FØDSELSDEPRESJON: - Det er rart at man på dette bildet ikke kan se hvor dårlig jeg var, skriver Mel Watts på Facebook. Firebarnsmoren har valgt å være åpen om sine utfordringer med fødselsdepresjon i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon. FOTO: Privat
FØDSELSDEPRESJON: - Det er rart at man på dette bildet ikke kan se hvor dårlig jeg var, skriver Mel Watts på Facebook. Firebarnsmoren har valgt å være åpen om sine utfordringer med fødselsdepresjon i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon. FOTO: PrivatVis mer

Fødselsdepresjon

- Ingen kunne se på dette bildet hvor dårlig jeg var

Fødselsdepresjon rammer nesten en av fem kvinner. For Mel (31) kom den med sterk angst og kontrollbehov.

– Sett utenfra trodde alle at jeg hadde det bra, for i motsetning til andre sykdommer var det veldig vanskelig å se min, skriver den australske bloggeren og firebarnsmoren Mel Watts.

Hun har fått mye oppmerksomhet etter at hun på Facebook delte bilde av et tilsynelatende lykkelig øyeblikk sammen med sitt nyfødte barn. Men som Watts avslører i teksten til bildet, var virkeligheten en ganske annen.

Watts har nemlig slitt med fødselsdepresjon i forbindelse med to av sine fire svangerskap. Selv om hun tilsynelatende taklet hverdagen med hjem og barn bra, slet hun med sterk angst.

Hun var blant annet livredd for å forlate huset sitt, for at noe skulle skje med barna og at ektemannen skulle havne i en ulykken når han kjørte på motorveien.

POPULÆR MAMMABLOGGER: Firebarnsmor Mel Watts har totalt nesten 400 000 følgere på Instagram og Facebook. FOTO: Privat
POPULÆR MAMMABLOGGER: Firebarnsmor Mel Watts har totalt nesten 400 000 følgere på Instagram og Facebook. FOTO: Privat Vis mer

Store problemer med magen

Angsten var så sterk at den fikk flere fysiske utslag. I tillegg til svette, hjertebank og kortpusthet, hadde hun store problemer med magen.

Til tross for kraftig medisinering, måtte hun på det verste likevel gå på do ti ganger om dagen.

– Jeg kunne ikke forlate huset mitt og jeg hatet å følge datteren min til barnehagen. Jeg visste om alle toalettstoppene til og fra, skriver hun på Instagram.

Viktig å være åpen

Mel Watts forteller til KK at det har vært viktig for henne å være åpen om de utfordringene hun har hatt med fødselsdepresjon, fordi hun mener at psykiske helseplager fortsatt er et emne det snakkes for lite om.

– Fødselsdepresjon er ekstremt vanlig, mye vanligere enn folk tror. Jeg deler mine erfaringer i håp om at én person som gjennomgår dette vil føle seg mindre alene og vite at hun kan komme seg gjennom det dersom hun får den hjelpen hun trenger.

– Fødselsdepresjon og angst er reelt. Det er ensomt, konfronterende, overveldende og ekstremt isolerende. Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet, det er modig. En dag vil du se tilbake og være takknemlig for at du tok det første skrittet, sier hun.

Angst er ofte tilstede ved depresjoner

Ikke alle kjenner til at fødselsdepresjon er et vidt begrep og at man også kan ha andre psykiske plager i tillegg til symptomer på depresjon.

Ifølge Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, er angst en slik psykisk plage. Hun forklarer at angst ofte er tilstede ved alle typer depresjoner, men innholdet i angsten er knyttet til hvor man befinner seg i livet.

– Overgangsfaser er generelt sett perioder i livet hvor man er sårbar for psykiske plager, det kan være å bli foreldre men også i andre faser som tenåringstiden.

– I forhold til fødselsdepresjon kan angsten handle om at man er redd for krybbedød, å miste barnet i gulvet eller om man er en god nok mor. Når vi føler oss stresset eller redd, aktiviseres det autonome nervesystemet i kroppen vår. Dette kan føre til fysiske symptomer som eksempelvis vondt i magen, svimmelhet eller hjertebank.

Frykt for å forlate huset eller det at man er redd for at partneren skal komme i en ulykke, kan ifølge forskere også ha en evolusjonsmessig årsak.

– En del av disse symptomene kan ha en overlevelsesverdi for barnet, fordi det innebærer at mammaen holder seg nært hjemmet og passer på barnet sitt. Det er ikke tilfeldig at vi reagerer slik vi gjør, men det blir et problem hos de som får for mange slike symptomer – da er det ikke bra lenger, sier Wang.

Økning av depresjon i forbindelse med fødsel

De siste årene har man ifølge Wang sette en økning av depresjon i forbindelse med fødsel.

Hele 10-17 prosent av mødrene har symptomer på fødselsdepresjon, mens 3,5 prosent er klinisk deprimert og behandlingstrengende.

Symptomer på depresjon er at man føler seg nedstemt, irritabel, har manglende matlyst, søvnforstyrrelser, manglende energi og motivasjon, mye tanker om skyld, lite selvtillit og lite tro på fremtiden.

– Kvinner går gjennom veldig mange endringer i forbindelse med en fødsel. De har hormonelle endringer, store fysiske endringer, mens noen får skader eller har opplevd vanskelige ting under fødselen, sier Wang.

– Det å få et barn som ikke sover er også en trigger for depresjon. Andre opplever at det å bli forelder ikke lever opp til de forventningene de hadde, mens noen sliter fordi forholdet til partneren endrer seg.

Fødselsdepresjon kan i visse tilfeller forebygges

Ifølge Wang er noen av oss også mer sårbare for å få depresjon enn andre, på samme måte som at noen har større sannsynlighet for å få astma.

Hos enkelte vil fødselen være første møte med depresjon og angst, mens andre kan ha slitt med det tidligere.

Det finnes riktignok noen faktorer man kan jobbe med i et forsøk på å forebygge fødselsdepresjon.

– Man bør forsøke å leve et rimelig sunt og sosialt liv, uten å stresse så mye. Man bør ha gode søvnrutiner, spise sunt og være fysisk aktiv uten at man overdriver i noen retning. Det handler altså om å ha balanse i livet sitt.

Tilgang til et sosialt nettverk som kan hjelpe til og avlaste er også bra. Har man hatt en tøff fødsel, trenger man mer hjelp, sier hun.

Kan ta tid før man forstår at man er deprimert

Psykologspesialist Ingvill Øvsthus har inntrykk av at en del nybakte mødre synes perioden etter en fødsel er så krevende at de ikke har tid og rom for til å reflektere rundt hvordan de selv har det.

– Det gjør at det kan ta litt tid før de forstår at de er deprimerte og at de trenger hjelp for å komme seg ut av det. Jeg tror også at det for omgivelsene kan være vanskelig å vurdere om den nybakte moren «bare» er vanlig sliten, eller om hun strever med depresjon, hvis man ikke har tid og energi til å få snakket litt om hvordan det egentlig står til, sier hun.

– Man kan føle seg irritabel og sint, og man sover lite eller mye. Angst i tiden etter fødsel kan gi seg uttrykk i at man for eksempel grubler mye på potensielle farlige ting man tenker kan skje med barnet eller seg selv. Noen unngår normale gjøremål og aktiviteter fordi de blir så redde for at det skal skje noe eller at de kontrollerer egne handlinger gjentatte ganger for å sjekke at de ikke har gjort noe feil.

FORTSATT TABU: Psykologspesialist Ingvill Øvsthus tror mange synes det er vanskelig å åpne opp om psykiske plager etter fødsel. FOTO: Privat
FORTSATT TABU: Psykologspesialist Ingvill Øvsthus tror mange synes det er vanskelig å åpne opp om psykiske plager etter fødsel. FOTO: Privat Vis mer

Fødselsdepresjon er fortsatt tabu

Selv om vi i dag har mer åpenhet i samfunnet rundt psykiske helseplager, tror hun det er ekstra vanskelig å streve psykisk i tiden rundt svangerskap og fødsel.

– Man møter på forventninger fra andre og seg selv om at dette skal være en tid i livet hvor man er ekstra glad. Det het jo tidligere «å være i lykkelige omstendigheter».

– Så derfor tenker jeg at det ikke er så rart at mange forsøker å holde ekstra godt fast på ønsket og håpet om å være skikkelig lykkelig og at det sitter litt ekstra langt inne å åpne opp for at man har det tøft. Så ja, det er nok fortsatt et tabu, men vi er heldigvis i ferd med å få bukt med det.

Dersom du er en slik situasjon, bør du ifølge Øvsthus forsøke å sette ord på hvordan du har det til noen du har nær.

– Husk på at du ikke er alene om å ha det slik! Du er ikke ei dårlig mor eller en dårlig partner, så forsøk å legge bort skam og skyldfølelse. Hvis du føler behov for mer hjelp, ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din.

– Det er også verdt å sjekke ut «Landsforeningen 1001 dager» sin nettside med god info og nyttige tips. Hvis du har mulighet, ha lav terskel for å ta imot praktisk hjelp fra folk rundt deg. Mat, hvile, søvn og en dusj er også viktig for vår psykiske helse.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: