på, forteller Fagerli.
LES OGSÅ: Drittlei ammehets
Lærer ved å herme
Selv om det kan være vanskelig å se familiære trekk i tidlig alder, er det ofte lettere å se dette på kroppsspråk og valg av ord og uttrykk. Barn lærer nemlig ved å herme etter menneskene rundt seg og kan dermed plukke opp trekk fra sine nærmeste.
- Alle barn utvikler seg i en sosial relasjon, først med de primære omsorgspersonene, deretter med søsken eller barn i barnehagen. De lærer gjennom å observere og prøve ut handlingene, sier Torill Siqveland, forsker i utviklingspsykologi ved universitetet i Oslo.
Dette kan man se eksempler på allerede rett etter fødselen.
- Allerede kort tid etter fødselen kan spedbarn imitere de rundt seg ved for eksempel å åpne og lukke munnen eller strekke ut tungen, forteller Siqveland.
LES OGSÅ: Får ikke barnet delta i leken?
Plukker opp ord og uttrykk
I løpet av det første leveåret kan barna imitere enkle ord og handlinger. Etter hvert som barnet nærmer seg to år kan det herme etter foreldrene på en mer kompleks måte.
- Dette kan for eksempel være gjennom lek, der mor mater dukken og barnet gjør det samme, eller barnet ser foreldrene støvsuge eller lage mat og de vil gjøre det samme. De kan også plukke opp ord eller fraser fra de voksne.
Hermingen kan hjelpe barnet å identifisere seg med foreldrene. De primære omsorgpersonenen blir da et trygt punkt i en periode der de fleste barn er travle med å utforske verden rundt seg.
- Den første perioden av livet foregår i tett relasjon med foreldre og søsken. Barnet danner tilknytningsrelasjoner til sine foreldre. De blir en trygg base som barna kan utforske verden fra og gå tilbake til når de blir engstelige. Etter hvert som barnet blir eldre vil radiusen for utforskning øke. Dette er en naturlig måte å bevege seg ut i verden på for små barn.
LES OGSÅ: Bør du holde barna inne når det er mange minusgrader ute?
