Svangerskapsdepresjon

- Jeg følte at jeg var den eneste som ikke taklet å være gravid

Da jordmor spurte hvordan det gikk, strømmet tårene på for Karoline Røed (34).

SVANGERSKAPSDEPRESJON: Karoline Røed (34) har hatt et veldig tungt svangerskap mentalt. Hun ønsker å bevisstgjøre andre som opplever det samme. Foto: Ida Bergersen
SVANGERSKAPSDEPRESJON: Karoline Røed (34) har hatt et veldig tungt svangerskap mentalt. Hun ønsker å bevisstgjøre andre som opplever det samme. Foto: Ida Bergersen Vis mer
Publisert

- Jeg følte at jeg var den eneste som ikke taklet å være gravid. Man skal være glad og takknemlig for at man kan bli gravid, og ikke gå rundt og være deppa.

Karoline Røed (34) titter ned på den store kulen på magen. Hun har termin 23. juni – fødselen kan sette i gang når som helst. Istedenfor å gå rundt og glede seg, har hun hatt det svært tøft.

- Jeg har et godt nettverk rundt meg, og verdens beste samboer. Likevel ble alt veldig tungt, og jeg bekymret meg mye for hva som ville skje i tiden fremover.

Graviditet og flytting

Karoline har ikke vært en av dem som alltid har drømt om å få barn. Hun tenkte at hun kunne leve et lykkelig liv uten.

- Det er mange på min alder som allerede har fått barn, men jeg har aldri savnet det i livet mitt. Jeg har to nevøer jeg er veldig glad i, og har tenkt at jeg får «barnedosen» min derfra. Men så møtte jeg mannen i livet mitt, da, sier hun, og smiler bredt.

KK møter Karoline på en kafé i Hamar. Det lange, tykke håret blåser i vinden, og hun sørger for å dra den hvite kjolen godt inn under lårene når vinden tar tak.

Mye har skjedd de siste månedene. På grunn av coronapandemien har ikke Karoline, som vanligvis jobber som personlig trener, hatt en jobb å gå til. I tillegg til det, valgte hun å flytte fra Oslo, byen hun har bodd i de siste 14 årene.

PERSONLIG TRENER: Karoline Røed er personlig trener og selvstendig næringsdrivende. Foto: Privat
PERSONLIG TRENER: Karoline Røed er personlig trener og selvstendig næringsdrivende. Foto: Privat Vis mer

- Jeg stortrives i Oslo, men likevel valgte vi å flytte til Løten. Hjem til bygda, liksom. Det blir jo en stor forandring.

Samboeren til Karoline, Ståle, har ikke lagt skjul på at han kunne tenke seg å få barn. De gangene samtaleemnet har vært oppe, har hun svart at han må være klar over at hun kanskje ikke ønsker seg barn. Ståle har sagt at det er greit, og at de da istedenfor kan få en hund. Det har aldri vært noe press.

- Jeg har jo tulla litt med det. Om jeg har sett et barn med krøllete hår, har jeg sagt at det er sånn vårt barn hadde sett ut, da Ståle har krøller.

Lysten kom likevel snikende på Karoline, og en dag, i mai i fjor, spurte hun Ståle om de skulle prøve å få barn.

- Når jeg bestemmer meg for noe, vil jeg ha det unnagjort med én gang. Jeg bestilte time til gynekolog raskt, slik at hun kunne nappe ut spiralen. Alle sier man ikke skal stresse med å prøve å bli gravid, men jeg begynte å følge med på syklusen min for å se når muligheten for graviditet var størst, i tillegg til å ta eggløsningstester. Man blir jo litt gæren.

Likevel prøvde hun å ikke ha for store forventninger.

- Jeg vet jo at det går nedover med egg i en viss alder, og selv om jeg ikke er gammel, er det viktig å være klar over at det kanskje ikke går, eller at det vil ta lang tid.

Tok ikke lang tid

Ståle er mye bortreist på jobb, ofte to uker av gangen. Derfor var de nødt til å planlegge litt, og sørge for å prøve til riktig tid.

- Jeg bestilte time til gynekolog for å sjekke status. Om vi burde prøve mer, eller om det så greit ut.

Kort tid før Karoline skulle til gynekologen, valgte hun å ta en ny graviditetstest. Det var en god stund siden sist, og hun ble derfor svært overrasket da testen var positiv. Hun var allerede åtte uker på vei.

- Jeg er en ganske realistisk person, og jeg vet at risikoen for spontanabort er til stede, så jeg klarte ikke helt å glede meg over graviditeten på det tidspunktet. Jeg måtte sjekke at alt var greit på ultralyd først.

Helgen før Karoline tok testen, hadde hun vært på kjærestetur på Norefjell, drukket vin og kost seg. Dagen testen ble tatt, hadde Ståle nettopp reist bort på jobb, og skulle være borte i to uker. Hun ønsket å vente med å fortelle om graviditeten til han var hjemme igjen.

- Det ble to lange uker, med masse tanker, sier hun, og ler.

Da Ståle omsider skulle komme hjem fra jobb, hadde Karoline planlagt å filme reaksjonen hans. Hun satte opp mobilkameraet og øvde på hvordan det skulle bli. Hun hadde også planer om å teipe ultralyd-bildet på magen.

- Jeg liker å lage litt show. Men han ble så forsinket, at jeg til slutt bare ga opp.

Karoline skrev «hei pappa» på magen sin, med eyeliner. Hun la seg i senga ved siden av Ståle, og trakk opp t-skjorta, slik at han fikk se.

- Han fikk skikkelig sjokk! Jeg trodde han skulle få hjerteinfarkt av ren glede.

SNART FORELDRE: Karoline og kjæresten Ståle. Foto: Privat
SNART FORELDRE: Karoline og kjæresten Ståle. Foto: Privat Vis mer

Ekstrem kvalme

I starten av graviditeten hadde ikke Karoline noen plager. Hun tenkte at hun var heldig som slapp unna, så gikk det noen få dager, og kvalmen slo til for fullt. Det varte i to-tre måneder.

- Det verste er å gå på gata, så begynner du å brekke deg helt ut av det blå. Det er helt merkelig. I jula da vi sto og tente lys på graven, måtte jeg plutselig løpe vekk for å spy, så sto jeg der og brølte.

34-åringen har også slitt mye med søvn, og hatt ekstrem hodepine daglig, noe som sannsynligvis skyldes lave nivåer av jern. Hun måtte på sykehuset og få ferritin intravenøst for å booste jernlagrene. I tillegg til det, har hun hatt en del blødninger underveis i svangerskapet.

- Det er jo sånt som skjer, men det er klart man blir litt bekymret. Det blir et stressmoment, selv om man vet at det ikke er noe farlig.

Mange bekymringer

Høsten og vinteren ble veldig lang og mørk for Karoline. Oslo var grå og kald, og man skulle helst ikke møte folk.

- Jeg var arbeidsledig på ubestemt tid, og bekymret meg mye for økonomien. Store deler av nettverket mitt forsvant, jeg kunne ikke trene slik jeg pleide, samboeren min var mye borte, og jeg satt mye alene, sier hun, og tilføyer:

- Jeg hadde ikke et rosenrødt syn på å være gravid, og var forberedt på at det skulle bli tøft. Men det var 20 ganger verre enn jeg hadde forestilt meg. Jeg tenkte likevel at det var vanlig, det er jo normalt å være sliten og lei når man er gravid.

Karoline prøvde å holde på rutiner, for å opprettholde en så normal hverdag som mulig. Hun sto opp til samme tid, spiste mye av den samme maten, og prøvde å gå turer.

- Jeg husker ikke så mye fra de siste månedene, alt er som en mørk sky. Jeg føler at jeg bare gråt og var lei meg, og ventet på at kjæresten skulle komme hjem. Jeg tror ikke det hadde blitt like ille om det ikke var corona.

VAR MØRKT: Karoline forteller at graviditeten har vært vanskelig. Foto: Ida Bergersen
VAR MØRKT: Karoline forteller at graviditeten har vært vanskelig. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Møtet med jordmor endret mye

Coronasituasjonen førte til at Karoline ikke fikk møtt jordmor før hun var over halvveis i svangerskapet. Før det hadde de snakket sammen på telefon.

Jordmor startet med å spørre Karoline om hvordan hun syntes det gikk. Da begynte hun å gråte med det samme.

- Slusene bare åpnet seg fullstendig, og jeg sa at jeg syntes det var ganske tungt.

Karoline fikk spørsmål om hun hadde hørt om svangerskapsdepresjon før.

- Det er vanskelig å skille mellom å ha det litt tungt, og å være så deprimert at det blir farlig. Jeg hadde aldri trodd det jeg kom til å bli deprimert. Det er jo heller ikke sånn at jeg noen gang har angret på barnet. Når man hører om depresjon under svangerskapet, tenker man gjerne at barnet ikke er ønsket, eller at man lever under veldig uheldige omstendigheter. Og sånn er det jo ikke for meg.

10-15 prosent blir deprimert

- Én tredjedel av alle fødselsdepresjoner, starter i svangerskapet. Rundt 10-15 prosent av alle gravide, opplever å bli deprimert før eller etter fødsel, sier Thorbjørn Brook Steen.

Steen er seksjonsansvarlig overlege ved Ullevåls fødeavdeling, i tillegg til å jobbe ved en privat klinikk. Han har også skrevet bøkene «Nytt liv» og «Hjelp, jeg skal føde». Han har jobbet mye med svangerskaps- og fødselsdepresjon.

- I barseltiden er det viktig å skille mellom barseltårer og depresjon. Barseltårene inntreffer vanligvis de første dagene etter fødsel, og går over etter kort tid. Det er hormonene som styrer dette, det er kroppens måte å reagere på. Om dette vedvarer, kan det være tegn på barselsdepresjon.

Lavterskeltilbud

Jordmor anbefalte Karoline å snakke med noen, og presenterte henne for ulike lavterskeltilbud.

- Jordmor la det ikke frem som noe kjempealvorlig, noe jeg er glad for. Noen synes det er tabu å gå til psykolog, og jeg var litt skeptisk i starten. Men det virket så enkelt og overkommelig, så jeg valgte å takke ja til tilbudet.

Karoline roser samboeren sin som har støttet henne gjennom alle månedene, og forteller at det er han som har kjøpt inn alt av babyutstyr, siden hun selv ikke har vært i stand til å gjøre det selv.

- Ståle er verdens snilleste. Han har ofte kommet hjem fra jobb lenge før han skulle, fordi han skjønte at jeg hadde det kjipt. Jeg har følt meg som verdens verste kjæreste, og hatt så mye dårlig samvittighet overfor han.

SVANGERSKAPSDEPRESJON: Karoline har vært åpen om hvordan hun har det, og blant annet delt erfaringer på Instagram-kontoen sin. Foto: Privat
SVANGERSKAPSDEPRESJON: Karoline har vært åpen om hvordan hun har det, og blant annet delt erfaringer på Instagram-kontoen sin. Foto: Privat Vis mer

Ukentlig oppfølging

Nå har Karoline fått oppfølging fra psykolog ukentlig.

- Går det bedre nå?

- Ja, sier hun litt nølende.

- Jeg føler det går bedre, men jeg vet ikke om det er på grunn av timene hos psykolog, eller fordi det er sol og sommer, og det nærmer seg termin. Men jeg føler at samtaletimene har vært til god hjelp. Man får ryddet opp i tanker og bekymringer, og får verktøy til å mestre negative tanker.

Etter første time hos jordmor, valgte Karoline å sende en lang melding til sine nærmeste venner. Hun beklaget for å ha vært, det hun selv beskriver som, verdens verste venn, i tillegg til å forklare situasjonen.

- Alle var veldig forståelsesfulle. Flere av vennene mine har sendt melding og sagt at de er ledige om jeg ønsker å møte dem, slik at jeg kan møte dem om jeg ønsker det, uten at det skal føles som press. Det synes jeg har vært fint, sier hun, og legger til:

- Jeg synes så absolutt det hjelper å være åpen om problemene. Hvis ikke hadde det ikke gått. Jeg kan sitte rundt middagsbordet med mamma og pappa og plutselig begynne å gråte, uten at noen har sagt noe til meg engang. Jeg er en åpen person, og er heldig som har åpne personer rundt meg. Hvis ikke hadde det blitt veldig vanskelig.

Kroppslige endringer

Karoline forklarer at de kroppslige endringene har gått bra. Hun er likevel overrasket over hvor mye som endrer seg,

- Jeg har blitt avhengig av skojern for å ta på sko, og om jeg børster håret bak kan jeg få strekk i ryggen. Hvis jeg går for fort får jeg kynnere, så jeg må vagge meg av gårde.

Hun begynner å le av seg selv.

- Det er mye rart som skjer med kroppen. Heldigvis har jeg klart å trene styrke etter at treningssentrene åpnet igjen – noe jeg er veldig glad for. Jeg synes tur blir kjedelig, så styrke har fungert bra for meg.

Det Karoline synes er verst med de fysiske endringene, er bekkenløsning.

- Det kjennes ut som at noen sparker deg i underlivet. Jeg hadde ikke sett for meg at det skulle være sånn i det hele tatt.

Selv om trening og en aktiv livsstil er viktig for Karoline, har hun ikke noe mål om å komme raskt tilbake på trening.

- Jeg har et realistisk syn på kroppen. Om man legger lista høyt, og forventer å trene igjen raskt, ber man om å bli skuffet og deprimert. Man vet ikke hvordan fødselen går, og hvordan kroppen er etterpå. Det får heller være en positiv overraskelse om jeg kan trene igjen raskt. Men det viktigste for meg, er å ha det fint sammen med den nye, lille familien.

Ser frem til fødsel

- Hvilke tanker har du rundt fødsel?

- Jeg føler meg klar – jeg gruer meg ikke til fødselen, men jeg er redd for å bli overmannet av negative følelser etter fødselen. At det skal bli for overveldende, sier hun, og fortsetter:

- Å få en baby er jo noe av det tøffeste du kan utsette deg selv, og forholdet ditt, for. Jeg er forberedt på at det skal bli krevende, men jeg er likevel spent på hvordan psyken min takler det. Men nå gleder jeg meg bare til å møte babyen, smiler hun.

NÆRME TERMIN: Karoline ser frem til fødselen. Foto: Ida Bergersen
NÆRME TERMIN: Karoline ser frem til fødselen. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Samme symptomer som vanlig depresjon

Steen forklarer at depresjon i forbindelse med svangerskapet, har de samme symptomene som en vanlig depresjon.

- Man får mindre glede av hverdagslige ting, og føler seg mer nedstemt. Om man opplever det under graviditeten eller etter fødsel, vil det påvirke opplevelsen og følelsen av å være mor. Det påvirker hele familien, og relasjonen mellom mor og barn.

Risikofaktorer

- Hva øker risikoen for svangerskap/fødselsdepresjon?

- Vi ser det oftere hos dem som har et mindre sosialt nettverk, og ikke har familie eller nære venner rundt seg. Tidligere depresjoner er også en risiko, samt utfordringer knyttet til amming. Det kan oppstå om man ikke mestrer det man føler at man skal mestre, sier Steen.

- Det kan tenkes at flere har opplevd dette under corona?

- Konkrete studier viser en fordobling av det vi kaller svangerskapspåvirkede mentale problemer hos mødre, under coronapandemien. Mye tyder på at det er en naturlig konsekvens av at mange har levd mer isolert, sier Steen.

Steen forklarer at depresjonen ikke nødvendigvis påvirker fødselen, men at det er lurt å snakke med noen i forkant av fødselen. Det er likevel vanlig å oppleve fødselen som traumatisk.

- Én av tre opplever fødselen som traumatisk, og disse har økt risiko for å utvikle fødselsdepresjon.

Må fanges opp

Med nesten 20 års erfaring som fødselslege, har Steen sett mange tilfeller av kvinner som er deprimerte, som ikke er klar over det selv. Mange forstår det ikke før i ettertid.

- De fleste er klar over at det er en slitsom og krevende tid, men ikke alle er klar over når det går over til en depresjon.

Steen mener at helsevesen og fastlege generelt burde bli flinkere til å fange opp kvinner som opplever depresjon i forbindelse med svangerskapet.

- Det er ikke alltid de riktige spørsmålene blir stilt. Mange av kvinnene svarer at det går bra, men ofte er det nyttig å gå mer i dybden. Rett og slett grave litt mer.

Det finnes et spørreskjema, EPDS, som kan brukes for å avdekke depresjon under svangerskapet.

- Det er veldig viktig å fange opp disse kvinnene, da depresjon går utover barnet. De færreste trenger medisiner, det viktigste er å få støtte og hjelp.

Det finnes også et selvhjelpsprogram, «Mamma Mia», som er tilgjengelig på nett, under Norske kvinners sanitetsforening.

- Dette programmet har vist effekt hos kvinner med mild til moderat depresjon.

Tør å si ifra

Steen vil råde gravide kvinner som har det tøft, om å si ifra til helsestasjonen eller fastlegen. Tør å være ærlig.

- Noen tenker at de er en dårlig mor, og skammer seg over at de ikke får det til like godt som alle andre. Men du er tvert imot en god mor om du innrømmer å ha det vanskelig. Du har ikke selv skyld i depresjonen. Å anerkjenne det overfor deg selv, og be om hjelp, er så viktig. Det er masse hjelp å få.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer