<b>Å SNAKKE MED BARN OM DØDEN:</b> Alle vil vi møte døden en gang i livet vårt, men å snakke om det er ikke alltid like lett. Foto: NTB Scanpix / Bengt Olof Olsson, Bildhuset
<b>Å SNAKKE MED BARN OM DØDEN:</b> Alle vil vi møte døden en gang i livet vårt, men å snakke om det er ikke alltid like lett. Foto: NTB Scanpix / Bengt Olof Olsson, Bildhuset

Hvordan snakke med barn om døden?

- Det viktigste er å være dønn ærlig, sier psykolog.

Å snakke med barn om døden kan være vanskelig, for hvordan skal man kunne forklare noe man selv ikke helt skjønner?

Atle Dyregrov er klinisk psykolog og faglig leder ved Senter for Krisepsykologi. Gjennom yrket sitt snakker han ofte med barn som har opplevd dødsfall i nær familie og som har mange tanker og spørsmål om døden.

Han sier at det er helt vanlig at barn i perioder blir ekstra opptatt av døden og at det hos noen kan starte tidlig. 

– Når barn er mellom fire og seks år gamle får de en begrepsforståelse som gjør at de skjønner at døden kan ramme alle, også dem selv. De skjønner at døden er irreversibel slik at man ikke får den døde tilbake. De begynner også å skjønne at døden kan inntreffe både ved ulykker og sykdommer. Men også barn under to år kan vise sorg og savn etter noen som er død, sier han.

– Etter hvert kommer det spørsmål om hvorfor vi dør og hva som skjer etterpå. Dette er det vanskelig for foreldre å snakke om, fordi vi ikke har faste svar. Men det er viktig å møte barnet og ikke frykte samtalen.

LES OGSÅ: 6 ting du bør gjøre foran barna dine

SNAKKER OFTE MED BARN OM DØDEN: - Barn takler sorg og død på en helt annen måte enn oss, sier psykolog Atle Dyregrov. Foto: Senter for krisepsykologi
SNAKKER OFTE MED BARN OM DØDEN: - Barn takler sorg og død på en helt annen måte enn oss, sier psykolog Atle Dyregrov. Foto: Senter for krisepsykologi Vis mer

Forsøk å skape trygghet

Dyregrov mener det er spesielt viktig at man snakker med barn om døden når det har skjedd et dødsfall nær dem eller om de selv uttrykker frykt.

– Da bør man ikke overlate barnet til egne fantasier. Barn kan for eksempel ha hørt om en bestemor som har sovnet stille inn og så blir de redde for å sove fordi de tror det samme skal skje med dem. 

– Dersom barnet uttrykker at det er redd for at foreldrene skal dø, kan vi ikke svare med at det er noe de ikke skal tenke på. Bruk det heller som en god anledning til å snakke med barnet om døden og hjelp det til å utvikle evnen til å regulere følelsene sine.

– Forsøk heller å skape trygghet og snakk sammen om hva som vil skje hvis mor eller far dør, hvem som skal ta vare på barnet og så videre, sier han.

Ærlighet er det viktigste

Selv om man ikke skal være redd for å snakke med barn om døden, mener han at man skal være forsiktig med å ta det opp i tide og utide.

– Vi skal ikke tvangsfore barnet med det. Dersom du stadig tar opp en samtale om døden, kan du skape redsel. Men hvis barnet har tanker om døden, er det bra å ta en rolig og avbalansert samtale. Det viktigste er at man er dønn ærlig, barn ser gjennom oss med en gang, sier han.

Han mener at ærlighet også er bra når barn spør om hva som skjer etter at man er død.

– Jeg er ikke motstander av at man bruker religiøse forklaringer, men man trenger ikke si til barn at de kommer til himmelen dersom man ikke tror på det selv. Man kan godt fortelle at mange tror at kroppen blir liggende i graven og at sjelen kommer til himmelen, men at mamma og pappa ikke tror på det. Slik utstyrer man barn med evnen til å tenke selv og gir dem fleksibilitet i tankene sine, sier han.

LES OGSÅ: Det er helt greit å gråte foran barna sine

SKREV BARNEBOK OM DØDEN: - Det er vi voksne som synes det er tabu å snakke om døden, mener Elisabeth Helland Larsen. Foto: Kristin Aafløy Oppdan
SKREV BARNEBOK OM DØDEN: - Det er vi voksne som synes det er tabu å snakke om døden, mener Elisabeth Helland Larsen. Foto: Kristin Aafløy Oppdan Vis mer

Suksess med barnebok om døden

Skuespiller og forfatter Elisabeth Helland Larsen jobber som sykehusklovn. I fjor ga hun ut barneboken «Jeg er døden», som har blitt oversatt til en rekke språk og kan leses av barn i land som Kina, Sør-Korea, Tyskland og USA.

I boken får vi møte døden som reiser rundt og besøker gamle mennesker, dyr og barn. Dette er en annerledes, varm og fargerik bok som forteller barna at døden gir plass til at nye ting skal gro, slik at det kan komme nye mennesker, tanker og drømmer. 

– Den har et veldig direkte språk som gjør at jeg trodde den ville bli et nordisk fenomen. Men det er tydelig at det over hele verden er et behov for litteratur som tar opp et tabu tema på en annerledes måte, sier Helland Larsen.

Barn snakker naturlig om døden

Gjennom å jobbe som sykehusklovn har hun møtt mange barn som er i «unntakstilstand» og som snart skal dø. Som barnebokforfatter var døden derfor et naturlig tema for henne å skrive om.  

– Alle møter jo døden i livet sitt, så det er ikke noe unikt. Men jeg tror det er bra at man får et avbalansert forhold til det hele. Det er vi voksne som synes det er tabu å snakke om døden, besøker man en barnehage oppdager man raskt at døden nevnes i hver tredje setning, smiler hun.

LES OGSÅ: - Barneoppdragelse skal ikke utøves som «lyn fra klar himmel»

SYKEHUSKLOVN: I yrket sitt som sykehusklovn har Elisabeth Helland Larsen møtt mange barn som er i «unntakstilstand» og som snart skal dø. Foto: Marte Kruse
SYKEHUSKLOVN: I yrket sitt som sykehusklovn har Elisabeth Helland Larsen møtt mange barn som er i «unntakstilstand» og som snart skal dø. Foto: Marte Kruse Vis mer

Lurt å holde samtalen hverdagslig

Helland Larsen tror barnebøker kan være en fin innfallsvinkel for foreldre som ønsker å snakke med barna sine om døden, og nevner Astrid Lindgrens bøker om Brødrene Løvehjerte som et eksempel. 

– Men jeg tror at det er lurt å holde samtalen om døden hverdagslig, slik at man ikke skaper et veldig stort alvor rundt det. For oss voksne fungerer det at vi setter oss ned med en kaffekopp rundt bordet og snakker om det, men det er ikke en bra måte når man skal kommunisere med barn.

– Det er bedre at man tar opp samtalen når man er i lek og at man «tuner» seg inn på barnets frekvens. For eksempel når man er på tur i skogen og kanskje kommer over et dødt dyr. Eller at man snakker om det mens man tegner eller ser på gamle bilder.

– Jeg tror på det å lytte til barnet i leken, plukke opp tråder fra dem som man kan spinne videre på – i stedet for at man må ta det opp selv. Gjør man det, kan man bli overrasket over hvor lite tabu barn synes døden er, sier hun. 

LES OGSÅ: Bare 13 dager ble Markus operert for kreft

Til forsiden