EKSTREM MAMMADALT: Mange barn går gjennom en periode hvor det kun er mamma eller pappa som er god nok. Foto: NTB Scanpix
EKSTREM MAMMADALT: Mange barn går gjennom en periode hvor det kun er mamma eller pappa som er god nok. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hvordan takle en ekstrem mammadalt?

Problemet oppstår gjerne når barnet er rundt to-tre år gammelt. Slik håndterer du det. 

Opplever du at barnet ditt er ekstremt opptatt av deg? At det kun er du som får «lov til» å mate, pusse tenner eller kle på klær, og at barnet ditt blir helt krakilsk når pappa prøver å hjelpe til?

Ifølge psykolog Gro Vatne Brean ved RBUP er det ikke unormalt at barn går gjennom en periode hvor de er ekstra mamma- eller pappadalt. Dette oppstår gjerne når barnet er rundt to-tre år gammelt.

I denne alderen begynner barn å forstå mer av livet. De kan både bearbeide og huske informasjon bedre enn tidligere, og de kan sette ord på ting. Dette betyr at de lettere kan gi utrykk for savn etter foreldrene når de er borte. I denne alderen er de også opptatt av om de kan påvirke andre og om deres «mening» blir hørt.

– Noen barn kan også vise tydelig redsel for å miste foreldrene ved død eller sykdom. Men dette viser seg først litt senere i barndommen, når man er rundt fem-seks år, sier hun.

Ønsker å påvirke foreldrene

Typisk for barn som går gjennom en slik periode, er at kun den ene forelderen er «god nok». For eksempel at det kun er mamma som skal leke, kle på eller mate barnet.

Brean mener dette ofte kan være et resultat av at det for to-treåringer er viktig å få en opplevelse av å kunne påvirke.

– De vil at deres «stemme» høres og en lur måte å gjøre dette på er å kunne «kreve» hvem som skal kle på og så videre, sier hun.

– Det er selvfølgelig viktig at barnet møtes og høres, men det er også viktig å erfare at den andre forelderen kan gjøre det likeså godt, om kanskje på en litt annen måte.

LES OGSÅ: Her er risikoen for trassanfall størst

IKKE UNORMALT: Ifølge psykolog Gro Vatne Brean kan barn gå gjennom en periode hvor de er ekstremt mamma- eller pappadalt. Foto: Privat      
IKKE UNORMALT: Ifølge psykolog Gro Vatne Brean kan barn gå gjennom en periode hvor de er ekstremt mamma- eller pappadalt. Foto: Privat       Vis mer

Kan skyldes endringer i hverdagen

Kjersti Sandnes, psykologspesialist ved RKBU Midt–Norge sier det er viktig for foreldre å reflektere over hva det er som gjør at barnet klenger. – Ofte vil barn bli mer var og ha mer behov for nærhet og trøst hvis det har skjedd endringer i barnets liv, sier hun.

Har barnet nettopp begynt i barnehage? Da vil det ofte være ganske sliten når det kommer hjem, og vil ha mer behov for trøst, nærhet og ro enn ellers. Har noen av foreldrene vært syke eller fraværende i perioder? Har barnet fått yngre søsken? Da kan barnet oppleves klengete fordi det vil søke nærhet til foreldrene for å forsikre seg at de er der.

– Andre store hendelser i familien som skilsmisse, flytting, oppstart i barnehage eller skole, sykdom, dødsfall, kan alle utløse at barnet i en periode vil søke mer nærhet.

Behøver ikke å ha gjort noe galt

Selv om barnet foretrekker den ene og avviser den andre, betyr det ifølge Sandnes ikke nødvendigvis at den som blir avvist har gjort noe galt eller har hatt dårlig kontakt med barnet.

– Barn har et hierarki med tilknytningspersoner, der gjerne en av foreldrene troner på toppen og som er den barnet helst søker til når det trenger trøst og nedroing. Dette er helt normalt men kan oppleves vondt for forelderen som opplever avvisning. Noen ganger kan dette skape konflikt både mellom foreldrene og med barnet, sier hun.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse - 10 vanlige utfordringer

TRENGER IKKE Å HA GJORT NOE GALT: Det kan oppleves veldig sårt å bli avvist av barnet sitt, men ifølge psykolog Kjersti Sandnes trenger årsaken slett ikke være at du har gjort noe galt. Foto: Frode Jørum RKBU Midt-Norge
TRENGER IKKE Å HA GJORT NOE GALT: Det kan oppleves veldig sårt å bli avvist av barnet sitt, men ifølge psykolog Kjersti Sandnes trenger årsaken slett ikke være at du har gjort noe galt. Foto: Frode Jørum RKBU Midt-Norge Vis mer

Viktig å bli enige om hvordan det skal håndteres

Sandnes mener det er viktig at foreldrene i slike tilfeller snakker om hvordan de forstår barnet og hvordan de skal håndtere dette.

– Foreldrene kan inkludere hverandre i alle gjøremål, og at de planlegger hvem som skal gjøre hva. Hvis mor eller far har vært fraværende, for eksempel på grunn av sykdom, må han eller hun ofte gradvis opparbeide tilknytningen igjen. Dette bygges opp gjennom å være både fysisk og emosjonelt tilstede sammen med barnet i alle slags daglige gjøremål og situasjoner, støtte og være med barnet i lek og utforsking, og være tilgjengelig for trøst og ro, sier hun.

Enkelte ganger kan det ifølge Sandnes være redsel, sjenanse og uselvstendighet som gjør at barnet klenger på en av foreldrene.

– Da kan det hende at det å bare søke trygghet og trøst hindrer barnet i å utfolde seg, leke, utforske og lære. Da må foreldrene både gi trøst og trygghet, men også hjelpe og støtte barnet til å komme i gang med lek og utforsking.

– Hvis dette vedvarer kan man søke profesjonell hjelp til å finne ut hvordan man kan hjelpe barnet til å bli mer selvstendig.

LES OGSÅ: Barnets søvn i alderen 2-4 år

Trenger mer tid sammen

Å være ekstremt mamma- eller pappadalt, kan ifølge psykolog Gro Vatne Brean ha sammenheng med at barnet føler seg tryggest med den ene forelderen.

– Det er da viktig at den andre er så mye sammen med barnet at det blir trygt også i den relasjonen. Alternativt må den andre foreldrene gjøre seg mer «attraktiv» slik at barnet har lyst til å være sammen med en. Dersom barnet nekter, kan foreldrene i en periode være sammen med barnet i noen utfordrende oppgaver. Et annet alternativ er at den ønskede forelderen er litt borte i noen «kjerneøyeblikk» slik at barnet opplever at den andre forelderen er god nok også, råder hun.

Hun mener det er viktig å også ta høyde for at noen foreldre-barn relasjoner er lettere enn andre. For eksempel ved at matchen mellom mor og sønn kan være bedre enn far og sønn.

– Da er det viktig at far øver seg på å møte barnet slik at barnet lærer at det også kan ha det bra med far. Både barn og foreldre er født med ulike temperament og noen matcher bedre enn andre. Min erfaring er at dette også kan variere fra alder til alder, sier hun.

Sårt å «bli valgt bort»

Hun er ikke i tvil om at det kan oppleves sårt å være den forelderen som blir «valgt bort» av barnet sitt.

– En viktig trøst er at dette ofte vil variere etter hvert som barnet utvikler seg, slik at barnet av og til vil ha mamma og andre ganger pappa. Det kan også variere innenfor søskenflokken. Det å støtte hverandre som foreldre i dette er viktig, og at man legger til rette for hverandres lek, kontakt og regulering av barnet - og ikke spiller hverandre ut. Intuitivt vil barnet at alle skal ha det bra sammen, sier hun.

Noen praktiske tips og råd:

  • Hvis barnet er lei seg, redd, opprørt, overveldet eller har andre vanskelige følelser er det viktig å alltid ta imot barnet med empati og tilby nærhet, ro og trøst.
  • Støtt barnet i å komme i gang med lek og utforsking, og hjelp det gjerne i gang dersom det ikke gjør det av seg selv.
  • Ha forståelse for at barnet trenger mer nærhet og trøst når det har skjedd endringer i familien som ved flytting, søsken, oppstart i barnehage eller skole, sykdom eller dødsfall. Sørg for tid til å være sammen og roe ned.
  • Legg bort mobilen eller andre ting som tar oppmerksomheten din når du er sammen med barnet. Vær tilstede både fysisk og mentalt.
  • Snakk sammen med den andre forelderen slik at dere sammen planlegger hvordan dere inkluderer hverandre dersom barnet avviser den ene. Spill på lag.
  • Det er viktig at foreldrene jobber med å regulere sine egne følelser, slik at ikke egen usikkerhet, uro stress eller frustrasjon styrer hvordan man håndterer situasjoner.
  • Dersom barnets klenging vedvarer kan man oppsøke profesjonell hjelp.

Kilde: Kjersti Sandnes

LES OGSÅ: 12 vanvittige ting foreldre gjør for barna sine

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: