Aktiviteter for barn

Hvordan få barn og unge i gang igjen etter koronaåret?

- Jeg tror at denne pausen har vist mange at det kan være godt å leve litt roligere.

AKTIVE OG GLADE BARN: Slik vil vi helst se barna våre igjen etter at koronapandemien er ferdig, men hvor lett vil overgangen til den nye hverdagen gå? FOTO: NTB Scanpix
AKTIVE OG GLADE BARN: Slik vil vi helst se barna våre igjen etter at koronapandemien er ferdig, men hvor lett vil overgangen til den nye hverdagen gå? FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Vaksineringen er i full gang og nesten ett år etter at Norge ble nedstengt på grunn av koronapandemien begynner vi endelig å se lys i tunellen. Men hvordan vil den nye hverdagen for barn og unge bli post-korona?

Etter måneder med ulike restriksjoner har vi jo alle, på godt og vond, vent oss til minimal sosial kontakt med andre. For mange barn har koronaen også betydd lange perioder med hjemmeskole og stengte fritidsaktiviteter.

Kan foreldre egentlig forvente at barn og unge, som har blitt vant til å holde et lavere tempo og være mye hjemme, skal ut i full aktivitet med en gang?

Line Marie Warholm er psykolog, spaltist i Aftenposten og forfatter av boken «Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket». Hun sier koronarestriksjonene har påvirket barn og unge på ulike måter.

– For noen har hjemmeskole vært et stort tap, for andre har det vært godt å kunne konsentrere seg om skolearbeidet uten å bli forstyrret av det sosiale som foregår på skolen. Noen fordi de blir revet med av det som skjer, andre fordi det sosiale i utgangspunktet er vanskelig. For dem har det vært godt å slippe å være på skolen. Ulempen er at det kan være tungt å komme i gang igjen, sier hun.

Fraværet av fritidsaktiviteter har ifølge psykologen medført tap av arenaer for mestring og sosial kontakt. Dette har vært spesielt vanskelig for de barna som ikke har så mange venner på skolen og som har nettverket sitt hovedsakelig gjennom fritidsaktiviteter.

– Det tærer på motivasjonen når det sosiale faller bort, og når man for eksempel ikke får konkurrert i idretten man holder på med. Fritidsaktiviteter kan være en stor kilde til glede i hverdagen, sier hun.

Er det viktig å være så sosial?

Mens noen brenner etter å samles igjen etter koronaåret er over, tror hun andre har funnet ro i en situasjon hvor de kan være trygge på at ikke «alle andre» er supersosiale hele tiden.

– En del barn og unge setter pris på at det er et lavere tempo i hverdagen. Kanskje har man tenkt at det «må» være slik, at alle er veldig aktive og at det er viktig og riktig. Jeg tror at denne pausen har vist mange at det kan være godt å leve litt roligere, sier hun.

– Mange har nok oppdaget nye sider ved seg selv når de ikke kontinuerlig distraheres av det som skjer rundt dem. I en slik situasjon må man finne andre mestringsstrategier, og det kan man ta med seg videre.

Warholm mener voksne nå har en ypperlig mulighet til å tenke over hvilke verdier vi vil kommunisere til barna våre. Er det viktig å være så sosial?

– Mange unge føler et press der det å være sosial er et tegn på at man er vellykket, men det er ikke alle som trives så godt med å leve slik. Kan vi benytte denne sjansen til å åpne for at vi er forskjellige, og at det er rom for dem som trives godt alene og som kanskje trenger en del alenetid?

STØRRE AKSEPT FOR ALENETID: Psykolog Line Marie Warholm tror koronaåret har vist mange at det kan være godt å leve litt roligere. FOTO: Astrid Waller
STØRRE AKSEPT FOR ALENETID: Psykolog Line Marie Warholm tror koronaåret har vist mange at det kan være godt å leve litt roligere. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Frykter stort frafall i barneidretten

Stengte fritidsaktiviteter har blant annet ført til at mange frykter et stort frafall i barne- og ungdomsidretten.

I september anslo Norges fotballforbund ifølge NRK at så mange som 20.000 barn sluttet med fotball i koronaåret 2020, sammenlignet med 2019.

Finn Aagaard, kommunikasjonssjef i Norges Idrettsforbund, forklarer at det foreløpig er for tidlig å slå fast om det i kjølvannet av koronapandemien har vært et unormalt stort frafall i barne- og ungdomsidretten. Dette skyldes at klubbene har frist for å rapportere inn medlemstall fra foregående år innen 30. april.

Regjeringen har under pandemien prioritert barne- og ungdomsidretten, slik at de sammenlignet med voksenidretten i større grad har kunnet holde aktiviteten noenlunde i gang. Aagaard mener at det allikevel er naturlig å tro at flere lengre perioder med nedstengninger også har hatt en negativ påvirkning på flere av de yngste. Særlig i de store byene, hvor man har vært mest utsatt for myndighetspålagte restriksjoner.

Organisert trening og konkurransetilbud er de største driverne for å holde på med idrett. Når dette ikke lar seg gjennomføre i lengre perioder i regioner med høyt smittepress, vil dette kunne påvirke motivasjonen og føre til frafall, sier han.

– Den andre faktoren er økonomien hos sårbare grupper. Vi frykter at foreldre som har fått svakere økonomi på grunn av permitteringer eller fordi de har mistet jobben, ikke skal finne rom i budsjettet sitt til å gi barna et fritidstilbud. Dette er noe som bekymrer oss, og som vi sammen med myndighetene må jobbe med for å finne felles løsninger på.

Stor utfordring for folkehelsen

Aagaard mener konsekvensene av et eventuelt stort frafall i barne- og ungdomsidretten vil være alvorlige.

– Idretten er en utrolig viktig sosial møteplass for barn og unge, et sted hvor de kan utvikle seg sportslig, men også som mennesker. Vi ønsker å se hele mennesket når barna kommer på trening og til konkurranser, og vi vil bidra til gode sosiale fellesskap sammen med trygge voksne. Om man mister denne møteplassen, kan dette påvirke utøvernes mentale og fysiske helse negativt. Et stort frafall i barne- og ungdomsidretten vil være en stor utfordring for folkehelsen.

– Om barna ikke kommer til idrettslagene og disse ikke har mulighet til å opprettholde drift, vil det også få negative konsekvenser for mange lokalsamfunn. Idrettslaget er ofte limet i lokalsamfunnet hvor barn, foreldre og besteforeldre møtes i gode og trygge sosialt fellesskap.

– For noen har hjemmeskole vært et stort tap, for andre har det vært godt å kunne konsentrere seg om skolearbeidet uten å bli forstyrret av det sosiale som foregår på skolen. FOTO: NTB
– For noen har hjemmeskole vært et stort tap, for andre har det vært godt å kunne konsentrere seg om skolearbeidet uten å bli forstyrret av det sosiale som foregår på skolen. FOTO: NTB Vis mer

Trenger frivillige foreldre

Det viktigste for å få barna i gang igjen etter at koronaen er lagt bak oss, er ifølge Aagaard at det finnes robuste idrettslag som står klare til å ta imot dem.

Han tror ikke det vil skorte på motivasjonen hos barna, men at det handler mer om hvorvidt klubbene har økonomi og et tilstrekkelig sportslig tilbud tilgjengelig til å ta dem imot.

Han mener derfor at målrettede kompensasjonsordninger til idretten er livsviktige for å sikre at idrettsorganisasjonen er intakt og like robust når pandemien er lagt bak oss.

– Jeg tror idretten vil kunne lykkes med å rekruttere tilbake barna som har falt fra, men det krever at idrettstilbudet er der, og til en kostnad som er bærekraftig slik at alle som ønsker å delta i idrett skal få anledning til å gjøre dette.

– Vi er også avhengige av frivillige, da frivilligheten er den viktigste bærebjelken og selve fundamentet for den idretten vi ønsker oss. Hvis det skulle vise seg å være et stort frafall, vet vi at de fleste frivillige foreldre følge barna sine. Det er derfor viktig at man også rekrutterer foreldrene tilbake. Da skal vi være klare og er beredte til å ta imot dem.

Vil være vanskeligere for mange voksne

Psykolog Line Marie Warholm tror mange voksne nok vil finne det vanskeligere å komme tilbake til normalen igjen etter koronaåret, enn barn og unge.

– Vi er vant til å ha relativt stor kontroll over hverdagen vår, det er ikke barna på samme måte. Vi undervurderer ofte effekten en situasjon har på oss, vi er generelt tilbøyelige til å legge stort ansvar på individet. På den annen side tror jeg at både barn og voksne som strever med angst vil ha en ekstra stor utfordring med å komme tilbake. Når man kan unngå det man har angst for, vokser angsten.

– Hva kan eventuelt foreldre gjøre for å hjelpe barna i gang igjen?

– Det viktigste vi kan gjøre er å snakke med barna om dette. Hva vil vi ha tilbake og hva vil vi endre på? Vi har i noen år nå snakket om at barn og unge opplever mye stress. Dette er en mulighet til å skape seg en hverdag med mindre stress. Vi kan gjøre valg og prioriteringer. Vi må ikke løpe like fort som alle de andre, sier Warholm.

– Vi savner hverdagen vår. Derfor glemmer vi kanskje at alt ikke var perfekt før heller. Det tar nok tid før alt er normalt igjen. Og det er vel helt ok? Vi har vært i en uforutsigbar situasjon over lang tid. Det kan ta tid å falle til ro. Og hvis vi klarer å føle takknemlighet for de tingene vi nå får tilbake etter hvert, vil vi oppleve oss selv som litt lykkeligere.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer