SELVSKADING: – De fleste starter i tidlig ungdom, det vil si i 12-15 årsalderen, men vi vet fra studier at mange bare gjør det en gang, sier eksperten. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
SELVSKADING: – De fleste starter i tidlig ungdom, det vil si i 12-15 årsalderen, men vi vet fra studier at mange bare gjør det en gang, sier eksperten. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Selvskading

- Jeg gikk med langermet året rundt

Bjørn Henning ble mobbet på ungdomsskolen og begynte som femtenåring å kutte seg selv. Nå ønsker han å hjelpe andre som sliter med selvskading.

– Selvskading er et rop om hjelp, men dessverre er det et rop ingen hører, sier Bjørn Henning Stockmann (40).

Han vet godt hva han snakker om. Gjennom hele ungdomsskole-tiden ble han utsatt for fysisk og psykisk mobbing.

Han hadde ingen venner og måtte daglig tåle grov sjikanering fra sine jevnaldrende. Kallenavnene var mange og han ble stemplet som dum. Situasjonen ble ikke bedre av at han gjorde det dårlig på skolen og måtte gå i spesialklasse.

Fra å ha vært en utadvendt og glad gutt, holdt Bjørn Henning seg stadig mer for seg selv.

– Jeg husker at foreldrene mine spurte meg de klassiske spørsmålene som «går det bra på skolen?» og «hva har du gjort på skolen i dag?», men jeg fortalte dem aldri hva som egentlig hadde skjedd. Selv om jeg hatet å lyve til foreldrene mine, ga jeg dem standardsvarene som de fleste gjør og påstod at alt var i orden.

– Foreldrene mine var opptatt av at jeg hadde det bra og jeg ville ikke skuffe dem, forteller han.

Klarte å skjule selvskadingen for familien

15 år gammel tar Bjørn Henning for første gang frem et barberblad og skjærer et snitt i huden på innsiden av armen. Etter flere måneder med stadig mer brutal mobbing, føler han seg presset inn i et hjørne og ser ingen annen utvei.

– Jeg var så full av indre smerter som jeg ikke klarte å få utløsning for. Gjennom å kutte meg selv gjorde jeg de indre smertene om til fysiske smerter. Kuttene ble dypere og dypere, men jeg følte at det hjalp meg, sier han.

Bjørn Henning blir raskt en mester i å skjule selvskadingen for omverdenen.

Han går alltid med langermede trøyer, selv på varme sommerdager, og har et repertoar av kreative unnskyldninger på lager dersom noen skulle stusse på oppførselen hans.

– Det hendte jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg alltid gikk med langermede gensere, men jeg sa bare at jeg frøs. Det kunne være litt utfordrende å skulle skjule kuttene i gymmen så jeg skulket en del timer. Jeg forfalsket også fraværsmeldinger fra foreldrene mine og sa at jeg var alt fra forkjølet til at jeg hadde skadet foten, sier han.

Selvskading var imidlertid bare starten for Bjørn Henning. Som tenåring forsøker han to ganger å ta sitt eget liv, men overlever.

– Selv om det å bli på skolen nok var det verste jeg kunne gjøre mot meg selv, droppet jeg aldri ut. Jeg ville ikke skuffe foreldrene mine. Men det ble tøffere og tøffere, til slutt klarte jeg ikke mer. Selvskadingen ga ikke lengre nok utløsning for de indre smertene, så tankene mine gikk over til selvmordsforsøk, forteller han.

Klarte å slutte med selvskadingen

Vendepunktet for Bjørn Henning kommer da han begynner på videregående og blir lærling. Selv om han fortsatt blir noe mobbet, kjenner han at han ikke tar det like mye inn over seg.

Gradvis klarer Bjørn Henning å slutte med selvskadingen, men sliter lenge med ettervirkninger fra det han opplevde i tenårene. I tider hvor livet har føltes tungt, som da han i en lengre periode var arbeidsledig, har selvmordstankene vendt tilbake.

Mye ble imidlertid bedre da han i voksen alder for første gang åpnet opp til sin nærmeste om hva han hadde vært igjennom.

BLE MOBBET: Til tross for at han hadde et nært forhold til familien sin, turte Bjørn Henning aldri å fortelle dem om mobbingen. - Jeg ville ikke skuffe foreldrene mine, sier han. FOTO: Privat
BLE MOBBET: Til tross for at han hadde et nært forhold til familien sin, turte Bjørn Henning aldri å fortelle dem om mobbingen. - Jeg ville ikke skuffe foreldrene mine, sier han. FOTO: Privat Vis mer

– Familien min hadde en periode hvor vi opplevde mange dødsfall på kort tid, blant annet faren min. Dette førte til at jeg, moren min og mine to brødre ble ekstra sammensveiset. Jeg har egentlig alltid hatt et nært forhold til moren min, men det var først etter at faren min døde at jeg begynte å fortelle henne hva som hadde skjedd.

– Da jeg fikk selvmordstanker igjen i voksen alder valgte jeg å snakke med henne og det hjalp slik at det ble avverget. Men de psykiske arrene etter selvmordstanker og selvskading kan vare livet ut, selv om man overlever, sier han.

Ønsker å bruke sine erfaringer til å hjelpe andre

De siste årene har Bjørn Henning engasjert seg som erfaringskonsulent for unge som tyr til selvskading og/eller selvmordsforsøk.

Erfaringskonsulenter er ifølge Erfaringssentrum.no en person som på bakgrunn av sine egne erfaringer hjelper andre med rusutfordringer, psykiske helseutfordringer eller andre sykdommer. Disse kan blant annet jobbe i helseforetak, kommuner og institusjoner.

Han har også opprettet Facebook-gruppen Lifeline selvmordstanker og selvskading, hvor han håper å kunne hjelpe unge mennesker og andre som sliter psykisk.

I en studie utført av Oslo Met blant 313 elever på videregående, svarte 14 prosent at de har skadet seg selv med vilje en eller flere ganger.

Bjørn Henning tror imidlertid at mørketallene er store, nettopp fordi det kan være så vanskelig for foreldre å oppdage selvskading.

Mitt råd til foreldre er enkelt og greit; lytt til barna dine! Slå av tv-en, legg bort mobilen og ta deg en pause for å snakke med barnet ditt. Det er vanskelig å oppdage selvskading, men om vi gir barna tid til å få fortelle og vi virkelig tar dem på alvor og hører hva de har å si, er det mulig!

Starter ofte i tidlig ungdom

Ifølge psykologspesialist Erlend Mork ved Oslo Universitetssykehus er selvskading for de fleste en måte å regulere følelsene sine på. Mens noen ønsker å gjøre den psykiske smerten fysisk, opplever andre en slags nummenhet og bruker selvskading for å føle noe.

– De fleste starter i tidlig ungdom, det vil si i 12-15 årsalderen, men vi vet fra studier at mange bare gjør det en gang. Kun hos et fåtall blir dette en varig måte å mestre vanskelige situasjoner og følelser på, sier han.

Selvskading utløses ifølge psykologen ofte av en vanskelig livssituasjon, men noen ungdommer er også fra naturens side mer disponert enn andre.

– Noen er mer sårbare og har større vansker for å regulere følelsene sine. De reagerer mer intensivt og blir mer fortvila og sint i konflikter med familien eller når de opplever mobbing. Kombinasjonen av den medfødte sårbarheten og det at de kanskje opplever noe traumatisk, gjør det ekstra vanskelig for dem å regulere følelser.

Å skjule armene sine ved å bruke langermede gensere er et typisk tegn på selvskading, men minst like viktig er det ifølge psykologen å se etter endringer i ungdommens oppførsel.

– Tegn kan være at ungdommen sover mindre eller er mer irritabel. Dette er i noen grad vanlig ungdomsatferd, men dersom du opplever at det blir mer uttalt er det viktig å våge å ta det opp. Still spørsmål som «jeg legger merke til at du virker mer trist, hvordan har du det for tiden?» eller «har du tanker om å skade deg, eller har du skadet deg?». Vær konkret uten å være dømmende.

– Det er forøvrig en myte at man kan sette noen på tanken om selvskading ved å spørre om det. At noen bryr seg oppleves nesten alltid som noe godt, sier Mork.

Viktig å anerkjenne ungdommens følelser

Dersom du får ungdommen i dialog mener han det er viktig å lytte til hva som ligger bak. Deretter må du akseptere og anerkjenne ungdommens følelser, til tross for at du kanskje ikke ville reagert på samme måte selv.

– Våg å være litt pågående på en mild og empatisk måte, selv om det ikke er sikkert at du kommer så langt i den første samtalen. Still spørsmål som «hvordan kan jeg støtte deg nå? Har du tenkt på å få hjelp?». Pass på at ungdommen bevarer kontrollen og at du ikke tar over.

– Det er viktig å motivere ungdommen til å ta imot behandling hvor de kan lære nye strategier og måter å mestre stress og følelser på, som er mer effektivt enn selvskading på lang sikt.

Det foreldre må passe seg for å ikke gjøre, er ifølge Mork å bli dømmende eller sinte.

– Som foreldre kan vi reagerer litt impulsivt å si «ta deg sammen» eller «du må slutte med det tullet». I stedet må vi forsøke å forstå og unngå å bagatellisere det. Når ungdom skader seg selv, er det som regel noe de forsøker å formidle at de strever med. Du trenger derfor ikke være så opptatt av selvskadingen som sådan, så lenge det ikke er medisinsk farlig. Hovedfokuset bør ligge på det underliggende og hva som driver dem til det.

God hjelp å få for dem som skader seg

For ungdom med lettere problemer som angst og mildere former for depresjon, og som selvskader seg en og annen gang, er prognosen ifølge psykologen veldig god. Her mener han det kan være tilstrekkelig at helsesykepleier eller fastlegen bidrar til å løse utfordringen.

Ved mer alvorlig og hyppig selvskading, hvor ungdommen har større vansker med regulering og kanskje strever på skolen eller ruser seg, er prognosen også god. Men i slike tilfeller anbefales psykologisk behandling.

– Helsesykepleier, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt. I dag finnes det god hjelp å få for dem som skader seg selv, sier han.

Trenger du å snakke med noen? Kontakt Kirkens SOS telefon 22 40 00 40 eller Mental helse telefon 116 123.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: