STREVER PSYKISK ETTER SPONTANABORT: Kristel Henriksen opplevde en missed abortion og ble sjokkert over sorgen hun opplevde og hvor lite det ble snakket om. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
STREVER PSYKISK ETTER SPONTANABORT: Kristel Henriksen opplevde en missed abortion og ble sjokkert over sorgen hun opplevde og hvor lite det ble snakket om. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
Strever psykisk etter spontanabort:

- Jeg gråt og gråt, plutselig skulle jeg ikke bli mor likevel

Veldig mange opplever det, men veldig få snakker om det. -Kanskje trenger vi ikke stå så himla alene i sorgen, sier Kristel Henriksen (36).

«Det er nok sånn at du har det vi kaller en missed abortion. Dessverre», sier gynekologen. De måtte ha tatt feil. Jeg har jo ei frisk jente fra før. Jeg skulle fortelle alle jentene på julebordet at det skulle skje igjen. Jeg skulle overraske søstrene mine med å være småfeit til jul. Jeg skulle gå gravid samtidig med den ene søsteren min og få en hylende bylt som lukter himmelsk bare to måneder etter henne. Jeg skulle ikke inn på sykehuset for å sitte over et toalett og blø ut det som skulle bli ungen min. Vi reiste hjem med «abortion first aid kit»: piller mot kvalme og smerter, monsterbleier, bind, spybeger og sykehustruser. Alt gikk jo kjempebra, nå var det ferdig. Bare at det ikke var det.

Dette er et utdrag av en lang statusoppdatering Kristel Henriksen (36) publiserte på Facebook én uke før jul i 2017. Tre dager etter at hun opplevde en av de mørkeste dagene i sitt liv.

Det er den lengste statusoppdateringen hun noen gang har skrevet. Den mest private, den hun har tenkt mest på før hun trykket på publiseringsknappen – og, den hun har fått flest tilbakemeldinger på. Det raste inn med hjerter, kommentarer og private meldinger fra både kvinner og menn.

LES OGSÅ: Så vanlig er det å spontanabortere

Alene i sorgen

For Kristel var statusoppdateringen på Facebook en form for bearbeiding av sorgen, en debrief av det som hadde skjedd. Men det lå også en annen tanke bak.

- Jeg ville strekke ut en hånd til alle andre i samme situasjon. Jeg tenkte at kanskje noen følte seg like forferdelig som det jeg gjorde, kanskje trenger vi ikke stå så himla alene i sorgen og jeg er så takknemlig for alle tilbakemeldingene jeg fikk, sier Kristel til KK.

En missed abortion betyr at du har abortert, men at kroppen ikke selv støter ut det døde fosteret, slik den gjør ved en spontanabort. Man regner med at mellom 20 og 25 prosent av alle graviditeter ender i en missed abortion eller en spontanabort. Kanskje er det enda flere.

Likevel, nesten ingen snakker om det. Nesten ingen forteller deg hvordan de føler seg etterpå.

- Da jeg kom ut fra gynekologen, så jeg bare på samboeren min som satt på gangen og ventet, og jeg ristet på hodet. Ute på parkeringsplassen kom gråten, hysterisk, sier Kristel.

Hun orket ikke dra hjem til leiligheten i Drammen, det ville liksom gjøre alt så virkelig.

- Så vi kjørte fylket rundt. Jeg gråt og vi pratet, og jeg tror jeg var innom alle følelser som finnes, sier Kristel.

Hun har alltid sett på seg selv som en sindig person, nå flommet følelsene over.

- Jeg følte meg gal, følte at jeg ikke hadde noen kontroll på meg selv. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at det er helt vanlig å føle det sånn, og at sorgprosessen også blir påvirket av at du er full av gravidhormoner, sier Kristel.

Da hadde hun kanskje ikke brukt timevis på googling og lesing av foruminnlegg med varierende grad av sannhet i seg.

- For legene er dette kanskje en standard prosedyre, det ruller kanskje inn aborter daglig, men for meg var det første gang. Jeg hadde aldri gjennomgått en abort før. Som kvinne og blivende mor var det kjempetøft plutselig å få vite at jeg ikke skulle bli mor likevel. Jeg gråt og gråt kveld etter kveld, og hadde ingen kontroll over meg selv og sorgen, sier Kristel.

LES OGSÅ: Så lenge kan vi få barn

DEN ENSOMME SORGEN: Kristel vil den ensomme sorgen til livs, og tror hennes egen abortopplevelse ville vært lettere å takle dersom hun i forkant hadde visst mer om hva det innebærer. Foto: Yvonne Wilhelmsen
DEN ENSOMME SORGEN: Kristel vil den ensomme sorgen til livs, og tror hennes egen abortopplevelse ville vært lettere å takle dersom hun i forkant hadde visst mer om hva det innebærer. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

De fleste får sjokk

- De færreste er forberedt på at det kan skje og for de fleste blir det et vondt sjokk, bekrefter Anne Nordal Broen overfor KK.

Hun er pensjonert spesialist i psykiatri med doktorgrad i psykiske ettervirkninger hos kvinner som har opplevd en provosert eller spontan abort. I tillegg til 80 kvinner som hadde fått utført en provosert abort, intervjuet Nordal Broen til doktorgraden 40 kvinner som hadde spontanabortert. Følelsene de fortalte at de hadde hatt etter å ha mistet, er ikke så ulike følelsene Kristel har kjent på de siste månedene.

- En spontanabort eller missed abortion kan oppleves som et psykisk traume og mange får en sjokkreaksjon, hvor de en periode sover dårlig, gråter mye og plages av vonde minner og bilder, for eksempel av alt blodet eller det de opplevde på sykehuset, forteller Nordal Broen.

Hun forteller at en del også sliter med skyldfølelse.

- Noen kan for eksempel tenke at de bar for tungt, jobbet for mye eller gjorde noe annet som forårsaket spontanaborten. Som regel stemmer ikke det, men de anklager likevel seg selv, forteller Nordal Broen.

Og de færreste snakker om følelsene og når de gjør det, blir mange møtt med at det er «naturens gang».

- Vi kan ikke bare avfeie det på den måten. Dette er en usynlig sorg og det er så viktig å følge opp disse kvinnene og være obs på at mange av dem har det tøft, sier Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforening til KK.

LES OGSÅ: Slik foregår en medikamentell abort

Måtte selv be om hjelp

Det var Kristels fastlege som etter at hun mistet, anbefalte henne å beholde den planlagte svangerskapstimen hos jordmoren og i stedet bruke den som en ettersamtaletime. Ved Marienlyst helsestasjon i Drammen, ble Kristel møtt av jordmor Anne-Lise Tidemann-Andersen.

- Vi vet at de som ikke får bearbeidet sin tapsopplevelse, kan slite med sorgen livet ut. Du glemmer ikke en slik opplevelse. Men, du kan leve videre og komme over den lammende sorgen som gjør at du ikke orker å se gravide mager eller barnevogner, uten å gråte eller bli bitter, sier Tidemann-Andersen til KK.

Hun er i likhet med Nordal Broen og Jørgensen, ikke i tvil om at de fleste som opplever å miste, påvirkes psykisk i tiden rett etterpå.

- Da er det viktig at kvinnen gis tid til å uttrykke tankene og følelsene sine. Jeg setter derfor alltid opp en dobbeltime i slike tilfeller. Hvis hun ønsker flere samtaler, får hun det og trenger hun oppfølging utover det jeg som jordmor kan bidra med, henviser jeg til helsestasjonspsykologen, sier Tidemann-Andersen.

Det er imidlertid ingen rutine eller selvfølge at du får tilbud om dette. Hvordan kvinner følges opp etter spontanabort og missed abortions, varierer mellom kommunene og ofte er det slik at dersom du ikke selv tar kontakt med helsevesenet og ber om hjelp, så får du heller ingen oppfølging.

- Det er i dag ingen psykiatrisk oppfølging av kvinner som har spontanabortert. Det er for lite søkelys på det etter min mening og jeg synes ikke det er godt nok. Disse kvinnene bør få tilbud om oppfølging, for eksempel i form av samtalegrupper der kvinner kan dele erfaringer, sier Nordal Broen som mener kvinnene i praksis er overlatt til seg selv etter aborten.

- De blir kanskje sykmeldt en dag eller to på grunn av blødninger og smerter, men mange trenger mer tid. De var i ferd med å bli mødre, plutselig er de ikke lenger det. Det er dype følelser og mange tanker, sier Nordal Broen.

Også Jørgensen mener oppfølgingen er for dårlig.

- Jeg tror den medisinske oppfølgingen er god, men oppfølgingen av det psykiske er ikke satt i system og den er mer tilfeldig og varierende. Kvinnene bør automatisk få tilbud om en ettersamtale på sykehuset eller hos jordmor i kommunen, og i tillegg ekstra oppfølging når de blir gravide igjen, dersom de ønsker det, mener hun.

LES OGSÅ: Emma ble nettopp født - men unnfanget for 24 år siden!

Påminnet av blødningene

Det har snart gått tre måneder siden Kristel mistet det som skulle bli hennes andre barn og samboerens første. Hun unngår å tenke på hvem den lille ville vært. Om den hadde lignet mest på henne eller samboeren Steffen. Også for han ble opplevelsen sjokkartet.

- Jeg måtte reise på jobb like etter at det skjedde, men jeg gikk og tenkte på det hele tiden. Jeg skulle bli far for første gang og hadde begynt å glede meg og forberede meg. Plutselig ble det ikke noe av, sier Steffen Ebeltoft (43) til KK.

Likevel, verst synes han det var å se hvor tøft Kristel hadde det.

- Jeg tenker at det er damene som har det verst når noe slikt skjer, det er dere som bærer barnet, sier Steffen.

Etter at Kristel gjennomførte en medikamentell abort med tabletter, som skulle gjøre at det døde fosteret ble støtt ut, ble hun sjokkert over mengden blod.

- Det var veldig mye blod. Jeg hadde heldigvis blitt advart mot å se ned i toalettet, jeg vet at det er et syn jeg ikke ville ha med meg videre, sier Kristel.

Selv om blødningene etter hvert avtok, ga de seg aldri helt og hun ble undersøkt på nytt. Alle restene var ikke kommet ut og hun måtte gjøre en kirurgisk abort, det som ofte kalles en utskraping. At det tok ekstra lang tid før hun fysisk var ferdig med aborten, påvirket henne også psykisk.

- Blødningene ble en konstant påminnelse om det som hadde skjedd og gjorde at det tok lenger tid å bli ferdig med det mentalt også, tror Kristel.

LES OGSÅ: Overvektige sliter med å bli gravide: - De sitter på kontoret mitt og gråter

Mer redde i neste svangerskap

Å miste det som skulle bli deres første felles barn, gjorde at Kristel og Steffen ble enda mer klar over hvor dypt de ønsket seg en liten baby.

ØNSKER SEG FLERE: Kristel håper hun blir gravid igjen, men er redd hun vil være veldig engstelig i et nytt svangerskap. Foto: Yvonne Wilhelmsen
ØNSKER SEG FLERE: Kristel håper hun blir gravid igjen, men er redd hun vil være veldig engstelig i et nytt svangerskap. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

- Vi var vel kanskje ikke klar over hvor sterkt vi ønsket det, før vi mistet det. Nå er jeg redd for å komme i en situasjon der jeg må gå med angst i et helt svangerskap på grunn av dette her. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere hvis jeg blir gravid igjen, sier Kristel.

Og akkurat den følelsen, er det mange som sitter med.

- Det gjelder ikke alle, men mange opplever det som kjempetøft og jeg har gjennom mine 35 år som jordmor møtt mange kvinner som for eksempel har vært utrolig redde og engstelige i sitt neste svangerskap, sier Jørgensen i jordmorforeningen.

Men, på sikt kan en ny graviditet også være den beste medisinen.

- De som blir gravide igjen, kommer seg lettere videre og kan se tilbake på spontanaborten som en livserfaring fordi det «ordnet seg til slutt», forteller Nordal Broen.

Kristel håper hun blir gravid igjen og at en ny graviditet blir en positiv opplevelse. Hun har allerede fått det som skjedde litt på avstand, men hun tror mye kunne vært annerledes dersom hun på forhånd hadde visst mer om hva det innebærer å miste et foster.

- Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg litt om hva jeg hadde i vente. Det er uforståelig at vi fortsatt lusker rundt og ikke kan snakke åpent om dette.

LES OGSÅ: Silje-Mari fikk sjokk da hun så ultralydbildene etter spontanaborten: - Det skal nesten ikke være mulig!

Til forsiden