FØRSTE TEGN PÅ ADHD: Uro, konsentrasjonsvansker og dårlig impulskontroll er symptomer på ADHD, men kan hos små barn også ha en rekke andre årsaker. FOTO: NTB Scanpix
FØRSTE TEGN PÅ ADHD: Uro, konsentrasjonsvansker og dårlig impulskontroll er symptomer på ADHD, men kan hos små barn også ha en rekke andre årsaker. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

adhd barn

Hvor tidlig kan man se tegn på ADHD hos barnet?

Mange små barn kan være urolige og ha vansker for å konsentrere seg, men ifølge ekspert behøver det ikke bety at de har ADHD.

Hvor tidlig kan man egentlig oppdage at et barn har ADHD? «Kristin», som av hensyn til barnet sitt ønsker å være anonym, mener hun så de første tegnene da sønnen bare var rundt to-tre år gammel.

– Han hadde et voldsomt temperament og sinne. Når han ble frustrert uttrykte han seg gjennom å skrike, slå og bite. I tillegg var han alltid i bevegelse, både natt og dag. Han kravlet rundt og sparket med beina, forteller hun.

– Tegnene har blitt tydeligere med alderen og på de verste dagene er det skikkelig slitsomt. Han kan løpe rundt fra morgen til kveld og er alltid i bevegelse. Han snakker i ett sett, både på inn- og utpust, etter to timer med konstant prat blir man ganske susete i hodet.

Kristin har jobbet som assistent på en skole for barn med ulike diagnoser. Disse tegnene ga henne derfor en anelse om at sønnen kanskje kunne ha ADHD.

Mistanken ble styrket av at venner som også har kjennskap til denne diagnosen kommenterte sønnens oppførsel.

– Flere spurte meg faktisk rett ut om han kunne ha ADHD, men jeg tok det ikke ille opp da jeg jo selv hadde vært inne på tanken. Fokuset mitt var at dersom det var tilfelle måtte jeg sørge for at han fikk den hjelpen han trengte, med tanke på tilrettelegging og eventuell medisinering. Jeg visste at desto tidligere han fikk hjelp, jo bedre ville det være for ham, sier hun.

Ble ikke tatt på alvor av fastlegen

Da sønnen var rundt fire år gammel luftet Kristin tankene sine med de ansatte i barnehagen. Her ble hun møtt med forståelse og de rådet henne til å ta det opp med fastlegen.

– De skjønte bekymringen min, da de også hadde opplevd sinnet, at han aldri var i ro og at han stadig måtte fikle med noe. I matpausen kunne han for eksempel finne på å vandre rundt med brødskiva i hånda eller krabbe under bordet og åle seg rundt på benken, sier hun.

– Men da jeg oppsøkte fastlegen tok han det overhodet ikke på alvor. Jeg stod på mitt og fordi jeg forlangte det skrev han ut en henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Etter en liten stund fikk vi imidlertid avslag fra BUP med begrunnelse om at henvisningen ikke var grundig nok.

Det var ikke bare hos fastlegen Kristin opplevde motstand. Da familien ikke lenge etterpå flyttet og skiftet barnehage, tok hun på nytt opp bekymringene sine rundt sønnens oppførsel. Responsen overrasket henne.

– Pedagogisk leder i den nye barnehagen mente det bare dreide seg om dårlig oppdragelse. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var streng nok og at jeg ikke tok nok tak i guttungen når han slo seg vrang i barnehagen. De mente derfor at det ikke var noe de kunne gjøre, sier hun.

Iverksatte egne tiltak

Først da sønnen begynner i første klasse blir han utredet av BUP. Etter ett år med utredning har han nylig fått den midlertidige diagnosen ADHD. Foreløpig blir han ikke medisinert, men både skole og familie vil bli kurset i hvordan de best kan tilrettelegge hverdagen hans.

Kristins råd til foreldre i samme situasjon er å stole på magefølelsen, da det er du som kjenner barnet ditt best. Hun tipser om at ADHD Norge har flere fylkesvise Facebook-grupper hvor du kan komme i kontakt med andre foreldre og få svar på spørsmålene dine.

Selv har hun i løpet av disse tre årene skaffet seg mye kunnskap om emnet og på eget initiativ implementert tiltak som har hjulpet sønnen.

– Jeg fikk blant annet råd fra andre foreldre til barn med ADHD om at faste rutiner er et viktig hjelpemiddel. Vi er derfor nøye med at han spiser, står opp og legger seg til samme tid hver eneste dag. Det er også bra å la barnet finne sine interesser og bygge opp under disse, sønnen min får for eksempel ro i hodet og kropp når han ser i anatomibøker. Det å være mye ute og aktiv på dagtid har også fungert bra for oss, samt å unngå skjermer om kvelden rett før leggetid, sier hun.

Vanskelig å fastslå i så ung alder

Ifølge Helsenorge.no anslås det at om lag tre til fem prosent av norske barn og unge under 18 år har ADHD. De fleste får diagnosen i barneskolealder, men det betyr ikke nødvendigvis at det er i denne alderen symptomene viser seg for første gang.

Kristian Køhn, nevropsykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP), bekrefter at det vil være mulig å se de første tegnene på ADHD allerede i to-tre årsalderen.

Typiske symptomer er at barnet er uvanlig aktivt, impulsivt og ufokusert, men på et så tidlig tidspunkt er det ifølge Køhn vanskelig å være sikker på om dette er ADHD eller ikke.

– Uro kan også være en reaksjon på forhold i omgivelsene. Mange vokser av seg disse symptomene før de når skolealder og i etterkant kan man se at dette ikke var ADHD. Et barn kan fylle kriteriene for en diagnose på ett gitt tidspunkt, men ikke nødvendigvis over tid. Man må derfor ha «is i magen» og ofte se an utviklingen, sier han.

USIKKERT: Ifølge nevropsykolog Kristian Køhn er det vanskelig å med sikkerhet slå fast at barn har ADHD før de er i barneskolealder. FOTO: Rbup
USIKKERT: Ifølge nevropsykolog Kristian Køhn er det vanskelig å med sikkerhet slå fast at barn har ADHD før de er i barneskolealder. FOTO: Rbup Vis mer

Små barn er ofte både aktive, ufokuserte og impulsive. Dette er ferdigheter som har en naturlig utvikling, og som modnes i forskjellig tempo hos barn i normal utvikling. I tillegg er vi jo som mennesker forskjellige allerede fra ganske tidlig av: vi har ulikt temperament, som etter hvert blir vår personlighet – og noen er naturlig mer aktive, rastløse og impulsive enn andre uten at dette nødvendigvis skal ses på som noe avvik.

Må ha en betydelig innvirkning på dagliglivet

For å få diagnosen ADHD må man ha sett vedvarende vansker med uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Disse må vise seg i flere ulike situasjoner, for eksempel både hjemme og på skolen.

Det er også et krav at vanskene må ha kommet til syne innen barnet er syv år gammelt.

– Et svært viktig krav er i tillegg at man må ha en reell funksjonsnedsettelse i dagliglivet. Det holder ikke at man beskrives med denne typen trekk – det må også være vansker forbundet med disse funksjonsområdene som fører til betydelig nedsettelse av funksjon, livskvalitet eller helse sammenlignet med andre barn på samme alder, forklarer han.

Uro, konsentrasjonsvansker og impulskontrollvansker er imidlertid generelle symptomer som kan skyldes mange forskjellige årsaker.

Noen ganger kan barnet ifølge Køhn ha en form for lærevanske som gjør at det blir både urolig og ukonsentrert i læringssituasjoner.

Andre ganger har barnet følelsesmessige vansker, for eksempel angst, som kan komme til syne som uro og konsentrasjonsvansker. Uro kan også være uttrykk for at barnet har vansker med relasjoner til andre mennesker eller ha vært utsatt for en eller annen form for omsorgssvikt.

Lav terskel for å kontakte helsevesenet

Køhn mener uansett at foreldre bør ha en lav terskel for å ta kontakt med helsevesenet dersom de ser disse tegnene hos barnet sitt.

– Man kan ta opp bekymring med helsestasjon eller skolehelsetjeneste, men det kan også være lurt å diskutere bekymringen sin med barnehagepersonale eller lærer på skolen.

– Pedagogisk-psykologisk tjeneste er vanligvis neste skritt i en utredningskjede og vil også være den instansen som har ansvar for å vurdere barnets behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehage eller skole. Diagnose stilles i spesialisthelsetjenesten, og for barn betyr dette vanligvis BUP. Hit kan man henvises direkte fra fastlege.

Ifølge Køhn er det viktig å få diagnosen så tidlig at barnet ikke opplever å gå glipp av virksomme tiltak eller bli misforstått og møtt på feil måte.

Samtidig er det viktig å være sikker på at man stiller en korrekt diagnose, da både medikamentell behandling og diagnose i seg selv er tiltak han sier man ikke kan ta lett på.

– Personlig synes jeg det ofte er fornuftig at det tas endelig stilling til en ADHD-diagnose etter at barnet har begynt på skolen, men det utelukker selvfølgelig ikke at man kan sette inn hjelpetiltak og påbegynne utredning og oppfølging på et mye tidligere tidspunkt hvis det er behov for dette, sier han.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: