Den gjennomsnittlige fødselsvekten blant nyfødte i Norge har i mange år holdt seg ganske stabil på rundt 3500 gram.
Men på begynnelsen av nittitallet så forskerne plutselig en bekymringsfull utvikling; andelen store barn begynte å øke, noe som førte til at den gjennomsnittlige fødselsvekten også økte.
Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at i perioden 1996-2004 hadde over fire prosent av alle nyfødte en vekt på 4500 gram eller mer, før den etter hvert gikk tilbake til normalen på rundt tre prosent.
Hva skyldes dette plutselige «hoppet» i fødselsvekt?
Skrukork på brusflaskene kan ha noe av «skylda»
En som har forsket på dette er barnelege ved Oslo universitetssykehus, Jacob Holter Grundt. I sin doktorgradsavhandling så han nærmere på hva som kunne være årsaken til at fødselsvekten økte såpass mye på slutten av nittitallet. En viktig faktor var sannsynligvis økt vekt og fedme hos mødrene.
– Dette ga trolig økte blodsukkernivåer hos mor og barn i svangerskapet, muligens også økte nivåer av fettstoffer i blodet hos mor og barn. Økt næringstilgang til fosteret vil gjerne bidra til sterkere fostervekst, forklarer han.
Ifølge Grundt har trolig et stort inntak av sukkerholdig brus en del av skylden for den økte vekten hos mødrene. En teori er at det har sammenheng med at det på denne tiden ble innført skrukorker på brusflaskene.
Da halvlitersflasker og store halvannenliters flasker med skrukork ble tilgjengelig i norske butikker tidlig på 90-tallet, ble det mye enklere å smådrikke brus gjennom dagen, og brusforbruket økte kraftig i årene som fulgte.
– Det er forbausende parallelle trender for fødselsvekt og andelen barn med høy fødselsvekt på over 4500 gram, og forbruket av sukkerbrus i Norge. Vi hadde en sterk økning fra 1990-2000 og en like markant nedgang i årene 2000-2010.
– Høye inntak av sukkerholdig brus har trolig bidratt til høy sukkerbelastning og høyere blodsukker hos et vesentlig antall mødre med sårbarhet for høye blodsukkernivåer i årene omkring år 2000.
LES OGSÅ: Har Bjørn-Erik rekorden som Norges tyngste nyfødte baby?
Stumpet røyken og gikk opp i vekt
Et økt fokus på helseskadene ved røyking, både utenom og i svangerskapet, kan ifølge Grundt også ha vært en medvirkende faktor.
– Røyking er forbundet med lavere fødselsvekt, og når færre røyker forventes fødselsvekten å øke, slik vi så på 90-tallet. Høy fødselsvekt kan også skyldes diabetes i svangerskapet, noe man så en økning av på 90-tallet. Storvokste foreldre vil også gjerne få store barn, uten at de nødvendigvis har en høy fettprosent, men dette endret seg neppe vesentlig i perioden, sier han.
Grundt, som i sin studie så på tidlige risikofaktorer for overvekt hos barn i fosterliv og tidlige barneår, forteller at høy fødselsvekt gir høyere risiko for overvekt og fedme hos barnet senere i livet, i tillegg til økt risiko for hjerte- karsykdom, kreft og tidlig død. Høy fødselsvekt kan også være farlig for barn og mor under fødselen.
– Høy fødselsvekt, særlig over 4500-5000 gram, er forbundet med en høyere risiko for fødselskomplikasjoner som skulder- og nerveskade, og oksygenmangel for barnet ved fødsel. Det kan også øke risikoen for rifter i lukkemuskulatur hos mor, og for at man må iverksette keisersnitt. I verste fall kan høy fødselsvekt øke risiko for dødfødsel og spedbarnsdød i forbindelse med fødsel, eller krybbedød.
Næringsrikt kosthold kan også gi økt vekt
Elisabet Rudjord Hillesund, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder, utelukker ikke at et hyppig inntak av brus kan være en av årsakene til økningen i fødselsvekt på slutten av nittitallet.
– Vi gjennomførte for noen år siden en studie i den norske mor barn undersøkelsen, som viste at mødre som hadde et sunt og bærekraftig nordisk kosthold i svangerskapet, i gjennomsnitt fødte litt større barn enn mødre med et mindre næringsrikt og noe mer sukkerrikt kosthold, sier hun.
– Inntaket av karbohydrater var faktisk det samme i gruppene som ble sammenlignet, så vi tror at forskjellen i barnets fødselsvekt skyldes det næringsrike kostholdet.
– Det er viktig å huske at høy fødselsvekt også kan være et tegn på god næringstilførsel og sunn vekst, understreker hun.
LES OGSÅ: Hvor mye skal en baby legge på seg?
Vet ikke årsaken til at trenden snudde
Hva som er årsaken til at trenden med stadig økt fødselsvekt plutselig snudde igjen, har forskerne ifølge Jacob Holter Grundt ikke helt sikre svar på.
– Vi vet at forbruket av sukkerholdig brus ble kraftig redusert i Norge i årene 2000-2010 og mye taler for at unge kvinner, også gravide, var tidlig ute med å skifte til vann eller sukkerfri brus. Dette kan ha bidratt til vesentlig reduksjon av sukkerbelastning hos gravide med sårbarhet for høye blodsukkere i svangerskapet, som gravide med fedme og svangerskapsdiabetes. Dermed har mange fostre unngått for stor sukkertilførsel, og veksten har ikke lenger blitt uvanlig stor.
– Vi har også sett i svangerskapsdatabasen i Oppland at mødrene hadde gradvis noe mindre vektøkning i svangerskapet i årene 2000 til 2010. Det kan indikere livsstilsendringer, men vi har lite spesifikk informasjon om andre endringer enn reduksjon i sukkerbrusinntak, sier han.
Økt fokus på svangerskapsdiabetes
I tillegg til at mødrene mest sannsynlig fikk i seg mindre sukker, ble helsetjenesten i årene etter år 2000 også mer bevisste på økningen i forekomst av svangerskapsdiabetes.
– Det førte til at man innførte mer systematisk testing og rådgivning/behandling. Dette har trolig vært en sentral faktor i å unngå for høye blodsukkernivåer i et vesentlig antall svangerskap, sier Grundt.
Ifølge ernæringsfysiolog Elisabet Rudjord Hillesund skjer det en rivende utvikling nesten fra minutt til minutt i svangerskapet. Det lille barnet i magen er derfor i denne fasen helt avhengig av jevn og god tilgang på alle de viktige næringsstoffene.
– Siden sukker er det vi kan kalle «tomme» kalorier er det viktig at ikke sukkeret tar plassen til mer næringsrik mat. Mat og drikke med mye tilsatt sukker vil også kunne påvirke mors blodsukker. Da vil barnet få mer sukker tilført enn det kanskje klarer å utnytte og sukkeret omdannes til fett. Hvis mor legger på seg mye i svangerskapet på grunn av et høyt sukkerinnta, vil dette kunne påvirke svangerskapet negativt ved at risikoen for svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning øker.
Brus og saft to «verstinger»
Den mest effektive måten å redusere sukkerinntaket på, er ifølge Hillesund å begrense søte drikker som saft, brus, nektar og juice. Andre matvarer som inneholder mye sukker er søte kjeks og småkaker, sjokolade og godteri.
– En annen stor norsk studie fra den norske mor og barn undersøkelsen viste at det er forskjell på tilsatt sukker og sukker som forekommer naturlig i matvarer som for eksempel bær, syltetøy, frukt og tørkede frukter når det gjelder hvordan matvarene påvirker svangerskapshelse. Denne studien gjaldt risikoen for svangerskapsforgiftning som økte med økende inntak av sukkerholdig drikke, men ble redusert med økende inntak av frukt og tørket frukt.
Når det gjelder sukkerholdig brus og saft, er dette ifølge Hillesund to skikkelige «verstinger». En halv liter brus inneholder hele 25 sukkerbiter - en mengde de fleste ville hatt store problemer med å spise dersom det ikke var oppløst i drikke.
– I siste halvdel av svangerskapet blir næringen den gravide får i seg i stadig større grad overført til barnet i magen på bekostning av mors kropp. Det betyr at barnet også får en større andel av sukkeret fra det mor drikker. Barnet har behov for god balansert næring og ikke for det ekstra sukkeret som de søte drikkene gir. Det er grunn til å tro at det er forskjell på søt drikke som inntas sammen med et måltid og søt drikke som inntas mellom måltidene fordi blodsukkeret da stiger raskere, sier hun.
LES OGSÅ: Gravide Pink mottar mammahat for kaffekopp
Vil for små nyfødte bli et nytt problem?
Tall fra medisinsk fødselsregister viser at den gjennomsnittlige fødselsvekten nå faktisk er på omtrent samme nivå som da de først startet å registrere disse dataene. I 2016 var gjennomsnittlig fødselsvekt 3459 gram, bare 22 gram mer enn i 1967. Vil denne nedgangen kunne fortsette?
KK har tidligere snakket med leder i Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup, som erfarer at slanking er en usunn trend blant enkelte gravide og at noen oppgir at de ønsker seg et lite og nett barn.
Men Jacob Holter Grundt mener det skal mye til før en nedgang i fødselsvekten generelt kan nå et nivå hvor det vil bli et problem.
– Jeg tror den nedgangen vi så i gjennomsnittlig fødselsvekt fra 2000 til 2010 var en «normalisering» og altså gunstig. Selv om den gjennomsnittlige fødselsvekten har gått ned, har andelen barn født med lav fødselsvekt under 2500 gram generelt vært stabil gjennom de siste tiårene, sier han.
– Det har kanskje vært et svakt økende antall barn som har veid mindre enn 2500 gram de siste årene – men det er vanskelig å si at dette er en sikker/vesentlig trend. Jeg vil ikke utelukke at det i noen miljøer kan skje en utvikling som ikke er sunn for barna, men jeg tror allikevel at det fortsatt er overvekt, fedme og diabetes hos mødrene som er og vil være det største problemet i årene fremover.
