<b>VANSKELIG OPPVEKST:</b> Maria forteller at hun i mange år fungerte som en omsorgsperson for moren sin. Foto: Privat
<b>VANSKELIG OPPVEKST:</b> Maria forteller at hun i mange år fungerte som en omsorgsperson for moren sin. Foto: Privat

- Jeg bestemte meg for at dersom hun fortsatt var full når jeg kom hjem fra skolen skulle jeg dra og aldri komme tilbake. Og det var hun.

Maria vokste opp med en mor som var rusmisbruker.

Maria Eikenes (25) ser ut som en hvilken som helst ung mamma; blid, vakker og velstelt.

Utad er det umulig å se at hun de første årene av sitt liv levde en tøff og ustabil tilværelse med en rusavhengig mor.

Maria har valgt å dele sin barndomshistorie på bloggen sin og vi har fått tillatelse til å gjenfortelle den her, og Mammanett har også snakket med Marias mor.

Våknet av krangling

De aller første minnene Maria har fra morens rusmisbruk, var da hun var tre år gammel. Etter å ha bodd sammen med Marias bestemor, hadde de nå flyttet sammen med morens nye kjæreste

- Jeg kan huske glimt fra netter jeg våknet og overhørte krangling fra stua. Jeg forstod så klart ikke at de drakk, røyka hasj og hva det innebar på noen som helst måte. Men jeg kunne kjenne og ta på stemningen, energien av noe dysfunksjonelt. En dag pakket vi alt i svarte sekker og dro avgårde.

LES OGSÅ: - Når jeg blir manisk så stikker jeg av!

TØFF BARNDOMSHISTORIE: Maria Eikenes har valgt å fortelle om hvordan det var å vokse opp med en mamma som var rusmisbruker. Foto: Privat
TØFF BARNDOMSHISTORIE: Maria Eikenes har valgt å fortelle om hvordan det var å vokse opp med en mamma som var rusmisbruker. Foto: Privat Vis mer

Merket at moren forandret seg

De neste årene beskriver Maria som greie, selv om minnene hennes ikke er så sterke fra akkurat denne tiden. Men en ting glemmer hun aldri; da hun som femåring skjønte at moren ble annerledes av voksenbrusen hun drakk.

- Jeg lekte på en karusell sammen med noen andre barn og vi imiterte for hverandre, dyrelyder, dialekter og lignende. Plutselig tok jeg meg i å etterligne den stemmen mamma fikk når hun drakk.

Det gikk opp for meg, at sånn blir hun når hun drikker den brusen. Da forandrer hun seg. Det syns jeg er ekkelt og utrygt. Jeg liker ikke at mamma forandrer stemmen sin.

Etter dette begynte Maria å bli mer bevisst på det som skjedde rundt henne. Hun opplevde sommerferiene som verst med nattlige fyllekuler og mye bråk. Selv om hun hadde lagt seg, fikk hun med seg det meste fra rommet sitt.

- Selv om det ikke var så gale på denne tiden og det bare var etter jeg hadde gått i seng, var det allerede da nok for meg til å føle meg annerledes. Jeg var ikke bevisst over det da. Men å reflektere tilbake til årene på barneskolen har fått meg til å innse en rekke ting. Jeg var enormt utilpass. Min selvtillit var på BÅNN.

- Jeg hadde et enormt behov for å beskytte min mamma. Jeg skjønte at sånn vi hadde det ikke var normalt.

Vokste opp i Christiania

Da Maria var åtte år gammel, fant moren ut at de skulle flytte til København – nærmere bestemt Fristaden Christiania. Her ble Maria kjent med andre barn som hun kunne identifisere seg med. At de voksne røykte marihuana og drakk Tuborg var et dagligdags syn.

Selv om hun likte å bo her, registrerte Maria at dette livet ikke var bra for moren som stadig viklet seg mer og mer inn i rusmisbruket.

Etterhvert var det vanlig for meg å stå opp, skru av musikken som sto på repeat, rydde opp det overfylte askebegeret og samle sammen tomgodset mens den ene lå over den andre henslengt og bevisstløs.

- Jeg ble min mors omsorgsperson. Jeg holdt det så klart hemmelig. Hverken mormor, tanter eller onkler hjemme i Norge forstod noe helt i starten. Barnevern ble heller aldri koblet inn.

FRISTADEN I KØBENHAVN: Christiania er bygd på hippiekulturen og beboerne er kjent for sitt liberale forhold til cannabis. Foto: NTB Scanpix
FRISTADEN I KØBENHAVN: Christiania er bygd på hippiekulturen og beboerne er kjent for sitt liberale forhold til cannabis. Foto: NTB Scanpix Vis mer

En oppvekst uten grensesetting

De neste årene var preget av ustabilitet. Maria og moren flyttet mye rundt og hverdagen var dominert av rus, krangling, vold og festing. Det ble ikke satt noen grenser for Maria og hun savnet å ha en mor som kunne stille opp på foreldremøter og arrangementer på skolen.

- Jeg bestemte meg for en dag, dersom hun fortsatt var full når jeg kom hjem fra skolen skulle jeg dra og ALDRI komme tilbake. Og det var hun. Jeg snudde i porten, løp alt jeg kunne. Tok den første og den beste bussen. Ante ikke hvor jeg skulle. Møtte heldigvis på en klassevenninne i Amagerbrogade og fikk være med henne hjem. Telefonen var stille. Ikke en lyd. Timene var lange.

- Når kvelden snek seg på holdt jeg ikke ut mer. Jeg ringte jeg til mamma, undret meg hvorfor hun ikke hadde ringt etter meg å lurt på hvor jeg var. Fikk ikke noe fornuftig svar. Det endte med at jeg pliktoppfyllende tok bussen hjem igjen – og snakket aldri mer om det.

Bestemte seg for å bli rusfri

Da Maria var 11 år gammel skulle imidlertid livet ta en stor vending. På juleferie hjemme i Norge fant moren tilbake til en ungdomskjæreste som hun tidligere hadde ruset seg sammen med. Han var blitt rusfri og moren bestemte seg for å gjøre et forsøk.

- Jeg er så takknemlig for at de fant hverandre og at hun tok valget om å bli rusfri. Tenk hvor jeg kunne vært i dag dersom hun ikke hadde gjort det og vi hadde blitt boende i København uten nettverk.

- Min stefar har alltid vært helt fantastisk og gitt meg oppdragelse og grenser så godt han kunne etter de ble sammen. Noe som må ha vært et helvete for han. Man kan jo selv tenke seg, hvordan min innstilling til å ta imot «foreldrerollen» var, nå som jeg hadde levd så mange år uten å ha den tilstede.

Slet med å tilpasse seg

Men det at moren ble rusfri, betød ikke at hverdagen med ett ble rosenrød for Maria. Samtidig som hun var stolt og glad over at moren hadde klart å komme seg ut av rusmisbruket, syntes hun det var vanskelig å omstille seg det nye livet. Hun hadde svært lav selvtillit og slet både sosialt og på skolen. De andre barna på ungdomsskolen merket at hun var annerledes og hun ble et lett offer for mobbing.

- Jeg begynte å drikke tidlig. Snek meg ut hjemmefra. Det var et skrik om hjelp. Oppmerksomhet. Men ingen la merke til mine behov. Jeg ble ikke sett. Sånn var det bare.

- Jeg snakket ikke med noen heller. Man snakket ikke om sånn man hadde det, det hadde jeg blitt lært, sånn var det bare.

- Jeg visste ikke hvordan det var å føle seg normal, ha de vanlige problemstillingene som de andre ungdommene hadde. Jeg var ødelagt. Og alle stod å klappet for min mor som hadde blitt rusfri. Fantastisk.

Tok ansvar for egne valg

Selv om hun hadde det vondt inni seg, forsøkte Maria så godt hun kunne å passe inn og leve opp til de idealene hun så rundt seg. Atten år gammel utviklet hun spiseforstyrrelser og gjemte følelsene sine bak en perfekt fasade.

Men plutselig begynte hun å endre tankemønster. Hun innså at hun hadde mye å være takknemlig for og ønsket ikke lenger å se på seg selv som et offer.

– Jeg gikk gjennom en del tøffe episoder som gjorde at jeg følte meg helt på bunn, jeg måtte snu på det. Slutte å syns synd på meg selv. En ting er å bruke offerrollen som unnskyldning en stund, men etterhvert som jeg ble voksen ble det på en måte forventet at jeg var et selvstendig menneske som måtte ta ansvar for egne valg og jeg ville ikke la meg tråkke på. Jeg ville vise verden at noe vakkert kan komme ut av rennesteinen!

LES OGSÅ: Jeg vokste opp i et alkoholisert hjem

SØNN PÅ TO ÅR: Maria forteller at hun elsker sitt nye liv som mamma. Foto: Privat
SØNN PÅ TO ÅR: Maria forteller at hun elsker sitt nye liv som mamma. Foto: Privat Vis mer

Elsker livet som mamma

I dag lever Maria et vanlig liv med sønnen sin på to år. – Å være mamma er helt fantastisk og jeg er på mange måter glad for erfaringene jeg har gjort meg i min oppvekst. Jeg vet nå viktigheten av grensesetting, lære mitt barn å bli glad i seg selv for akkurat den han er og sette han i fokus.

– Jeg er nok over middels hysterisk når det kommer til alkohol - du finner ikke en dråpe i mitt hjem! Jeg er total avholds så lenge mitt barn er i nærheten. Ikke en gang et glass til maten, smiler hun.

Jobber med rusmisbrukere

Kontakten med moren, Line Eikenes Langsholt, er god. Line er fortsatt rusfri og jobber i dag for RIO, en landsdekkende brukerorganisasjon som hjelper tidligere rusmisbrukere tilbake til samfunnet. Maria har også engasjert seg i denne typen arbeid, gjennom foreningen Barn av rusmisbrukere.

Sammen har de blant annet deltatt i en dokumentar på TV2 om familier som har levd med rusmisbruk.

– Min mamma er en fantastisk mormor og min sønn elsker henne! Hun stiller nesten «dobbelt» opp i dag. Det beundrer jeg henne for, sier Maria.

RUSFRI: Marias mor, Line Eikenes Langsholt, jobber i dag med å hjelpe tidligere rusmisbrukere. Foto: Privat
RUSFRI: Marias mor, Line Eikenes Langsholt, jobber i dag med å hjelpe tidligere rusmisbrukere. Foto: Privat Vis mer

Tøft å lese datterens historie

Selv om de nå har full åpenhet seg imellom, forteller Line til Mammanett at det var tøft for henne å lese Marias ord om oppveksten.

– Spesielt det at hun ikke følte seg sett også etter at jeg ble rusfri. Når man slutter å ruse seg tar det lang tid å bygge opp tilliten igjen. Det er vanskelig å skulle være mamma etter at man har brukt så mange år på å ikke være det.

– Når man blir nykter igjen har man en tendens til å sette fokus på seg selv og sin egen smerte, sier hun.

LES OGSÅ: - Jeg trodde aldri vi skulle føle lykke igjen, men det gjør vi!

Støtter datteren 100%

Line støtter Maria ett hundre prosent i beslutningen om å fortelle sin historie. Til tross for at hun synes det er skamfullt og vondt å tenke tilbake på tiden da hun ikke tok god nok vare på barnet sitt.

– Jeg hadde brukt mange år på å fortelle Maria at det hun sa om meg ikke var sant og at hennes følelser ikke var viktige. Da jeg ble rusfri hadde vi derfor et fokus på at dette ikke lenger skulle være en hemmelighet som hun skulle bære. Derfor ble det naturlig for oss å være offisielle.

– Jeg er stolt av datteren min som har våget å fortelle sin historie og sette et ansikt på det, sier hun.

Hvordan var din oppvekst? Tips Mammanett om din historie!

Denne saken har tidligere vært publisert på mammanett, men er tatt opp igjen for nye lesere.

Til forsiden