VALGTE BORT BABY MED DOWNS: Da Benedicte fikk vite at babyen i magen hadde Downs syndrom, ble hun stilt overfor et tøft valg FOTO: Privat
VALGTE BORT BABY MED DOWNS: Da Benedicte fikk vite at babyen i magen hadde Downs syndrom, ble hun stilt overfor et tøft valg FOTO: Privat
Velge bort et barn

- Jeg følte på mye skam. Både fordi jeg tok livet av mitt eget barn, og for at jeg fikk et barn som ikke var friskt

Benedicte valgte bort babyen i magen som hadde Downs syndrom.

Benedicte Bekkelund (48) hadde to barn fra før, da hun ble gravid som 44-åring. Graviditeten var ikke planlagt, da hun ikke var kjæreste med barnefaren. Men de ønsket å få det til å fungere, og gledet seg til å møte barnet. Det var en jente, og hun skulle hete Aurora.

Benedicte var fire måneder på vei i svangerskapet da en lege fra Rikshospitalet ringte, med resultatet fra fostervannsprøven. Han fortalte at babyen hadde Downs syndrom.

– Jeg fikk helt panikk. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og dro til sykehuset for å diskutere alternativer. Jeg ønsket å gjøre det som var riktig, og jeg måtte tenke igjennom hva som ville være det beste for familien min. Det handlet ikke om et sorteringssamfunn som veldig mange er opptatt av, det handlet om hva jeg var i stand til å klare som menneske, sier hun, og legger til:

– Jeg kom til å være 45 år da hun kom til verden, og mye av ansvaret ville havnet på sønnene mine. De siste årene hadde vært turbulente. Nå hadde vi endelig fått ro. Et barn med Downs syndrom krever utrolig mye, og jeg ønsket ikke å påføre sønnene mine ekstra belastning, på den måten at jeg ikke fikk nok tid til oppfølging av deres hverdag.

LES OGSÅ: Det er fortsatt myter og tabuer knyttet til abort

-Ulidelig smerte

Benedicte innså at hun ikke var i stand til å ta vare på babyen i magen, og hun bar på en stor sorg. Sammen med barnefaren, bestemte de seg for å gjennomføre aborten legen hadde satt opp.

– Jeg kjente bevegelsene i magen – jeg hadde gledet meg så mye til dagen jeg fikk møte henne. Det var mitt barn. Å skulle velge henne fra, var en ulidelig smerte – det er et valg det ikke egentlig går an å ta.

Benedicte følte at helsevesenet la føringer i retning abort, selv om hun er ganske sikker på at valget hadde blitt det samme uansett, på bakgrunn av de forutsetningene hun hadde. Men valget var veldig tøft for henne.

– Det er veldig viktig å jobbe med de vanskelige følelsene – noe jeg gjorde ved å skrive en bok. Det var en ekstrem opplevelse, preget av sorg, men også kjærlighet.

LES OGSå: Fikk sjokkbeskjed på ultralyd, så viste NIPT-testen at barnet likevel var friskt: - Jeg gråt av glede

Ble en smertefull og krevende fødsel

Fødselen ble smertefull og krevende, både fysisk og psykisk. Aurora hadde vært veldig aktiv inne i magen, natten før innleggelsen.

– Dette førte til at påkjenningen ble ekstra stor. Jeg visste at hun kom til å dø på grunn av pillen jeg hadde tatt to dager i forkant.

Selve fødselsprosessen tok 10 timer. Riene som ble satt i gang ble ekstremt smertefulle, da kroppen ikke var forberedt på å føde allerede i uke 16.

– Fødselen ble mye vanskeligere enn mine to tidligere fødsler. Jeg fortrengte mye av den psykiske smerten og skammen jeg følte under fødselen, for å kunne klare å gjennomføre den.

Da Aurora ble født, lå hun i armene til mor i tre timer. Hun var 16 centimeter lang, og veide 113 gram. Hun hadde negler og øyebryn, og så ut som et lite menneske allerede da.

– Det var en utrolig fin opplevelse, samtidig som at det var grusomt vondt. Likevel føler jeg at hun har tilført meg mye som menneske. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve det øyeblikket, midt oppi alt det vonde.

LES OGSÅ: - Det var ikke før jeg selv fikk utført en abort, at jeg innså hvilken kamp kvinnene før meg har kjempet

Ble desperat etter å bli gravid igjen

Benedicte var fast bestemt på å få et nytt barn, og hun ble gravid igjen. Men graviditeten endte i en spontanabort etter 10 uker.

– I tiden etter var jeg helt desperat etter å bli gravid igjen, det styrte livet mitt totalt. Jeg ønsket at det skulle skje, i et håp om å «lege» de vonde følelsene rundt savnet, og sorgen etter aborten. Jeg forsto etter hvert at det ikke ville være en løsning, og at jeg måtte akseptere valget jeg tok.

STÅR VED VALGET HUN TOK: Benedicte forteller at hun har brukt mye tid på å skamme seg, men at hun fortsatt mener at valget hun tok var riktig. FOTO: Privat
STÅR VED VALGET HUN TOK: Benedicte forteller at hun har brukt mye tid på å skamme seg, men at hun fortsatt mener at valget hun tok var riktig. FOTO: Privat Vis mer

Benedicte vet at barn med Downs syndrom kan ha gode liv; hun ser på dem som gode, hjertelige mennesker. Men for henne, ville det ikke ha gått.

– Jeg følte på mye skam. Både fordi jeg tok livet av mitt eget barn, og for at jeg i det hele tatt fikk et barn som ikke var friskt. Jeg følte at jeg ikke var god nok, og skammet meg over at jeg ikke klarte å være i stand til å ta vare på henne. Det var ingen god følelse.

Har du noen gang angret på valget du tok?

– Jeg får aldri gjort om på valget jeg tok, men jeg har tvilt på det flere ganger. Allikevel står jeg ved beslutningen som ble tatt. Hadde jeg ikke tatt det valget, ville jeg trolig ha stått fast i livet, og ikke hatt det godt. Mange barn med Downs syndrom har mange tilleggsutfordringer, noe som er en belastning for barnet. Det var også viktig i avgjørelsen min.

Vi er alle forskjellige, og Benedicte mener at andre utvilsomt hadde klart å ta vare på et barn med Downs syndrom, og leve gode liv. Men det passet ikke inn i hennes liv.

– Om man står overfor et lignende valg, er det viktig å gå inn i seg selv. Ikke tenk på hva andre sier – spør deg selv om det er noe du kan klare. Alle må ta sitt individuelle valg, ut ifra sine forutsetninger. Jeg vil alltid bære med meg en sorg, men jeg har klart å komme meg videre. Jeg har nettopp giftet meg, og nå har jeg det veldig bra, smiler hun.

LES OGSÅ: Abortpillen - dette bør du vite

3-5 prosent av barn som fødes har misdannelser

Det fødes 60 000 barn i Norge hvert år, og 3-5 prosent av disse har medfødte misdannelser. Noen mødre har sykdommer som kan påvirke helsen til fosteret. Ved hjelp av ultralyd, kan man finne ut om fosteret er friskt eller ikke.

– Ultralyd er hovedverktøyet vårt, som gjør at vi kan se fosterets organer. Dersom vi finner ut at fosteret for eksempel har en hjertefeil, kan vi se hva slags type hjertefeil det er, og finne ut av om babyen vil ha behov for en tidlig hjerteoperasjon. Slike ting kan man vurdere. Men dersom fosteret for eksempel har en hjertefeil som er assosiert med kromosom- eller genfeil, kan vi finne ut mer ved å ta fostervanns- eller morkakeprøve, sier Vasilis Sitras, overlege ved Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Selv om disse prøvene kan avdekke mye, forklarer Sitras at man aldri vet 100 prosent hvordan barnet blir. Det er ikke alltid mulig å stille en sikker diagnose, selv om man i mange tilfeller vil klare det.

– Ut ifra diagnosen kan vi fortelle de kommende foreldrene hva de kan forvente, men vi kan ikke si alt. Dersom barnet for eksempel har Downs syndrom, kan det være lite preget, eller mye preget. Dette varierer fra person til person.

Må forholde seg til abortloven

Dersom man vet at man får et sykt barn, kan noen velge å ta abort. Dette kommer an på omfanget av sykdommen, og hva slags livssituasjon foreldrene er i.

- Gir dere råd?

- Vi anbefaler aldri å ta abort på grunn av fostertilstand. Det vi kan gjøre, er å gi mest mulig informasjon til foreldrene, og så er det opp til dem hva de velger å gjøre. Det er utelukkende foreldrene som bestemmer om de skal ta abort, eller fortsette svangerskapet, forklarer Sitras.

Abort vil være et tema for noen, og da må man forholde seg til visse regler (abortloven). Frem til svangerskapsuke 12, kan alle avbryte svangerskapet uten å oppgi grunn. Men fra uke 12 og frem til uke 22, må du søke, og det gjøres ved å sende en søknad til en abortnemnd.

– Under et svangerskap er mor alltid førsteprioritet. Dersom mors helse er i fare, gjelder ikke abortloven lenger, da er det legenes anbefalinger som er gjeldende. Det er alltid mor som bestemmer, men det er heldigvis veldig sjelden det oppstår situasjoner hvor mors helse er i fare, sier Sitras.

Dersom man står overfor et valg om abort eller å fortsette svangerskapet, vil avgjørelsen være tøff, uansett hva man velger.

– Det er en avgjørelse man må leve med resten av livet, og det kan være veldig tungt psykisk. Vi prøver å bistå så godt vi kan, for å gi foreldrene mest mulig informasjon, og best mulig hjelp. Det er vanskelig, men vi gjør vårt beste. Noen ganger spør jeg hvordan jeg kan hjelpe pasienten, sier Sitras, og fortsetter:

– Uansett hvilken beslutning man tar, vil man få oppfølging. Om foreldrene velger å fortsette svangerskapet, ser vi dem ofte inntil fødsel, deretter vil barneleger og fastlege følge opp. Om man velger å avbryte, får man tilbud om en samtale cirka seks uker etter aborten. Dette er for å se hvordan det går med dem psykisk.

LES OGSÅ: - Vi må tørre å snakke om abort

Til forsiden