DELE BARN ETTER KJØNN: Barnebursdager og idrettslag er to eksempler på det trebarnsfaren mener er unødvendig kjønnsdeling. FOTO: NTB Scanpix
DELE BARN ETTER KJØNN: Barnebursdager og idrettslag er to eksempler på det trebarnsfaren mener er unødvendig kjønnsdeling. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kjønnsdeling

- Hvorfor må vi alltid dele barna inn etter kjønn?

Hvor ble det av kjønnsmangfoldet i barndomen, undrer trebarnsfaren.

– Det hele begynte egentlig med at sønnen min kom hjem med en bursdagsinvitasjon i første klasse. Festen skulle holdes på et lekeland og bare guttene var invitert, forteller Johnny Advocaat-Vedvik (36).

De siste to årene har trebarnsfaren blitt stadig mer opptatt av kjønnssegregeringen i samfunnet vårt.

For litt siden startet han Facebook-gruppen «Kjønnsdeling i skole, idrett og fritid: Hvorfor gruppere barn etter kjønn?». Her diskuterer og deler medlemmene det de mener er eksempler på unødvendig kjønnsdeling. Han håper gruppen kan bidra til økt bevisstgjøring og nysgjerrighet.

Johnny forteller at sønnen hans syntes det var dypt urettferdig at ikke venninnen ble invitert i bursdagsselskapet. Han mente det var mobbing fordi de på barnehagen hadde lært at man ikke skulle holde noen utenfor.

– Jeg måtte da forklare sønnen min at det blir veldig mange barn om man skal invitere alle. Det som var vanskeligere, var å gi et godt svar på hvorfor vi alltid og helt naturlig deler opp i gutter og jenter, sier han.

Mange eksempler på unødvendig kjønnsdeling

Johnny opplever det som paradoksalt at vi på den ene siden snakker om mangfold og likestilling i arbeidslivet, mens vi samtidig deler barn inn etter kjønn på skolen, i idrettslag og på fritiden. Eksemplene på denne typen kjønnsdeling mener han er mange.

– Egne og andres erfaringer tilsier at det er få eksempler på situasjoner og arenaer hvor vi ikke ser at barn er gruppert på kjønn helt fra barnehage-alder. Ofte ubevisst, som da jeg selv skulle dele en gruppe barn i to for å redusere barn på vår egen trampoline. Det er superenkelt! Dette har nok ikke noe å si om det skjer av og til, men jeg opplever at det skjer hele tiden, sier han.

I Norge har vi lang tradisjon for å dele barna inn i kjønn når det kommer til idretter som fotball, håndball og langrenn. Kun unntaksvis ser man blandede lag og da helst blant de yngste barna.

Ifølge Johnny finnes det også eksempler på at korps og dans deles inn etter kjønn, mens man i ulike kampsporter gjerne har treninger på tvers av alder og kjønn.

Johnny mener også at mange skoler også driver med det han mener er unødvendig kjønnsdeling.

– Jeg har hørt om eksempler fra skoler hvor fag som «gym» og «mat og helse» arrangeres delt. Det har i gruppen også kommet frem eksempler på at lister i klasserommene er kjønnsdelt; melkelister og fotballister. På mange skoler stilles man også opp i gutte- og jenterekker før første time og samme rekker finner man i 17. mai-tog.

– I tillegg har vi jo alle aktivitetene vi foreldre tar initiativ til, som bursdager og Halloween-feiringer. Ellers så finner vi gode eksempler på inndelingen i leke-, sport- og interiørbutikker.

REAGERER PÅ KJØNNSDELING: Trebarnsfar Johnny mener foreldre kan gjøre mye for å jobbe mot unødvendig kjønnsdeling. FOTO: Privat
REAGERER PÅ KJØNNSDELING: Trebarnsfar Johnny mener foreldre kan gjøre mye for å jobbe mot unødvendig kjønnsdeling. FOTO: Privat Vis mer

Kjønnsdeling kan ha uheldige konsekvenser

I tillegg til at kjønnsdeling hindrer barn i å være sammen med dem de ønsker, mener han det også kan bidra til å forsterke uheldige kjønnssterotypier.

Dette stemmer med funnene fra en amerikansk studie fra 2011. Her var konklusjonen at barn som har gått på rene gutte- eller jenteskoler har større sannsynlighet for å akseptere stereotypiske og kjønnsdiskriminerende holdninger.

Johnny understreker at han først og fremst undrer seg over hvordan vi håndterer disse tingene i dag og at han ikke nødvendigvis mener vi bør gjøre alt dette på en annen måte.

– Hva om det å gjøre grep allerede når barna er små kan bidra til et arbeidsliv uten behov for mangfolds-initiativer og kjønnskvoteringer? Tenk om utfordringene knyttet til likestilling og mangfold i arbeidslivet, kan relateres til relasjoner, forventninger og stereotyper vi ikke gjorde noe med da dagens voksne var små?

– Spørsmålene jeg har stilt meg selv, har jeg ikke funnet noen gode svar på. Mens jeg venter på svarene har jeg startet å stille spørsmål ved at vi så ofte ubevisst eller villet deler barna på kjønn, og undret meg over konsekvensene som følger av dette.

Flere måter foreldre kan bidra på

Johnny mener vi foreldre kan gjøre mye for å redusere unødvendig kjønnsdelingen blant barna. Når det kommer til eksempelet med bursdagsfeiringer, har han full forståelse for at det for mange er vanskelig å invitere alle i klassen.

En måte å løse dette på er å la flere bursdagsbarn feire sammen. På denne måten blir ofte bursdagene billigere og krever mindre tid fra den enkelte til planlegging og gjennomføring.

– Vår erfaring er at foreldre alltid vil hjelpe til og at skoler og barnehager gjerne låner bort for eksempel gymsal eller allrom til slike formål.

Selv om han ønsker at foreldre stopper opp og stiller spørsmål når de ser kjønnsdeling, er han enig i at det i enkelte tilfeller kan ha noe positivt for seg.

– Det vil nok være en rekke eksempler hvor kjønnsdeling er nødvendig for å oppnå et gode. Det som bekymrer meg er at unntakene ofte vil definere regelen.

– Jeg tror for eksempel at det krever mer innsats og planlegging av særlig foreldre og idrettslag når kjønn blandes. Men jeg tror ikke det krever mer enn om vi tok den relative aldersforskjellen på alvor. Det er nok betydelig større forskjell på fysikken til barn født tidlig på året sammenlignet med sent på året.

– Dersom vi hadde arbeidet strukturert med rekruttering, treninger og frafall knyttet til disse gruppene som er felles for begge kjønn, så tror jeg vi kan skape bedre opplevelser for de fleste barn.

Norske barn er lite sammen med det motsatte kjønn

Forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met har i rapporten «Ungdom, kjønn og fritid» sett nærmere på barn og unges fritid i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Rapporten baserer seg på intervju med 81 ungdommer i åttende klasse fra fire lokalsamfunn i Norge.

Et av hovedfunnene i rapporten er at med unntak av sosiale medier, holder gutter og jenter sjelden på med aktiviteter sammen med noen av det motsatte kjønn.

Dette gjelder både organiserte og uorganiserte aktiviteter.

Stipendiat Marlene Persson ved OsloMet er en av medforfatterne på rapporten. Hun synes det er positivt at foreldre blir mer bevisste på kjønnsdeling og peker på at det blant annet kan forebygge at barn forskjellsbehandles basert på kjønn.

– Mye av forskningslitteraturen tyder på at det er en del som tas for gitt av foreldre når det gjelder ulikheter mellom gutter og jenter. Kjønnsdeling er med på å reprodusere slike ideer og barna tilegner seg dem. At foreldre bevisstgjøres dette er nok sånn sett positivt, sier hun.

BRA MED BEVISSTGJØRING: Ifølge Marlene Persson ved OsloMet viser forskning at foreldre tar en del ulikheter mellom gutter og jenter for gitt. - Kjønnsdeling er med på å reprodusere slike ideer og barna tilegner seg dem, sier hun. FOTO: OsloMet
BRA MED BEVISSTGJØRING: Ifølge Marlene Persson ved OsloMet viser forskning at foreldre tar en del ulikheter mellom gutter og jenter for gitt. - Kjønnsdeling er med på å reprodusere slike ideer og barna tilegner seg dem, sier hun. FOTO: OsloMet Vis mer

Ifølge Persson legges det i de fleste sammenhenger opp til at barn skal lære å samarbeide med andre på tvers av ulikheter, men ved å dele barn inn i kjønn understreker man i stedet forskjellene.

– I tillegg bygger kjønnsdelingen i idretten på ideer om at biologi er førende for hvem du er og hva du kan gjøre. Dette kobles igjen til ideer om hva som er «riktig» feminitet og maskulinitet for gutter og jenter, og hva de kan gjøre basert på det. Slike trange rammer for å forstå kjønn kan virke ekskluderende for både gutter og jenter som føler at de ikke passer inn i dem, sier hun.

Ulike vilkår i idretten

Et annet hovedfunn i rapporten er at nesten ingen jenter oppgir at de vil satse på idrett, i motsetning til nesten alle gutter. Ifølge Persson kan dette tyde på at jentene opplever dette som en arena hvor de har begrensede muligheter.

Hun mener også at jenter i idretten ofte fremstilles som om kroppen deres er en hindring for at de skal kunne nå sitt potensiale som utøvere. Slike ideer sier hun forsterkes av kjønnsdeling.

– Det er godt etablert gjennom forskning at kvinnelige toppidrettsutøvere har andre vilkår for å drive idrett enn sine mannlige kollegaer. Det er lite forskning på om dette også er tilfellet i barne- og ungdomsidretten, men det er nok av eksempler på at jenter i ungdomsidretten møter ganske andre vilkår enn jevnaldrende gutter.

Ellers er det klart at i puberteten, når fysiske forskjeller blir store, kan det være problematisk og vanskelig for gutter og jenter å konkurrere sammen i enkelte aktiviteter.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: