<strong>HYPOKONDER PÅ VEGNE AV BARNET:</strong> Noen foreldre kan ha overdreven helseangst på sine barns vegne. Foto: Africa Studio/NTB Scanpix
HYPOKONDER PÅ VEGNE AV BARNET: Noen foreldre kan ha overdreven helseangst på sine barns vegne. Foto: Africa Studio/NTB Scanpix Vis mer

Hypokondri

- Hypokondere må ofte sjekke kroppen sin for sykdommer, og noen kan også gjøre dette med barna sine

Foreldre med helseangst kan risikere å overføre angsten til barna sine.

Publisert

Å være redd for å bli alvorlig syk er en naturlig del av det å være menneske, men hos noen utvikler det seg til å bli en overdreven frykt for egen helse. Denne angstlidelsen kjenner vi som hypokondri eller helseangst og ifølge Folkehelseinstituttet sliter cirka 39 000 mennesker i Norge med dette.

Men kan man som forelder også utvikle helseangst på vegne av barnet sitt? Hvor går egentlig grensen for hva som er normal bekymring og hva som er hypokondri?

– Det å være bekymret for barn er veldig vanlig og på grensen til normalt, smiler Ingvard Wilhelmsen, lege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

– Så lenge man holder seg innenfor det man kan kalle «norsk standard» for bekymring er det helt ok. Men av og til er det noen som bekymrer seg i overkant mye for barna sine. Hvis man bruker mye tid og krefter på det og lar det gå ut over hverdagslivet, blir det en lidelse, sier han.

Sjekker om barnet har hovne lymfeknuter

Wilhelmsen driver Norges eneste hypokonderklinikk og har skrevet flere bøker om emnet. Han forteller at mange som har helseangst også er redde for at noe skal ramme barna deres.

– Hypokondere må ofte kontrollere og sjekke kroppen sin for sykdommer, og noen kan også gjøre dette med barna sine. Et tegn på at man kanskje er litt for obs på sykdommer, er om man når man skal si gi barnet en godnattklem egentlig sjekker pannen for feber eller halsen etter hovne lymfeknuter. Da er det for mye av det gode, sier han.

– Andre tegn på at man er hypokonder på vegne av barnet, kan være at man bruker mye tid på å gruble og tenke over hva som kan skje med barnet. Noen går til legen med barna ved den minste feber eller forkjølelse, mens andre stadig må ringe barnehagen for å høre hvordan barnet har det, sier han.

<strong>EKSPERT PÅ HYPOKONDRI:</strong> Det er ifølge Ingvard Wilhelmsen ikke uvanlig at det å få barn kan utløse helseangst hos foreldre. Foto: Privat
EKSPERT PÅ HYPOKONDRI: Det er ifølge Ingvard Wilhelmsen ikke uvanlig at det å få barn kan utløse helseangst hos foreldre. Foto: Privat Vis mer

Kan gi angsten videre til barnet

Foreldre som har helseangst kan ifølge Wilhelmsen også stå i fare for å overføre denne overdrevne angsten til barnet sitt.

– Barnet kan arve det og tro at verden er et veldig farlig sted – hvilket den jo er! Men vi må lære barna å takle denne usikkerheten. Alt kan skje hele tiden, det er jo sant. Men det er så lite av det som kan skje som faktisk skjer. Vi må gi barna en grunnleggende tro på at selv om verden er fæl, er den ikke så fæl at alle dør hele tiden.

– Man må også være forsiktig med å påføre ungene unødvendige lidelser. Konsekvensen kan være at barn blir redde selv, da de tror de har det som foreldrene sier de har. For eksempel at de ikke tåler enkelte typer mat.

Ifølge Wilhelmsen er det ikke uvanlig at det å få barn i seg selv utløser helseangst, spesielt hos mødre.

– Det å være hypokonder handler jo egentlig om et forsøk på ikke dø og når man får barn passer det så utrolig dårlig å dø. Det gjør at mange blir veldig opptatt av hva som kan skje med kroppen deres. Hver gang døden rykker opp på agendaen, for eksempel ved at man har fått barn eller at man har opplevd døden på nært hold, kan man få den tanken om at man må følge med og sjekke seg selv. Man ønsker å ha kontroll, men problemet er at døden er prinsipielt ukontrollerbar.

LES OGSÅ: Dette er barna aller mest redd for

- Meld deg ut av forum som øker angsten

I en verden hvor alt man lurer på bare er en googling unna, er det lett å anta at stadig flere blir hypokondere. Wilhelmsen tror imidlertid ikke at googling nødvendigvis utløser hypokondri.

– Hvis du er hypokonder og du googler symptomer, så kan det forsterke angsten. Det er nok heller ikke bra å google for å stille diagnose på seg selv, men det er i utgangspunktet ikke noe galt i å bare google på helseopplysninger generelt, sier han.

I dag finnes det også en rekke forum og Facebookgrupper hvor foreldre, kanskje spesielt mødre, treffes og diskuterer barnehelse. Hvorvidt dette kan føre til helseangst, mener Wilhelmsen kommer helt an på hvordan tonen i forumet er.

– Hvis man har folk som beroliger hverandre, så er det helt ok. Men er det en samling av engstelige mødre kan de sikkert hisse hverandre opp. Hvis man kjenner at deltagelse i slike grupper gir økt bekymring og grubling, bør man vurdere å melde seg ut, sier han.

<strong>TAS GODT IMOT:</strong> Fastlege Kari Lise Jacobsen Eidjar understreker at hun alltid tar foreldre på alvor og møter dem med respekt og forståelse, selv om de kanskje ikke alltid har en reell grunn for å oppsøke lege med barnet sitt. Foto: Legevakt Vest
TAS GODT IMOT: Fastlege Kari Lise Jacobsen Eidjar understreker at hun alltid tar foreldre på alvor og møter dem med respekt og forståelse, selv om de kanskje ikke alltid har en reell grunn for å oppsøke lege med barnet sitt. Foto: Legevakt Vest Vis mer

Førstegangsforeldre raske til å oppsøke lege

– Vi ser ofte bekymrede foreldre, særlig er førstegangsforeldre raske til å løpe til legen med en gang de tror at noe er galt med barnet. Vi tar alltid foreldrene på alvor og møter dem med respekt og forståelse, det er jo de som kjenner barnet sitt aller best, sier Kari Lise Jacobsen Eidjar, daglig leder og fastlege ved Legevakt Vest i Oslo.

Hun har mange eksempler på redde foreldre som har troppet opp på legevakten med barnet sitt, uten at det egentlig har vært særlig behov for det.

– Jeg husker veldig godt da en av mine venninner, som nesten aldri har vært syk selv, fikk et såkalt «ørebarn» - det vil si et barn som får hyppige ørebetennelser. Hun er vanligvis en veldig rolig dame, men første gang barnet ble sykt ringte hun meg helt rådvill. Hun gråt og hikstet i telefonen og jeg brukte et par minutter på å roe henne ned og skjønne hva som egentlig hadde skjedd. Det viste seg at barnet hadde feber på 38,3, noe som jo ikke er farlig.

– Dette har vi begge to ledd godt av i etterkant, men det er et bra eksempel på hvordan man kan bli helt lammet og paralysert av skrekk første gang man opplever at barnet er syk, sier hun.

Påvirkes av tidligere erfaringer

Eidjar mener helsebekymringer i mange tilfeller er noe man lærer seg. Hvis man vokser opp i en familie med en veldig bekymret mor eller far, er det ikke uvanlig å selv bli på samme måten.

– Men det kan også være andre grunner til at man blir veldig bekymret; det kan være egne erfaringer, for eksempel at man var veldig syk som barn eller hadde søsken som var mye syk. Eller at man har blitt formet av at man har mistet noen som stod en nær eller vært vitne til andre alvorlige hendelser tidlig i livet. Bekymrede foreldre får ikke så rent sjelden bekymrede barn.

– Diagnosen Münchausen by proxy er en sjelden og alvorlig psykisk lidelse som handler om at foreldre påfører sitt eget barn psykiske eller fysiske plager. Denne ligger nok alltid i bakhodet hos enhver lege når foreldre gang på gang oppsøker oss. Jeg har aldri vært borte i dette, heldigvis.

For noen foreldre kan det være tidligere, skremmende episoder, enten egen opplevde eller hos barnet, som gjør at de kan komme til å bli gjengangere på legekontoret.

– Før man endret rutiner på feberkramper hos barn, så vi ofte foreldrene igjen og igjen på legekontorene. Feberkramper er veldig skremmende, men sjelden farlig. Første gang det skjer er det helt naturlig at foreldrene tror barnet skal dø, da barnet gjerne blir blå i ansiktet og ikke kontaktbar. Nå legger vi vanligvis barnet inn på sykehus, der jobber vi med å trygge foreldrene. Det er viktig at også foreldrene får behandling, de må lære seg hva som skjer når barnet får feberkramper og hvordan de skal håndtere det. Kunnskap gir ro og virker angstdempende.

Setter diagnosen på barnet selv

I noen tilfeller har foreldrene selv satt diagnosen før de oppsøker legen, men det er slett ikke alltid symptomene skyldes det foreldrene tror. I en studie ved Universitetet i Umeå undersøkte forskerne 94 barn som foreldrene mente var matallergiske. Resultatet viste at bare ni av disse barna faktisk hadde matallergi.

Dette er noe også Eidjar har god kjennskap til. Med mange pasienter fra Oslo vest og Bærum, områder med høy sosioøkonomisk status, opplever hun at denne typen diagnoser er «populære».

– Dette er et område hvor det ekstreme krav til barna, enkelte har ikke to aktiviteter i uken – men to aktiviteter per dag. Magesmerter kan derfor i mange tilfeller være et uttrykk for stress og det å få foreldrene til å forstå dette er ofte en prosess som tar noe tid.

– Men vi tar allikevel alltid foreldrene på alvor, vi snakker med foreldre og barn, undersøker barnet og ser på hva det spiser. Dersom alle tester er fine, følger vi opp barnet videre. Vi ser på om kanskje man kan gjøre noe for å redusere antall aktiviteter, da det ikke er tvil om at mange barn er overstimulerte.

– Foreldrene vil så vel, intensjonene er utelukkende gode, men resultatet blir ofte at barna ikke får den roen de trenger. Alle barn bør daglig ha tilstrekkelig med ro til at de kjeder seg. Det skaper kreativitet og gir kjennskap til egne behov og følelser, sier hun.

LES OGSÅ: Lege mener mange matintoleransetester villeder foreldre til å tro at barna har matallergi

I disse tilfellene bør du alltid oppsøke lege:

  • Barnet har nedsatt allmenntilstand. For eksempel at barnet er slapt, at pusten er tung og besværet, oppleves sløvt eller at det mister interessen for omgivelsene.
  • Barnet har hatt høy feber over tre-fire dager.
  • Barnet slutter å spise
  • Barnet har gått over lang tid uten å tisse: Barn bør tisse hver tredje/fjerde time. Hvis det går mer enn seks timer bør du være påpasselig. For barn som bruker bleier, behøver det ikke bety dyvåte bleier men at det kommer noe. Oppsøk lege dersom du ikke klarer å få i barnet tilstrekkelig drikke.
  • Barnet har utslett som du ikke vet hva er. Her kan man gjøre «glasstesten»: Legg klart glass over utslettet. Klarer du på denne måten å «klemme» det bort, er det ikke farlig. Men dersom du fortsatt ser utslettet gjennom glasset, bør du oppsøke lege.
  • Dersom barnet har illeluktende urin. Det kan være tegn på urinveisinfeksjon.
  • Dersom barnet har uavklarte smerter.
  • Dersom barnet av ukjent årsak mister vekt.
  • Dersom barnet viser tegn på mistrivsel, for eksempel manglende evne til å tilpasse seg barnehagegruppen. Jo tidligere man fanger opp barn med atferdsproblemer, jo bedre går det med dem.

Kilde: Lege Kari Lise Jacobsen Eidjar

LES OGSÅ: Dette er viktigere å sjekke enn hvor høy feberen er

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer