FLYTTE MED BARN: Mange foreldre ønsker helst å unngå å flytte etter at de har fått barn, men har det egentlig noe å si? FOTO: NTB Scanpix
FLYTTE MED BARN: Mange foreldre ønsker helst å unngå å flytte etter at de har fått barn, men har det egentlig noe å si? FOTO: NTB ScanpixVis mer

Flytting barn:

Hvor viktig er det for barn å ha røtter?

Flere studier har sett på om flytting i barndommen kan være en belastning senere i livet.

Å flytte til et helt nytt sted etter at man har fått barn, er noe mange foreldre helst ønsker unngå. Men før eller senere vil mange av oss oppleve at en endring i livssituasjonen gjør flytting nødvendig – kanskje på grunn av et jobbytte, en skilsmisse eller fordi du har behov for en større bolig.

I slike tilfeller er det naturlig å bekymre seg over hvordan barnet vil takle omstillingen og om hvilke konsekvenser flyttingen vil kunne få; kan det å flytte mye være skadelig for barn og hvor viktig er det egentlig for oss å ha røtter et sted?

Ifølge barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen er røtter viktig fordi det er med på å styrke identiteten vår, for eksempel ved at vi identifiserer oss som «nordlending» eller som «bergenser».

– Dessuten vil det å ha røtter et sted ofte innebære at vi har fått gleden av å være i vennskap over tid. Vi har sluppet å bryte opp til noe nytt med alle de utfordringene det innebærer, som tap og savn. Her vil de voksne som er rundt oss være avgjørende i å hjelpe oss med å tåle de negative sidene og reaksjonene ved flyttingen, sier han.

Selv om vi ofte forbinder flytting med noe negativt, kan det å flytte ifølge Svendsen også være positivt for enkelte barn. Spesielt for barn og unge som ikke har funnet venner de matcher med der de bor, som kanskje bor på isolerte steder eller som ikke har klart å finne seg til rette i et skolemiljø eller i en klasse.

Umiddelbare negative konsekvenser av flytting kan være at barnet mister viktige relasjoner og vennskap, samt tap av forutsigbarhet. Flytting skjer ofte på grunn av skilsmisser og noen ganger kan kombinasjonen av en skilsmisse og en flytting gjøre situasjonen ekstra krevende for barnet.

LES OGSÅ: Skilsmissebarn som bor hos begge foreldrene er mindre stresset

MER UTFORDRENDE JO ELDRE BARNA BLIR: Det kan ifølge barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen være lurt å unngå å flytte når barnet er i 14-15 årsalderen. FOTO: Privat
MER UTFORDRENDE JO ELDRE BARNA BLIR: Det kan ifølge barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen være lurt å unngå å flytte når barnet er i 14-15 årsalderen. FOTO: Privat Vis mer

Flytting blir mer krevende jo eldre barnet er

Mange har en oppfatning om at det er best å flytte før barnet begynner på skolen, fordi det da har et mindre nettverk utenom familien.

Selv om det åpenbart ikke finnes et fasitsvar på hvilken alder det passer best å flytte, mener Svendsen at det ofte blir mer krevende jo høyere alder barnet har.

– Det skyldes at det er mer å miste og derfor mer sorg og savn jo lengre de har bodd et sted. Men hvis man mister bestevennen og ikke finner en ny med en gang så har det mer å si, uansett alder. Samtidig er det slik at barn under 8-9 år generelt er noe mer omstillingsdyktige fordi vennskapene i denne perioden ikke blir så sterke og personlige som senere – men dette er en regel med unntak. Fra 9-10 års alderen blir vennskapene dypere og jentene er først ute her, sier han.

– Skal jeg plukke ut en alder som er ekstra følsom, må det være 14-15 års alderen. Det er en skjør alder hvor puberteten er på sitt heftigste og der jakten på ny identitet innebærer perioder med stor usikkerhet, noe som kan føre til en skikkelig krise hvis en krevende flytting kommer på toppen, sier han.

Flytting i barndommen kan være en belastning senere i livet

Ifølge seniorforsker Astri Syse hos Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå, velger de fleste foreldre å flytte før barna begynner på skolen.

– Aller vanligst er det når barna er rundt ett år. Derfra synker tallene jevnt og trutt etter som barna blir eldre, helt til de blir 15 år. Deretter begynner flyttetallene å stige igjen. Foreldre flytter med andre ord minst når de har barn i grunnskolen, sier hun.

Syse har vært medforfatter på en norsk studie fra 2013, hvor forskerne ønsket å undersøke om flytting i barndommen kan være en belastning senere i livet.

Studien tok for seg flytting mellom kommuner, da dette som regel innebærer at barna må bytte skole eller barnehage. Flytting innad i kommunen kan for enkelte selvsagt også bety skolebytte, men forskerne la til grunn at man da ofte allikevel har anledning til å beholde kontakt med eksisterende nettverk.

Resultatene viste ganske så entydig at de som flytter mye som barn, og særlig i ungdomsårene, har større sannsynlighet for å bli forelder i ung alder, få lav inntekt og droppe ut av videregående skole.

Sammenliknet med de «bofaste» barna, er det 12 prosent flere av flytterne som ikke fullfører videregående, 25 prosent flere som dør tidlig, 30 prosent flere som er lavtlønnet flere år senere og 37 prosent flere som får barn før fylte 20 år.

Resultatene viste også at det er størst risiko forbundet med flytting i tenårene, og at risikoen for uheldige utfall øker med et økt antall flytt.

SÅ PÅ KONSEKVENSENE AV Å FLYTTE: Seniorforsker Astri Syse hos SSB er en av forfatterne av den norske studien. FOTO: SSB
SÅ PÅ KONSEKVENSENE AV Å FLYTTE: Seniorforsker Astri Syse hos SSB er en av forfatterne av den norske studien. FOTO: SSB Vis mer

– Barn som har flyttet en eller flere ganger i løpet av oppveksten kommer dårligere ut på en rekke livsområder, sammenlignet med barn som alltid har bodd på samme sted. De har oftere droppet ut av videregående skole og har oftere dårlig betalte jobber i voksen alder. Dessuten blir de oftere foreldre før de har fylt 20 år, og de har til og med høyere dødelighet, sier Syse.

– Forskjellene er relativt små, men risikoen for å komme dårlig ut på disse områdene øker jo flere ganger man har flyttet. Følgelig ser det ikke ut til at barn som flytter mange ganger venner seg til det på en slik måte at risikoen forbundet med flytting vil avta. Tvert imot, sier hun.

Kan også skyldes andre årsaker

En lignende studie ble publisert i American Journal of Preventive Medicine i 2016. Med et forholdsvis omfattende datamateriale (alle barn født i Danmark i perioden 1971-1997) undersøkte forskerne hvordan det gikk med barna som hadde flyttet før de fylte 14 år.

Resultatet viste at det å flytte i barndommen ga økt forekomst av negative utfall som selvmordsforsøk, voldelig kriminalitet, psykisk sykdom, narkotikabruk og dødelighet. Forskerne fant også ut at barn fra velstående familier hadde like stor risiko for slike negative konsekvenser som barn fra fattige familier.

Men en svakhet ved denne typen studier er at det er vanskelig å se på om det kan være andre årsaker til slike negative konsekvenser enn selve flyttingen.

Det å flytte til et område som blir ansett som mer belastet, for eksempel med mer kriminalitet, kan kanskje være en forklaring til at barnet får et uheldig utfall.

Skilsmisse kan også være en slik årsak, men ifølge Syse fant forskerne samme mønstrene blant barn som flyttet uansett om de hadde skilte foreldre eller ikke.

– Men det er grunn til å tro at konsekvensene senere i livet av å flytte i barndommen vil variere med årsakene bak flyttingen. Det er dermed også vanskelig å vite om det er flyttingene i seg selv, eller andre bakenforliggende forhold, som medfører at de som flytter kommer dårligere ut senere i livet, sier hun.

LES OGSÅ: - Barn trenger mer privatliv

Viktig at foreldrene ser barnet

Ifølge barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen er det ikke selve flyttingen i seg selv som er avgjørende for hvordan barnet vil takle situasjonen, selv ikke om flyttingen er uønsket og oppleves som negativ.

Det avgjørende er hvorvidt barnet føler seg alene med sine negative reaksjoner.

– Dersom barnet føler seg til bry når det bli frustrert, sint, i sorg eller sur, kan det trekke seg inn i seg selv og begynne skjule det for foreldrene. Dette kan bli en ond sirkel som gjør det verre. Jeg har snakket med mange barn om dette og de forteller at de føler skyld og til belastning hvis det ikke er rom for deres innvendinger om ulempene ved å flytte og klan begynne å holder dette inni seg.

– Hvis dette går under radaren hos foreldrene og de ikke har andre å snakke med det om, blir det ekstra krevende, sier han.

For å gjøre flytteprosessen lettere for barnet, mener han det først og fremst er viktig at foreldrene forsøker å se barnet innenfra og at de lar det dele både positive og negative sider ved å flytte.

Foreldre bør også være bevisste på å ikke bagatellisere barnets følelser, forsøke å love løsninger på barnets innvendinger eller forklare i vide og det brede hvorfor de skal flytte.

– Det er greit med realitetsorientering, men glem de lettvinte rådene, den raske og kjappe trøsten eller masse forklaringer. Det er ikke det barna trenger. De trenger et sted og et rom der de kan dele usikkerhet, det som er krevende, håpløshet, tvil eller hva det måtte være som kommer fram. Da gjelder det å glemme å skulle løse problemet eller få det ut av veien. Glem resultattenkning, tål at noe er vanskelig for dem uten å skulle dempe eller fikse det, råder han.

LES OGSÅ: Blir du ofte svært sint på barnet ditt?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: