SURROGATI: Surrogati er en måte å få egne barn på.  Foto: Shutterstock / Gajus
SURROGATI: Surrogati er en måte å få egne barn på. Foto: Shutterstock / Gajus Vis mer

Surrogati

I desember blir Lasse og Øyvind foreldre til et barn som blir født av en surrogat i USA

Siden surrogati er ulovlig i Norge valgte de å reise ut av landet for å oppfylle drømmen om å få barn.

Å ikke kunne få barn selv kan oppleves som svært sårt. Det finnes likevel alternativer for personer som ønsker å få barn. Et av disse er surrogati, der en surrogat bærer frem barnet. Men dette er ulovlig i Norge. 

Hallvard Kvale er kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Han forklarer at det ikke finnes noen nøyaktige tall på hvor mange nordmenn som har fått barn gjennom surrogati. 

- Det er fordi surrogati ikke er tillatt i Norge og personene som benytter seg av surrogati i all hovedsak gjør dette i utlandet. Man kan i midlertidig gjøre noen anslag basert på søknadene om adopsjon etter surrugatiprosessen. For et par år siden ble det anslått at mer enn hundre norske barn var født etter surrogati i India. 

Kvale forklarer at surrogatiprosessen foregår på utallige forskjellige måter. Dette avhenger av hvor surrogaten bor, om man bruke sæd- og eggdonor og så videre. 

- Det finnes flere selskaper i utlandet som tilbyr surrogati, men det er svært varierende hvor seriøse de er og hvilke betingelser de tilbyr kvinnene som blir surrogatmødre. 

LES OGSÅ: Hvordan takker du kvinnen som har født deg to barn? 

- Vi ønsker å være åpne med barna våre 

Lasse og Øyvind er et av de norske parene som har valgt å få barn gjennom surrogati. Da de ble sammen, ble de fort enige om at de ønsket barn sammen. De konkluderte fort med at surrogati var løsningen de ønsket, og i desember venter de et barn som blir født av en surrogat i USA. 

- Vi ønsket en surrogat fra et vestlig land, fordi det er lettere å holde kontakten. Vi ville også at surrogaten og eggdonoren skulle ha noen referanserammer som er like oss og barnet. Vi så på forskjellige land, men endte opp med USA, sier Lasse til KK.no 

Lasse og Øyvind hadde noen kriterier som var viktige for dem da de startet prosessen. De ønsket å kjenne til hvem som donerte egg, og ha kontakt med surrogaten resten av livet. 

- Vi ønsker å være åpne med barna våre. At de skal ha muligheten til å bygge identiteten sin rundt måten de har blitt til på. 

Lasse forteller at det har vært en lærerrik reise. Det gikk fem måneder fra de valgte et byrå til de hadde valgt og blitt kjent med eggdonor og surrogat. Så reiste de til USA og leverte sæd og fikk donert egg, før det gikk tre nye måneder til første implementering i surrogaten. Lasse forteller at det var befriende med den amerikanske mentaliteten rundt det hele. 

- Det å velge eggdonor blir ofte fremstilt som å plukke fra en liste, at det blir seleksjon. For oss var det viktig å velge en donor som hadde noen trekk som kunne assosieres med oss. Vi måtte også sende et brev og en profil til donoren så hun kunne bestemme om hun ønsker å donere til oss, forklarer han. 

DISKUSJON: Det er ikke tillatt å få barn gjennom surrogati i Norge i dag.  Foto: Shutterstock / Alexey Fursov
DISKUSJON: Det er ikke tillatt å få barn gjennom surrogati i Norge i dag. Foto: Shutterstock / Alexey Fursov Vis mer

LES OGSÅ: Er dere klare for å få barn?

Kjenner eggdonor og surrogat godt 

Paret kjenner det fulle navnet til eggdonoren, og de har inngått en avtale om hvordan ting skal foregå. Dersom barnet ønsker det i fremtiden, er donoren villig til å møte det. De prater også ukentlig med surrogaten. 

- Vår surrogat er opptatt av at det er vi som er foreldrene. Vi prater en gang i uken, og vi skal være til stedet under fødselen. Barnet blir plassert i våre hender når det blir født.  

De har ikke blitt møtt med noe kritikk blant bekjente, men det er mye nysgjerrighet. Lasse mener at surrogati er mystifisert her i Norge, og mener holdningene og diskusjonene rundt det kan bli absurd. 

- I en verden hvor vi har mulighet til å løse behovene våre på ulike måter, synes jeg vi er litt bakpå i forståelsen av surrogati. Ved å holde det på en armelengdes avstand forenkler vi det. Surrogati skaper fine menneskelige bånd. Det er familie. Det synes jeg bør få plass i diskusjonen, sier han. 

LES OGSÅ: Fem historier om utrolige foreldre 

Slik diskuteres surrogati i Norge 

Så hvordan er nordmenns holdning til surrogati? Ingvill Stuvøy er stipendiat ved NTNU. Hun har forsket på surrogati, og intervjuet nordmenn som har reist ut av Norge for å få barn gjennom surrogati.

- De fleste jeg har pratet med har dratt til USA. Noen har dratt til India, og noen få til Canada. I Canada har man det som kalles ikke-kommersiell surrugati, som vil si at man ikke har lov til å betale penger til kvinnen som bærer fram barnet, forklarer Stuvøy. 

Og her er nettopp noe av det som diskuteres i forbindelse med å lovliggjøre surrogati i Norge. Mange mener at man «vareliggjør» barn og kvinnekroppen som noe som kan kjøpes. I tillegg til å prate med nordmenn som har reist utenlands, har Stuvøy forsket på hvordan surrogati er blitt diskutert i Norge. 

- Surrogati er blitt gitt mening til, og forstått på forskjellige måter, i den norske debatten. Noen snakker om det som en mulighet for de som ikke ellers har andre muligheter til å få barn. Og at det handler om likestilling for alternative familier, samt like rettigheter til å få barn og bli foreldre. 

ØNSKE OM BARN: Barneønsket står sterkt hos mange.  Foto: Shutterstock / chuanpis
ØNSKE OM BARN: Barneønsket står sterkt hos mange. Foto: Shutterstock / chuanpis Vis mer

Det diskuteres også om kvinners valg og kropp. Mens noen mener at kvinner er frie til å gjøre hva de vil med sin kropp, inkludert å føde et barn for andre, mener andre at surrogati er utnyttelse av kvinner. Frykten for utnyttelse handler særlig om rollen pengene spiller i dette, og at surrogati foregår i et marked, samt i fattige land. Det har gjort at folk har reist spørsmål om økonomisk nød og også bruk av tvang. 

Det er foreslått ikke-kommersiell surrogati i Norge. 

- Selv om politikerne i Norge har vært relativt samstemte om at de ikke ønsker surrogati i Norge, så har det vært forslag om åpne for ikke-kommersiell surrogati i Norge, senest nå i høst fra sentralt hold i Aps homonettverk og fra programkomiteen i Venstre.

- Men er nordmenn «klare» for å lovliggjøre surrogati?

Det er vanskelig å si. Med utgangspunkt i hvordan debatten har utviklet seg, så tror jeg vi kan si at det finnes større grad av forståelse for bruken av surrogati i dag enn da debatten for alvor gikk i gang for noen år tilbake. Det reflekterer kanskje en utbredt anerkjennelse i Norge for at barneønsket kan være sterkt hos mange. Men internasjonalt ser vi at flere land strammer inn reglene for surrogati og også forby det, særlig for utlendinger. 

LES OGSÅ: Singel og ufrivillig barnløs? 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: