Det sies at «ærlighet varer lengst», men er dette en leveregel foreldre bør følge i forhold til sine egne barn?
Er det for eksempel greit å fortelle at pappa har vært i fengsel på grunn av fyllekjøring? Og hva med mammas plastiske operasjoner; fortjener poden å få vite at det ikke er helt tilfeldig at han har den ekstra kulen øverst på nesa?
Foreldreveileder Linda Merethe Hansen hos Trygge Barn, mener det ikke finnes noe fasitsvar på hva foreldre kan og ikke kan fortelle barna sine.
– Barn kommer i ulike innpakninger, slik at foreldre må ta individuelle hensyn når det kommer til å vurdere hva barnet tåler. Alder og ikke minst måten man forteller det på, er kjempeviktig. Én syvåring kan fint tåle å høre om pappa som har sittet i fengsel, mens en annen i verste fall kan få traumer, sier hun.
- Veien ut av ensomhet handler nesten alltid om én ting
Trenger ikke vite alle detaljer
Hansen mener foreldre også bør tenke gjennom om det er nødvendig for barnet å få vite alle detaljene, som at pappa i verste fall kunne drept noen da han fyllekjørte.
– Hold det enkelt, uten for mange detaljer, det er min anbefaling når det kommer til de yngste barna. Eldre barn og tenåringer må få stille oppfølgingsspørsmål om de har behov for det, og her tenker jeg foreldre bør være ærlige. Lurer 14-åringen på hvorfor pappa kjørte i fylla, så må man prøve å svare så fornuftig man kan. Videre gir jo dette en fin mulighet til å snakke om det faktum at alle kan gjøre dumme ting, sier hun.
Dersom foreldre velger å være ærlige med barna sine om slike ting, bør de ifølge Hansen også forberede seg på at det kan komme reaksjoner. Noen ganger skjer det flere dager senere og helt ut av det blå, for eksempel mens dere står i kassakøen i matbutikken.
– Barn trenger å prosessere og de gjør det ulikt. Dersom man velger å dele med barnet, må man også tåle at det stilles spørsmål i etterkant. Vær obs på at ingen reaksjon er feil. Foreldrene bør derfor ikke bagatellisere barnets reaksjon eller følelser knyttet til den informasjonen de har fått, sier hun.
Kan oppleves som et svik
Å oppdage at man har blitt løyet for, kan noen ganger oppleves som et stort svik. Hansen mener imidlertid at det kommer helt an på hva løgnen handler om.
– At syvåringen plutselig forstår at nissen ikke finnes på ekte, går som regel fort over. Men om pappa dør av kreft og alle andre har sett det komme, bortsett fra barnet fordi ingen har snakket med barnet om døden, kan det være uheldig.
– Døden er sensitivt å snakke om, og man skal være forsiktig slik at man ikke påfører barnet dødsangst. Om noen barnet står nært plutselig dør, bør man være så ærlig som mulig. Men igjen, her må man vurdere hva barnet tåler. Alder og formidling er to stikkord som går igjen.
Når det gjelder hvorvidt du bør fortelle barnet ditt at du har tatt plastiske operasjoner, synes hun det er vanskelig å svare et klart ja eller nei. Igjen handler det mye om kontekst og modenhet hos barnet.
– Det er mye fokus på kropp og utseende i dagens samfunn, som dessverre ofte fører med seg psykisk uhelse. Barn helt ned i småskolealder måler verdien sin ut fra overfladiske ting som utseende. Vi foreldre bør derfor etter beste evne prøve å være en motpol til dette hjemme.
– Vi kan ikke kontrollere hva barna våre møter på i sosiale medier og ellers i samfunnet, men vi vet jo at fokus på kropp og utseende i aller høyeste grad lever «der ute». Alle foreldre bør derfor reflektere over dette, men kanskje spesielt foreldre som har utført kosmetiske operasjoner.
Noen ganger er en hvit løgn det beste
Hansen peker på at det finnes mange grunner til at enkelte velger å legge seg under kniven og at ikke alt handler om at man vil se penere ut.
Kulen på nesen kan for eksempel handle om pusteproblemer, og mammas bryster kan ha gjort skade på skulder og nakke fordi de var for tunge.
– Likevel er det greit å tenke over hvordan det kan oppfattes hos barnet dersom det skal være åpenhet rundt utførte kosmetiske operasjoner. Har mamma eller pappa utført kosmetiske operasjoner som følge av usikkerhet eller lignende, bør man tenke nøye gjennom om dette skal snakkes om.
– Ærlighet kan slå ut på veldig mange måter. En av oppgavene vi foreldre har er å reflektere over hva barnet trenger å høre og om ærligheten vår påfører barnet bekymringer. Ærlighet varer langt, men noen ganger kan også en hvit løgn være det beste for barnet.
Slik beskytter du barna mot kroppspresset
Gjør det enkelt og forståelig
Psykologspesialist Camilla H. K. Karlberg, privatpraktiserende hos Tromsø Psykologfellesskap, er enig i at barn ikke trenger å vite detaljer om tunge tema, men at de behøver å vite hvorfor.
– Når vi skal svare barn på virkelig vanskelige spørsmål, kan den voksnes egne følelser ofte stå i veien som «følefeller» av frykt, sinne, skyld, bitterhet og skam. Da er det lurt å forberede seg på hvordan en kan jobbe med egne vanskelige følelser før en snakker med barna om vanskelige tema. Jeg tror det er viktig å gjøre det enkelt, konkret og forståelig uten for mye vissvass når en snakker med barna.
– En kan gjerne bruke visuell informasjon som bøker, bilder eller små filmsnutter om det gjeldende temaet. Det kan fungere både normaliserende og eksternaliserende for barn. Det er dessuten lettere for barn og forstå og huske ved visuell støtte eller lek.
Ved en skilsmisse bør barn for eksempel få vite at mor og far ikke lenger er kjærester og at de derfor skal bo i hvert sitt hus.
– Deretter bør en fortelle barnet konkret hva dette innebærer og hvordan foreldrene skal ivareta barnets behov for trygghet og kjærlighet, stabilitet og tilstedeværelse, på best mulig måte. Men barnet trenger for eksempel ikke å vite hvem som var utro eller slem.
Enkelte foretrekker sannheten
Noen ganger lyver foreldre fordi vi ønsker å skåne barnets følelser. Andre ganger kan det skyldes vår egen frykt for hvordan barnet vil reagere.
Karlberg husker godt da hun selv var rundt syv år gammel og hennes elskede labrador plutselig ikke var der, da hun kom hjem etter en helg borte.
– Pappa fortalte at de måtte avlive hunden hos dyrlegen, fordi han var gammel og syk. De visste at jeg ville bli så lei meg, så de valgte å gjøre det mens jeg var borte. Det var nok velment, men samtidig uklokt. Mitt barnesinn følte seg krenket og lurt, og jeg husker at jeg ble veldig sint, forteller hun.
– Jeg har alltid likt å få presentert den rå virkeligheten fremfor skjulte sannheter, hvite løgner og uklare svar. Samtidig er hvite løgner av og til nødvendige når man har en kjøreregel der det man sier bør passere tre hindre: Er det sant? Er det snilt? Er det nødvendig? Det vil jo være mange personlige varianter her, men jeg mener at ærlighet og kjærlighet hører sammen, og at en bør være ærlig og samtidig hensynsfull og medfølende.
Ekspert avslører: Dette lyver kvinner og menn om
Viktig å tilpasse informasjonen
For å ivareta barnas trygghet og for å bekrefte selvfølelsen deres, mener hun de bør få vite sannheten der det er nødvendig. Det betyr at foreldre kan fortelle det aller meste, men at informasjonen må tilpasses barnets alder, utvikling og personlighet.
– En kan fortelle at mor er alvorlig syk, at familien ikke har råd til ferie eller at en har mistet jobben. Det viktige her er å klippe følelsen av skyld, skam og bitterhet fra historiene. Forsøk å fortelle det enkelt og konkret. La barnet føle at de voksne er til å stole på, at de viser virkeligheten og at de vil finne gode måter å løse utfordringer på.
Noen ganger synes vi det er vanskelig å være ærlig med barna våre, fordi sannheten er for tung eller fordi vi kjenner på redsel og skam. I slike tilfeller mener hun det kan være lurt å søke hjelp hos en venn, eller få profesjonell hjelp til å fortelle barna det de trenger å vite.
Om vi allerede har unngått sannheten og innser at det var galt, er det ikke for seint å be om unnskyldning i ettertid. Barn har ifølge psykologen ikke vondt av at foreldre går i fella av og til. Hun mener man kan fikse utrolig mange feilgrep med varme, humor og innrømmelse av feil.
– Vi kan fortelle barn at vi burde vært ærlige, men at vi ikke våget der og da. Mine foreldre sa forresten unnskyld for at de hadde vært for feige til å fortelle meg sannheten da hunden vår skulle avlives. Jeg husker at jeg syntes det var modig og fint av dem.
Se situasjonen med barnets blikk
Karlberg understreker at sannhet-løgn er en dimensjon med mange aspekter og varianter, og at det ikke alltid er svart/hvitt.
Det er derfor viktig at man har hjertet med seg i møtet med barn, og at man alltid vurderer hva som bør sies og på hvilken måte.
– Da jeg en stund jobbet på barneavdelingen gjennom Kreftforeningen, spurte en fem år gammel jente meg «Camilla, vil jeg få håret mitt tilbake når jeg kommer til himmelen?».
– Mange spørsmål fra barn, krever at en er ekte og ærlig fra et ståsted av medfølelse og innlevelse i barnets følelser og barnets verden. I dette tilfellet var det ikke en løgn å svare: «Jeg kan se for meg at du får hår når du kommer til himmelen. La oss tegne det». Om du tror at en kommer til himmelen eller ikke, er ikke relevant. Det viktige er å se situasjonen med barnets blikk.
Å holde på hemmeligheter: Det kan i lengden skade deg som menneske
