IVF-forsøk: Hva er det som driver oss?

Familieterapeut Tones har klienter som har mer enn 10 IVF-forsøk bak seg.

– Hva er drivkraften som gjør at enkelte par går gjennom forsøk på forsøk uten å gi opp mens andre synes et forsøk er mer enn nok, spør familieterapeut Tone.

- For ikke lenge siden hadde jeg en klient som skulle i gang med sitt tiende IVF forsøk.  I sin henvendelse på mail kom det frem at hun var relativt ung og at det ikke var funnet noen grunn til at verken hun eller partneren burde har problemer med å få barn.  Selve befruktningen av eggene hadde vært en suksess og for hvert forsøk hadde de både fått satt inn egg og de hadde fått egg på «frys». Jeg ble nysgjerrig på hva som var drivkraften til denne kvinnen. Hva gjør at man går fra forsøk til forsøk?

Da hun entret terapirommet slo det meg hvor vakker og glad hun tilsynelatende så ut, hun hadde en enorm utstråling. Hun startet med å fortelle sin historie. Om det inderlige ønsket om å få barn, den uutholdelige tanken på og kanskje aldri få oppleve å gå gravid. Det var lite tårer å se under denne seansen, og jeg undret meg over om hun var i kontakt med sine såre følelser fra prosessen eller om hun bare fokuserte fremover til neste IVF forsøk?

LES OGSÅ: Prøverør: Mange forsøk har sin pris

Å være i kontakt med drømmen…

Jeg ba henne lukke øynene. Jeg sa at hun kunne forestille seg at det ville skje et mirakel i natt og alt hun håpet på og drømte om ville skje. Hvordan ville da morgendagen se ut?  Hvem ville være rundt henne? Hvordan ville hun oppleve seg selv annerledes og ville andre oppleve henne annerledes?

Hun satt der med lukkede øyne, så kom tårene. Det trillet tårer nedover kinnet hennes og jeg fikk bekreftet at det var en sårhet hun kom i kontakt med.

Jeg spurte hvordan denne mirakelmorgenen så ut? Hun åpnet øynene og så på meg med et sorgtungt blikk og sa «Jeg klarer ikke å se barnet jeg ønsker meg lenger, jeg klarer ikke å forestille meg at det er der». Jeg forstod sorgen hennes. Alle de mislykkede IVF forsøkene hadde fått henne til fortrenge og dempe sitt største ønske og håp. Håpet om at en morgen ligger ønskebarnet ved hennes side. En dag kan skulle hun få kalle seg mamma. Men hva nå? Hvordan skulle hun klare å mobilisere seg frem til neste IVF forsøk om håpet ikke var der?

LES OGSÅ: Svekket sædkvalitet - svekket mann?

Som en konstant kjærlighetssorg

Ufrivillig barnløse kan beskrive barnløsheten som en konstant kjærlighetssorg. Et tomrom de ønsker å fylle, en lengsel som driver de til å gjøre det de kan for å bli gravide.

Økonomi, parforholdet og ens egne følelser kan bli satt på prøve under behandling for barnløshet, slik at det som driver prosessen fremover må være en sterk drivkraft.

FAMILIETERAPEUT: Tone Bråten er veileder og terapeut for ufrivillig barnløse.
FAMILIETERAPEUT: Tone Bråten er veileder og terapeut for ufrivillig barnløse. Vis mer

 

Å ikke bli gravid – et uventet dilemma

Helt siden vi kvinner har vært små har vi gått og trillet dukkene våre i vogn. Vi har matet dukkene, kost med dem og gitt dem omsorg. Gjennom livet ligger det for mange en forventning der, om at vi en dag skal få egne barn. Dette forventer vi av oss selv og dette forventes av samfunnet rundt oss, av familie, venner, nabofelleskap og også  arbeidsplass. 

Når vi da møter på utfordringer med å bli gravide. Er dette kanskje helt uventet og det krever uventet behandling og man kan stå ovenfor uventede dilemmaer.

Da trenger vi håpet. Håp om at en dag skal vi oppleve å bli gravide. En dag skal vi oppleve å bli kalt mamma. For å kunne ta avgjørelsen om å gå til behandling for barnløshet, er det helt nødvendig å ha et håp.

LES OGSÅ: Ufrivillig barnløshet: ET spørsmål om skyld

Brikken som mangler

Dette er setninger som mange klienter referer til og som driver de videre i behandling mot ønskebarnet.  De har kommet til et punkt, hvor livssituasjonen tilsier at det er naturlig å få et barn. Mange opplever at « alle» rundt dem  begynner å annonsere graviditeter, eller begynner å planlegge når det kunne ha passet å få nummer to.

Tanken om å fylle tomrommet og ikke være de « eneste» barnløse kan være en god drivkraft mot ønskebarnet. 

Lengselen, ønsket, håpet om å gi ens eget barn omsorg, se ned på to gnistrende barneøyne med visshet om at det er ens eget barn. Dette er en drivkraft i seg selv.

Vært gravid - blir jeg det igjen...?

Som terapeut opplever jeg at de som har opplevd å være gravide og enten har mistet eller abortert, har en tro og lengsel om at det skal skje en gang til. De har en drivkraft  som jeg kanskje ikke i så stor grad ser  hos de som aldri har vært gravide. De har fått bekreftet at de kan bli gravide og det er en enorm drivkraft videre. 

Vei ut av angsten

Forskjellen mellom ufrivillig barnløse og sekundær infertile (de som allerede har et barn fra før) er uroen og angsten for å aldri oppleve å bli mor til biologisk barn. Denne uroen ønsker man å ha en ende på. Det som kan stoppe den, er å bli gravid og få det barnet man ønsker seg mest i verden.  Denne uroen er derfor en stor drivkraft bak ethvert forsøk. Tanken om å forvandle denne uroen og angsten til kjærlighet for ens eget barn.

To råd på veien

1. Ikke skill hode og kropp!

Det er viktig å kunne tillate seg å se ønskebarnet fremfor seg under behandling for barnløshet. Dette er fordi du ikke må sende bare kroppen din gjennom forsøkene. Hode må være mer. Det er i hode du må se barnet du ønsker deg og være bevisst på at behandlingen er veien mot ditt ønskebarn. Det er viktig at du etter et mislykket forsøk tar deg tid til å bearbeide sorgen. Kjenne på følelsene før du starter å mobilisere til neste forsøk. På denne måten kan du avverge å kjenne på sorgen over eventuelle mislykkede forsøk.  Enda viktigere er det å være glad i kroppen sin. Mange kan få et sinne til egen kropp under prosessen. Dette fordi kroppen ikke klarer å bli gravid. Men kroppen står ovenfor noe som verken du eller andre kan kontrollere. INGEN kan kontrollere hva som skjer med det befruktede egget etter innsetting. Så vær glad i kroppen din, og se for deg at den en vakker dag skal bære frem ditt barn. Dette opprettholder håpet som du trenger i prosessen.

2. Ikke sett parforhold og livet på vent

For å ha overskudd, styrke og trygghet nok for å gå fra forsøk til forsøk, bør parforholdet pleies underveis. Gjør alt det dere ikke får stor mulighet til å gjøre som småbarnsforeldre.

Et godt parforhold kan være drivkraften til neste forsøk. Det er viktig å føle en felles prosess. Dette skal være grunnlaget i møte med deres felles barn. 

Ikke gi ønskebarnet oppgaven å « reparere» et skrantende forhold.

Barnet trenger foreldre som har det bra med seg selv og med hverandre.

Lykke til i videre prosess!

 



Skrevet av: Tone Bråten, veileder og terapeut for ufrivillig barnløse, med lang erfaring med å jobbe i familier med ulike typer utfordringer. Har selv opplevd ufrivillig barnløshet. Les mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: