Prøverørsbefruktning, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF) er ifølge Helsenorge.no den vanligste formen for assistert befruktning.
Behandlingen blir brukt ved vansker med eggløsning, blokkerte eggledere og nedsatt sædkvalitet.
Private og offentlige fertilitetsklinikker i Norge
Ufrivillig barnløse kan få IVF behandling på enkelte offentlige sykehus og på private fertilitetsklinikker. Totalt finnes det 11 fertilitetsklinikker:
- Oslo Universitetssykehus (offentlig)
- Sykehuset Telemark (offentlig)
- Haugesund fertilitetssenter (offentlig)
- Haukeland Universitetssykehus (offentlig)
- St. Olavs Hospital (offentlig)
- Universitetssykehuset Nord-Norge (offentlig)
- Fertilitetssenteret (privat)
- IVF-Klinikken (privat)
- Medicus (privat)
- Klinikk Hausken (privat)
- Spiren Fertilitetsklinikk (privat)
Kriterier for å få IVF behandling
Overlege og avdelingsleder Hans Ivar Hanevik hos Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark HF, forteller at kriteriene for å få behandling varierer noe.
Alle som driver med fertilitetsbehandling må forholde seg til bioteknologiloven, men offentlige sykehus er også pålagt å følge en prioriteringsveileder gitt av Helsedirektoratet.
Dette innebærer at hver enkelt avdeling må vurdere pasientene i forhold til kriterier som alder og om de er overvektige.
– Hos oss har vi et krav om at man må ha en BMI under 35. Har man en høyere BMI enn dette må man slanke seg. Når det gjelder alder, så må man søke behandling innen kvinnen er 39,5 år, sier Hanevik.
Det at du har barn fra tidligere kan også påvirke om du har rett til å få dekket behandlingen eller ikke. Her sier veilederen at man kan få behandling dersom man ikke har felles barn.
– Andre forhold som kan gi avslag på prøverørsbehandling er alvorlige sykdommer. Det er viktig at man går igjennom behandlingen, graviditet og fødsel uten fare for mor, sier Hanevik.
LES OGSÅ: - Dere kan jo bare adoptere!
Hvor mange får barn med IVF?
I en artikkel publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening kom det frem at cirka 70% av alle par som får assistert befruktning ved en offentlig fertilitetsklinikk, får barn innen tre år.
Dette er gode tall, men Hanevik presiserer at det er viktig at man kommer til klinikken så ung som mulig.
– Jo høyere kvinnens alder er, jo vanskeligere er det å lykkes. Noen kan ha god eggstokkapasitet når de nærmer seg førti, mens hos andre kan den gå ned mye før. Mitt råd er at når man har forsøkt å bli gravid i ett år uten å lykkes, bør man oppsøke helsehjelp. Jo før jo heller – det er ingen vits i å prøve og prøve, sier han.
– Finnes det noen grense for hvor mange barn man kan få ved hjelp av IVF?
– Ikke i bioteknologiloven, men i det offentlige vil man møte en grense, svarer Hanevik.
– Men dersom man blir gravid på det aller første forsøket, så har man flere befruktede egg igjen i fryseren. Disse er parets eiendom og de kan derfor få flere forsøk til fryseren er tom.
LES OGSÅ: Ni år og ni prøverørsforsøk
Bivirkninger ved IVF behandling
Hormonstimulering er en viktig del av en IVF behandling. Dette gjøres i form av injeksjoner, oftest i kombinasjon med nesespray. Hensikten med nesesprayen er å dempe kvinnens egenproduksjon av kjønnshormoner, som kan føre til spontan eggløsning før planlagt egguttak.
Etter cirka to uker med nesespray begynner man med hormonsprøyter, som er daglige injeksjoner for å modne egg.
Hetetokter, hodepine og humørsvingninger er typiske bivirkninger i denne perioden.
LES OGSÅ: Vil vi noensinne bli foreldre?
Stor påkjenning for mange
Hanevik forteller at prøverørsbehandling kan være en stor påkjenning på paret mens det pågår.
– Det kan dreie seg om bivirkninger av medisinene, men også det psykologiske stresset ved å stadig skulle ta medisiner, møte opp på sykehuset til faste tider, hente ut egg og så videre.
– Ofte er det en del skuffelse involvert, det ble kanskje ikke så mange egg som man hadde håpet på eller at egget ikke ble befruktet. Sjansen for spontanabort er også tilstede, som det er ved naturlig reproduksjon, sier han.
Slik blir man utredet for barnløshet
Hvilken innvirkning IVF behandling kan ha på kvinners helse på lang sikt er det vanskelig å si noe helt sikkert om.
– Det første prøverørsbarnet ble født i 1978, så lengre observasjonstid enn det har vi ikke. Men man har blant annet undersøkt kreftrisiko og foreløpig konklusjon er at fertilitetsbehandling er trygt både for kvinnen og barnet, sier Hanevik.
LES OGSÅ: Noen gir aldri opp!
