– Det er rart med det, vi er egentlig dritt lei av å gå oppå hverandre hjemme og likevel har vi blitt sløvere på å komme oss ut. Det er merkelig hvordan pandemien sløver oss ned, sier Kristina Ekerhovd-Ottersen (39).
Sammen med ektemannen Petter (40) og barna Elias (11) Samuel (7) Lukas (6) Ester (2), har hun satt seg et hårete mål for det nye året; i 2022 skal småbarnsfamilien tilbringe minst 1000 timer utendørs.
Idéen fikk de da Kristina kom over en amerikansk Instagram-konto som utfordret familier til å tilbringe tusen timer ute sammen. Da hun luftet forslaget for Petter, var han raskt med på notene.
– Vi opplever at skjermbruken har økt mye de siste to årene. Vi har noen aktive gutter som vi ønsker skal bevare gleden i å være ute og utforske naturen, fremfor å kun styrke sine skills som Minecraft-byggere når de er hjemme, sier Kristina.
– Så istedenfor å fortsette kampen mot spilletid og mas om skjerm, ville vi heller fokusere på alternativet. Vi ønsket å skape et felles mål sammen, fremfor de gjentagende «Nei. Ikke mas om mer spilletid nå!».
Holder styr på timene i eget skjema
Selv om familien alltid har likt å være på tur sammen, har graviditeter og babylivet også satt en stopper for å komme seg ut. Nå er de i imidlertid i full gang og følger fremgangen sin gjennom å krysse av utetimene i et skjema med tusen små ruter.
De har også en egen Instagram-konto for prosjektet, hvor de oppfordrer andre til å dele sine utebilder under #tusentimer.
– Vi vil helst at hele familien skal være med for at timen skal bli godkjent, men ser at det vil bli vanskelig å gjennomføre det hele året. Vi har derfor bestemt at det blir et kryss så lenge flertallet av barna er med, men målet er å oppleve ulike aktiviteter ute og sammen, forklarer Petter.
– Timen kan innhold alt mulig som gjøres utendørs. Det trenger ikke være lange turer og utflukter hver gang, selv om vi ønsker å få til mange av disse. Det kan også være fotballkamper på plenen, aketurer på vinteren eller å utforske lekeplasser rundt oss.
– Vi tenker å ha en form for feiring hver hundrede time. Det kan kanskje bli en natursti med godteposer, en tur for å bade eller hagefest med gode venner. Vi får se underveis hva vi finner på.
Ut på tur i all slags vær
Familien, som er bosatt i Øygarden rett utenfor Bergen, har i fellesskap satt opp en liten «bucketliste» over alt de kan tenke seg å gjøre sammen. Til sommeren er planen kanoturer, båtturer og mange flotte fjellturer i området.
– Vi håper også på å få til noen teltturer og ikke minst jakte på flere nye lekeplasser og turstier rundt omkring. Jeg er spesielt gira på å finne nye bålplasser. Så snart våren og varmen kommer, vil vi ha mange timer i hagen sammen og det gleder vi oss alle veldig til, sier Petter.
Når man er bosatt på en av de mest regntunge områdene i Norge, kan det være utfordrende å komme seg ut på hverdager med skikkelig ruskevær.
Familien er imidlertid fast bestemt på å trosse dårlig vær i helgene, trikset er å kle seg godt og legge lista litt lavere enn på solskinnsdager.
– En sikker vinner for oss er å tusle til nærmeste lekeplass med fotball-binge eller dra til arboretet og den botaniske hagen i Blomsterdalen utenfor Bergen. Her er «labyrinten» av tuja en sikker vinner uansett vær, sier Kristina.
– Vi har hatt en tur i skøytehallen, og selv om det var under tak bestemte vi oss for å godkjenne timen der som én ute-time. Det innebar like mye innsats med tanke på påkledning og aktivitetsnivå som en fjelltur med gjengen, for å si det sånn.
Gjør det lettere å komme seg ut
Fire uker inn i prosjektet, har familien også møtt på noe motstand i form av sykdom og forkjølelser. Kristina har allikevel troen på at de vil klare målet de har satt seg.
– Nyåret har bydd på mange hjemmedager for enten ett eller flere av barna, da har det ikke vært noe gøy å leke ute i pøsregn og mye vind. Så vi ser at vi kommer til å ha en del timer å ta igjen så snart våren kommer, for tusen timer i året er 2,5 time daglig, og der ligger vi ikke enda.
– Etter den første turen som varte 3,5 time var det en av de yngste som følte seg snytt for spilletid og litt lurt av mamma, men når kryssene ble satt og vi snakket om delmålene våre, var alt tilgitt. Men vi ser allerede at guttene opplever at dette er noe vi gjør sammen, og at de begynner å kjenne litt eierskap til idéen. Minstejenta er alltid klar, hun er to år og elsker fart og spenning ute. Så det lover godt!
Etter at de startet dette prosjektet, kjenner Kristina og Petter en økt motivasjon for å komme seg ut. De synes det er enklere å finne frem klær og smøre niste når de har et konkret mål.
De opplever også at de ikke lenger trenger å argumentere for at alle skal ta på seg uteklær, slik at de kommer seg ut etter lekser, middag og endt spilletid.
– Dette prosjektet har også gitt oss et godt utgangspunkt for å kunne vise barna verdien av å ikke bruke fritiden kun foran skjermen.
– Samtidig har vi som foreldre kunne slappe mer av når det er den avtalte spilletiden. Det har iallfall for meg vært deilig å slippe kjenne på den dårlige samvittighet over at det blir for mye skjerm, og heller kunne glede seg sammen med gutta i alt de deler om både skins, challenger og diverse byggeprosjekter i den virtuelle verden, sier Kristina.
Gir bedre motoriske ferdigheter
Ifølge forsker Tuva Beyer Broch ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), er det mange gode grunner til å la barn få være mer ute.
Forskning viser blant annet at barn som får leke ute i naturen har bedre motoriske ferdigheter, sammenlignet med barn som leker i tilrettelagte områder som på lekeplassen eller inne.
Barn som sliter litt sosialt kan også oppleve samvær med andre ute i naturen som enklere, og man ser at vennskaps eller gruppedynamikker brytes lettere opp utendørs.
– Folk kan leve et godt liv uten helgeturen, men generelt sett er det å få luftet seg bra både for store og små. Ny forskning antyder blant annet at trær og planter skiller ut stoffer som påvirker mennesker positivt, sier hun.
– Ved å oppholde seg i ulike naturmiljøer, kommer barn i berøring og nærkontakt med forskjellige planter og småkryp. Uten slike erfaringer blir det nok for mange vanskeligere å forstå vitsen med og nødvendigheten av å ta vare på natur og biologisk mangfold, når de vokser opp. Å bygge en relasjon til natur i barndommen legger fundamentet for at opphold i naturen i voksen alder kan bli en ressurs til å finne ro og kjenne på tilhørighet i et landskap. Noe som er viktig med hensyn til mentale utfordringer, som stresshåndtering.
La barna få leke fritt
Broch synes det er positivt at foreldre organiserer turer med barna sine, men hun mener det viktigste er at de lar barna sine få leke fritt.
– Nysgjerrigheten vekkes ute. Det å få lov til å gjemme seg bak busker eller høyt gress, klatre i trær, løpe fritt over røtter og hoppe over steiner, vekker fantasien. Vann i alle dets former har stor tiltrekningskraft på barn, alt fra steinkasting, bading til å hoppe i sølepytter eller utforske mønstre i isen i bekker. Slike aktiviteter kan skape nyttige og gode mestringsopplevelser.
– Barn flest har en naturlig tiltrekning til risikolek, de vil kjenne på de fysiske grensene. Ute er det lov å bruke hele kroppen og stemmen sin. Dette er viktig for å utvikle kroppsforståelse og kroppsbildet.
Å være ute er noe som ifølge Broch må læres og helst gjennom erfaringer. Her mener hun flere friluftslivsorganisasjoner gjør en veldig god og viktig jobb.
– Organisert friluftsliv er et viktig tilbud, særlig i byer. Jeg har selv studert ungdom som deltok i organisert friluftsliv i Oslo. De ble kjent med byen sin på nye måter og opplevde at de fikk en større bevegelsesfrihet.
– For barn med foreldre som ikke er vant til å være ute, kan en mørk og tett skog virke farlig og det å krysse en elv kan være skummelt. Å få se hvordan usikre barn, som kanskje aldri har gått i ulendt terreng, etter kort tid hopper fra stein til stein er herlig!
Syv ting våre foreldre gjorde mot oss
