SEKSUELT MISBRUK AV BARN: Det er ifølge ekspertene få klare tegn på at et barn har blitt utsatt for overgrep. Foto: NTB Scanpix
SEKSUELT MISBRUK AV BARN: Det er ifølge ekspertene få klare tegn på at et barn har blitt utsatt for overgrep. Foto: NTB Scanpix

Hvorfor er det så vanskelig å oppdage at et barn har blitt seksuelt misbrukt?

- Tegn på at barn har blitt seksuelt misbrukt kan komme til uttrykk på helt andre måter enn det man tror.

Anmeldelsen til en 14 år gammel jente i Bergen ble starten på opprullingen av den omfattende «Dark Room» overgrepssaken.

Ifølge Redd Barna er det sjelden seksuelle overgrep mot barn blir oppdaget dersom barnet ikke selv forteller hva som har skjedd. Men hvorfor er det egentlig slik?

En av årsakene er ifølge Ane Aamodt i Redd Barna at de fleste overgrep begås av en person som barnet har et nært og tillitsfullt forhold til.

– Veldig ofte er personene som utfører de seksuelle overgrepene mennesker som barnet er glad i. Et barn sa til meg at hun skulle ønske at mamma og pappa var to monstre, da hadde det vært lettere å forholde seg til det som hadde skjedd, sier hun.

– Samtidig begynner overgrepene ofte i det små, slik at barnet får følelsen av at det var med på det selv. Dette skaper en enorm skyld- og skamfølelse som gjør at det blir vanskelig å snakke om.

KAMPANJE MOT SEKSUELLE OVERGREP: Ane Aamodt er leder for Redd Barnas kampanje «Jeg er her» som jobber med å spre kunnskap om seksuelle overgrep mot barn. Foto: Redd Barna
KAMPANJE MOT SEKSUELLE OVERGREP: Ane Aamodt er leder for Redd Barnas kampanje «Jeg er her» som jobber med å spre kunnskap om seksuelle overgrep mot barn. Foto: Redd Barna Vis mer

Ingen typiske atferdstegn som går igjen

Seksuelle overgrep er også vanskelig å oppdage fordi det ifølge Aamodt ikke finnes en «topp tre liste» over typiske tegn man skal se etter.

– Etter å ha møtt mange mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, ser vi at det kan være veldig forskjellige tegn. En kan være den stilleste jenta i klassen, mens en annen kan være mobberen.

– Ei jente jeg snakket med fortalte at hun hele tiden søkte voksenkontakt. Hun kom tidlig på skolen og gikk sist ut av klasserommet i håp om at læreren skulle spørre henne om hvordan hun hadde det.

Aamodt viser til en undersøkelse som avslørte at over 40 prosent av voksne tror det er skadelig å snakke med barna sine om seksuelle overgrep.

– Tausheten er overgriperens beste venn, det er denne vi må til livs. Det er ikke farlig å snakke om dette med barn, men vi må gjøre det alderstilpasset og ordentlig. Hvis vi ikke gjør dette tror barnet at det de utsettes for er vanlig eller at de har skyld i det, og da får overgriperen lov til å fortsette, sier hun.

– Det er viktig at vi voksne spør om hvordan barn har det og at vi øver oss på å tro at seksuelle overgrep kan skje i de mest vellykkede familier. Dersom man over tid ser en stor endring i barnet, bør seksuelle overgrep være en av årsakene man tenker på.

Få fysiske tegn på seksuelt misbruk av barn

Ifølge Helsebiblioteket.no er det ikke vanlig at seksuelle overgrep mot barn etterlater fysiske spor eller forandringer.

Symptomer som sårhet og vondt i underlivet, blødninger, utflod og gjentatte urinveisinfeksjoner kan være tegn, men er også vanlig hos barn som ikke har vært utsatt for overgrep.

Det samme gjelder symptomer som angst under stell og bleieskift, forstyrret søvnmønster eller skriketokter og panikkanfall. Alt dette kan være tegn på at et barn har vært utsatt for overgrep, men de kan også ha andre årsaker.

LES OGSÅ: - Moren din har stukket av, nå får du ta hennes plass

SNAKK MED BARNA: Voksne må skape en trygg arena for barn slik at de tørr å si ifra, mener Margrete Wiede Aasland. Foto: Privat
SNAKK MED BARNA: Voksne må skape en trygg arena for barn slik at de tørr å si ifra, mener Margrete Wiede Aasland. Foto: Privat Vis mer

Voksne vil ikke se, høre eller si

– I terapi med overgripere spør jeg dem om hva som kunne ha fått dem til å stoppe overgrepene tidligere. Svaret deres er alltid «om barn hadde visst at det var galt, så kunne de sagt fra til voksne og fått stoppet det før», forteller terapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland.

Aasland har blant annet gitt ut bok om seksuelle overgrep mot barn og unge, og har siden 2003 jobbet med overgripere som ønsker terapi.

Hun mener en årsak til at seksuelle overgrep mot barn er så vanskelig å oppdage, er at voksne oppfører seg som de «tre vise apene» som ikke vil se, høre eller si.

– Vi må begynne å snakke med barn om kropp og seksualitet, sier hun. – Det betyr at vi tidlig må lære barna navn på kjønnsorganene og fortelle dem om hvordan barn blir laget. Slik at barnet blir trygg og forstår at dette er en person de kan snakke om «tissen og rumpa» med.

– Hvis vi ikke gjør disse tingene er vi på overgriperens banehalvdel. De ønsker ikke at barn skal ha en trygg arena hvor de kan snakke om slike ting, for da er sjansen for at barn sier ifra mye større, sier hun.

Vanskeligere å oppdage i ressurssterke hjem

Ifølge Aasland kan seksuelle overgrep ofte være lettere å oppdage hos barn som vokser opp under vanskelige forhold.

– Disse barna viser det tydeligere og tidligere, mens det hos barn som vokser opp i ressurssterke hjem kan være mer vage tegn på at noe er galt. Tegn på at de har blitt seksuelt misbrukt kan komme til uttrykk på helt andre måter enn det man tror.

– I et konkret eksempel jeg kjenner til, sa datteren plutselig «Mamma, det navnet er det styggeste jeg vet». Moren svarte «Det må du ikke si, for det heter jo stebroren din». I det øyeblikket trodde datteren at moren visste og aksepterte at hun annen hver helg ble seksuelt misbrukt av stebroren sin.

– Barn vet at ikke alle voksne og store barn er snille, men de får ofte høre at det ikke er lov å snakke stygt om folk. Men når barn sier slike ting må vi ikke stoppe dem, men heller spørre mer om hvorfor de føler det slik, sier hun.

Barn må lære at de skal si ifra

Det neste skrittet mener hun er å lære barn forskjellen på gode og vonde hemmeligheter, berøringer og opplevelser.

– Vi må lære dem at de må si ifra til en voksen hvis de opplever at noen gjør noe mot dem som ingen andre gjør. Eller at de må si ifra dersom noen større barn eller voksne vil at de skal gjøre ting med tissen eller rumpa deres. Vi må komme med eksempler på situasjoner og gjenta det mange ganger, sier hun.

Et annet viktig grep er ifølge Aasland å lære barn at det å fortelle en vond hemmelighet aldri er å sladre, samt å forklare dem hva en trussel er.

– Barn tror på trusler, sier hun. – Overgripere bruker veldig ofte trusler om at barnets mamma, pappa eller kjæledyr kommer til å dø. Eller at barnet må flytte hjemmefra og at foreldrene kommer til å bli sinte på barnet om det forteller hva som har skjedd. Barn blir redd og manipulert til å tro at dette kan skje, sier hun.

LES OGSÅ: Sigrid Beate drepte sin egen pappa

undefined
Til forsiden