MAMMAROLLEN: Jeanett elsker datteren sin Bella over alt på jorden. Men rollen som mor har hun aldri nytt. FOTO: Esben Salling
MAMMAROLLEN: Jeanett elsker datteren sin Bella over alt på jorden. Men rollen som mor har hun aldri nytt. FOTO: Esben SallingVis mer

Mammarollen:

- Jeg elsker ikke mammarollen

Jeanett bryter et tabu: Hun elsker datteren Bella over alt på jorden. Men rollen som mor har hun aldri nytt.

Hjelp! To streker på graviditetstesten lyser opp. Pulsen hamrer, og det føles som om kroppen er på vei til å eksplodere. Panikken stiger, selv om Jeanett og kjæresten Tim har planlagt barnet som skal komme.

Hun vet at fra dette øyeblikket er alt forandret. Men hva som venter, aner hun ikke.

– Jeg har aldri vært i tvil om at jeg gjerne ville ha et barn. Men da jeg endelig ble gravid, følte jeg overhodet ikke at jeg var moden nok til det, forteller 33 år gamle Jeanett Drevsfeldt, som bor i danske Odense med sin forlovede og deres nå fire år gamle datter Bella.

LES OGSÅ: «Paradise»-Mali fødte tvillinger på TV

Det gode liv

Jeanette levde et avslappet liv sammen med Tim. Spontaniteten preget mye av hverdagen, og det var ofte grillkvelder med vennene, restaurantbesøk og kinoturer. Men drømmen om barn var stor for Jeanetts kjæreste, og selv om hun flere ganger utsatte prosjektet, var hun klar over at hun snart måtte gjøre alvor av det.

– Jeg følte at jeg måtte gjøre alle de tingene jeg hadde lyst til før jeg ble mor. Og så trodde jeg nok også at det ville komme et tidspunkt da jeg ville være hundre prosent klar. Men det kom bare ikke, og så tenkte vi at vi bare måtte kaste oss ut i det, forklarer Jeanett.

Etter den positive graviditetstesten gikk det nesten ni måneder med kvalme og oppkast flere ganger om dagen, og følelsen av at hun aldri mer ville få et normalt liv.

– Jeg hadde ingen mulighet til å nyte graviditeten. Jeg hadde jo sett andre gå rundt med sine store mager og glede seg til babyen. Men jeg syntes det var det verste jeg noensinne hadde gått gjennom, fordi jeg var så dårlig.

VAR IKKE KLAR FOR Å BLI MAMMA: Jeanett som gravid, med flott mage. Men inni var hun ikke klar. FOTO: Privat
VAR IKKE KLAR FOR Å BLI MAMMA: Jeanett som gravid, med flott mage. Men inni var hun ikke klar. FOTO: Privat Vis mer

Fylt med angst

Over to døgn varte fødselen. Da datteren ble lagt i Jeanetts armer, var hun lettet, men kort etter ble lettelsen erstattet av en frykt for at det kunne skje babyen noe. De neste dagene, hadde hun hørt, skulle være fantastiske. Hun hadde hørt folk snakke om at de første par ukene sammen med faren var magiske.

Men for Jeanett var de bare fylt med angst.

– Jeg var konstant redd for at vi gjorde noe galt. Kunne vi for eksempel komme til å brekke babyens arm når vi kledde på henne? Samtidig hadde jeg så vondt etter fødselen at jeg ikke helt klarte å se det magiske folk hadde snakket om, forteller Jeanett.

LES OGSÅ: Marwin (7) ble reddet av farfars nyre

Følelsen av å være feil

Som tiden gikk håpet Jeanett at morslykken ville komme til henne også. Men i stedet for den altoverskyggende gleden kjente hun en tabubelagt følelse av å være feil.

– Når jeg ga uttrykk for at jeg ikke helt syntes det var så fantastisk å være mamma, ble jeg møtt av bekymrede miner. Noen mente jeg hadde fødselsdepresjon, andre prøvde å trøste meg med at lykkefølelsen nok ville komme, forteller Jeanett, som tvert imot følte seg mer og mer låst og bundet.

– Mange trodde det dreide seg om at jeg ikke hadde frihet til å gå på byen eller dra på kino, men det var ikke det. Det var følelsen av å være bundet. Jeg følte meg stengt, selv om jeg elsket datteren min høyt. Folk prøvde å finne konkrete grunner til at jeg hadde det som jeg hadde det, men det var bare en udefinerbar følelse.

For Jeanett tok disse tankene så stor plass at hun en dag valgte å skrive et innlegg på bloggen sin, Miss Jeanett, der hun ga uttrykk for dem. Kommentarene strømmet inn. Veldig mange skrev faktisk forståelsesfulle og positive tilbakemeldinger til Jeanett, men det var også en del som ikke forsto henne.

Negative kommentarer

– Én mente at jeg var psykisk syk. En annen at det var synd på mannen min når jeg ikke elsket morsrollen, og en tredje syntes jeg skulle holde tankene mine for meg selv, ettersom det ville være ille for barnet mitt dersom hun en dag skulle komme til å lese det. Selv opplevde jeg det som utrolig at disse tankene kunne skape så mye debatt, forteller Jeanett.

De første månedene håpet hun at den fine følelsen som alle snakket om, ville komme. At hun ville kjenne at livet hennes hadde fått en ny mening, og at livet før datteren ville virke meningsløst. Men det skjedde ikke.

– Jeg begynte å gi opp tanken om at jeg ville få det annerledes. Jeg så ikke lyset, og jeg følte ikke at mitt tidligere liv virket meningsløst. Tvert imot. Jeg hadde et fantastisk liv før. Det var ikke blitt dårligere, det var bare blitt annerledes, og det var jo ok. For meg, i hvert fall.

I dag er Bella fire år, og for Jeanett er alt blitt lettere. Hun elsker datteren over alt på jorden, og hun synes det er vanskelig å være borte fra henne. Likevel er morsrollen fortsatt ikke det største i hennes liv, og at det skal være så problematisk, mener hun handler om noen urgamle tradisjoner.

LES OGSÅ: Å ha et barn med en sjelden diagnose: - Foreldre må tørre å gi litt slipp av og til

ELSKER DATTEREN: I dag er Bella fire år, og for Jeanett er alt blitt lettere. Hun elsker datteren over alt på jorden, og hun synes det er vanskelig å være borte fra henne. FOTO: Esben Salling
ELSKER DATTEREN: I dag er Bella fire år, og for Jeanett er alt blitt lettere. Hun elsker datteren over alt på jorden, og hun synes det er vanskelig å være borte fra henne. FOTO: Esben Salling Vis mer

Er morsrollen egentlig så bra?

– Til tross for at vi er ganske likestilt når det gjelder jobb og utdannelse, blir morsrollen fortsatt sett på som det fineste. Jeg sier ikke at den faktisk ikke er det for enkelte, men det er ganske voldsomt å plassere den så høyt. Jeg ville gjerne sett at det var opp til den enkelte kvinne hva som er det fineste å oppnå, forklarer Jeanett.

Hun mener det er viktig å snakke om at det er ulike følelser knyttet til det å bli mor, slik at kvinner ikke skal føle seg «feil» hvis de ikke konstant jubler av glede når de får barn.

– Noen mener at det ville være ille dersom datteren min en dag skulle lese det jeg har skrevet om dette. Men der jeg tidligere skrev om mine vanskelige følelser for min egen skyld, gjør jeg det nå faktisk for hennes.

– Det har vært et tabu, og jeg håper at når hun blir gammel nok til selv å få barn, er det blitt mer akseptert å ha ulike følelser omkring morskapet. Det skylder jeg henne, mener Jeanett.

De fine samtalene

På bloggen sin skriver hun om hvordan et barn på fire år kanskje gir henne mer lykke enn et på fire måneder:

Det er ikke de små tærne, det første smilet eller andre babyting som får meg til å vurdere flere barn. Det er når jeg har samtaler med Bella, der hun forteller meg om alle dem hun er glad i, eller når jeg forteller henne hvor tøff, modig og kjærlig hun er som menneske – og jeg kan se at det er noe som gjør inntrykk på henne at jeg sier. Hun vokser straks 10 centimeter, og mitt hjerte vokser 10 ganger.

LES OGSÅ: - Det er ikke et kappløp om å få kroppen «raskest tilbake» etter graviditeten

Til info: Denne saken er hentet fra danske Ude og hjemme som også er eid av Aller Media.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: