– Selvskading er et rop om hjelp, men dessverre er det et rop ingen hører, sier Bjørn Henning Stockmann (40).

Han vet godt hva han snakker om. Gjennom hele ungdomsskole-tiden ble han utsatt for fysisk og psykisk mobbing.

Han hadde ingen venner og måtte daglig tåle grov sjikanering fra sine jevnaldrende. Kallenavnene var mange og han ble stemplet som dum. Situasjonen ble ikke bedre av at han gjorde det dårlig på skolen og måtte gå i spesialklasse.

Fra å ha vært en utadvendt og glad gutt, holdt Bjørn Henning seg stadig mer for seg selv.

– Jeg husker at foreldrene mine spurte meg de klassiske spørsmålene som «går det bra på skolen?» og «hva har du gjort på skolen i dag?», men jeg fortalte dem aldri hva som egentlig hadde skjedd. Selv om jeg hatet å lyve til foreldrene mine, ga jeg dem standardsvarene som de fleste gjør og påstod at alt var i orden.

– Foreldrene mine var opptatt av at jeg hadde det bra og jeg ville ikke skuffe dem, forteller han.

Klarte å skjule selvskadingen for familien

15 år gammel tar Bjørn Henning for første gang frem et barberblad og skjærer et snitt i huden på innsiden av armen. Etter flere måneder med stadig mer brutal mobbing, føler han seg presset inn i et hjørne og ser ingen annen utvei.