FÅR MANGE RARE SPØRSMÅL: Flere jeg kjenner har fått spørsmål om hvor mye barnet deres kostet, forteller Silje Bolstad. Foto: Privat
FÅR MANGE RARE SPØRSMÅL: Flere jeg kjenner har fått spørsmål om hvor mye barnet deres kostet, forteller Silje Bolstad. Foto: PrivatVis mer

«Hvor mye kostet han?»

Silje Bolstad overraskes ikke lenger over kommentarene hun får som adoptivmamma.

– Heldigvis har vi fått langt flere positive enn negative tilbakemeldinger, men det finnes noen jeg husker godt. En ting jeg vet mange av oss adoptivforeldre har opplevd, er spørsmål rundt hvor mye barnet har kostet oss. De spør gjerne mens barnet er til stede, uten tanke for hvordan det kan såre barnet å overhøre at det er «kjøpt og betalt», forteller Silje Bolstad.

Hun er mamma til Konrad Joshua (7), som ble adoptert fra Sør Afrika i mai 2009 da han var tre måneder gammel.

– Jeg har til og med hørt om en som spurte barnet direkte; «Hvor mye kostet du da lille venn?». Det er helt grusomt, da man som foreldre jo ikke vil at barnet skal føle seg som en vare, sier hun.

LES OGSÅ: - Vi torde ikke slippe jubelen løs før vi hadde barna på fanget

ØNSKER Å BESKYTTE SØNNEN: Det verste er de som stiller ubehagelige spørsmål mens Konrad hører på, forteller Silje Bolstad. Foto: Privat
ØNSKER Å BESKYTTE SØNNEN: Det verste er de som stiller ubehagelige spørsmål mens Konrad hører på, forteller Silje Bolstad. Foto: Privat Vis mer

Ble spurt om hun visste hvor hun kom fra

Bolstad er medlem i en Facebookgruppe for adoptivforeldre hvor flere har delt lignende erfaringer. En mamma forteller at datteren på ti år fikk spørsmål fra to eldre damer om hun visste hvor hun kom fra og hvem hennes egentlige foreldre var.

En annen forteller at hun fikk spørsmål om sønnen hennes synes det var rart å få på seg klær da han kom til Norge.

En mamma forteller følgende historie: Den kommentaren som topper hos oss er når en dame bøyer seg frem til lillebror og stryker ham på kinnet mens hun sier «Tenk at ingen ville ha deg!» mens storebror står like ved!

Ifølge Bolstad er enkelte nordmenn veldig opptatte av hvordan adoptivbarna reagerer første gang de ser snø eller står på ski.

– Jeg husker da sønnen min var åtte måneder gammel og han lekte ute med ei ni måneder gammel jente som var født i Norge. Da kom det en mann bort til oss og sa at det jo måtte være fryktelig spennende for gutten å se snø for første gang. Han tenkte ikke på at det var første gang for dem begge, forteller hun.

Et annet typisk spørsmål man får, er om barnet snakker norsk. Første gang jeg fikk det spørsmålet var Konrad cirka seks måneder gammel. Da svarte jeg at han kan ikke snakke ennå, men jeg håper virkelig at han begynner å snakke norsk, smiler hun.

Opplever det som sårende

Selv om hun kan se det komiske i enkelte situasjoner, sier hun at mange av kommentarene oppleves som veldig sårende.

– Jeg føler at jeg må skåne barnet mitt og jeg er redd for at han skal få slike spørsmål når jeg ikke er der for å beskytte ham, sier hun.

– Jeg har flere ganger hatt lyst til å si «Hvordan kan du spørre meg om dette foran barnet mitt?». Samtidig må man gå inn i en situasjon med gode intensjoner, og tenke at de gjør det fordi de er uvitende eller mangler sosiale antenner, sier hun.

LES OGSÅ: 10 ting du ikke sier til gravide

Forventer å få vite alt om adoptivbarnets bakgrunn

Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum, opplever at det er veldig vanlig for adoptivforeldre å få rare spørsmål fra omverdenen. En gjenganger er ifølge Gudim at enkelte forventer at adoptivforeldre skal fortelle dem alt om barnets bakgrunn.

– Adoptivbarn har jo en forhistorie som egentlig er ganske tragisk og det er ikke slik at alle har rett til å få vite denne forhistorien. Det blir nesten som om man skulle spørre om detaljer rundt kompliserte fødsler, det er ikke alt man ønsker at alle skal få vite, sier han.

HELT VANLIG: Øystein Gudim i Adopsjonsforum opplever at adoptivforeldre får mange rare spørsmål. Foto: Terje Abusdal/Adopsjonsforum 
HELT VANLIG: Øystein Gudim i Adopsjonsforum opplever at adoptivforeldre får mange rare spørsmål. Foto: Terje Abusdal/Adopsjonsforum  Vis mer

– Jeg har også fått fortalt fra eldre adoptivbarn at de har fått spørsmål om de savner familien sin eller om de har funnet moren sin. Folk tar det for gitt at alle ønsker å finne ut hvem de biologiske foreldrene er. Men uansett om man har lyst til det eller ikke, så har man ingen plikt til å fortelle om det til andre. Mange vil svare at de har både mor og familie - den moren og familien de er adoptert av.

Gudim tror allikevel at denne typen kommentarer i de aller fleste tilfeller neppe er vondt ment.

– Folk spør av nysgjerrighet og det kan jo både være positivt og negativt. Men det er ikke alle som skjønner at de tråkker litt vel langt inn i privatsfæren til folk gjennom å stille invaderende spørsmål. Min oppfordring er at folk tenker seg om og setter seg inn i hvordan man hadde reagert om man fikk slike spørsmål selv, sier han.

LES OGSÅ: Hvem får ansvaret for barnet ditt hvis du dør?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: