«I dag på dag 3, har jeres æg udviklet sig til en 6 celle, der dog stadig rigtig meget fragment».
Tonje og William leier en campinghytte i Hundige, en forstad utenfor København. Får daglige oppdateringer fra fertilitetsklinikken, mens de befruktede eggene deres dyrkes i laboratoriet før de skal settes tilbake i Tonjes livmor. Tre ble hentet ut, men etter to dager har bare ett overlevd.
Paret holder på håpet, for dette er Tonjes siste sjanse å bli gravid med egne egg. Syv prøverørsforsøk har hun bak seg, men nå har de siste prøvene vist at hun har få og dårlig egg igjen.
Dagen hun skal sette inn embryoet går Tonje og William tur med hunden. Det er sol og varmt, Tone er nysminket og har tatt på seg en fin kjole. Hun tror det er viktig å føle seg bra denne dagen.
Men så ringer telefonen. Kroppen stivner, for hun vet at klinikken ikke skal ringe om alt går etter planen.
«Jeg har dessverre dårlige nyheter», sier damen i telefonen, og alt går i svart.
Bli borte
- Det er det tyngste jeg har vært med på, en bunnløs kjærlighetssorg som du bare... Det blir mørkt. Du vil bare grave deg ned, og bli borte.
Tonje Hansen (35) sitter i sofakroken hjemme i Lier, holder en hånd på skulderen til William Nilsen (28). Ansiktet deres blir tomme når de snakker om sommeren i fjor, men ganske raskt sprekker begge opp i et stort smil.
- Vi har funnet ut at på torsdag, om fire dager, så er jeg offisielt høygravid, sier Tonje, og stryker kula på magen.
- Det har gått så fort!
Men før vi finner ut hva som skjedde mellom i fjor sommer og i dag, må vi spole lenger tilbake.
Kaos og tradisjoner
Tonje har alltid villet bli mamma. Sett for seg en stor familie med kaos og tradisjoner, og bare halvannet år etter hun møter William, begynner de å prøve. Først på egen hånd, men etter ti måneder får hun diagnosen endometriose - en tilstand hvor vev som ligner livmorslimhinnen, vokser utenfor livmorhulen, og medfører for mange sterke smerter og vansker med å bli gravid.
Tonje er gjennom en laparoskopi, en operasjon som skal fjerne sykt vev, og forventer at nå vil det gå. Nå blir hun gravid.
Slik blir det ikke. De neste årene følger åtte runder med prøverørsbehandling, 11 innsett av befruktede egg. Tonje blir satt på testosteron, i kunstig overgangsalder og sender livmorvev til undersøkelse i Tyskland og USA.
Håpet om to streker på pinnen forblir en drøm.
Møter veggen
Tonje tillater seg å kjenne på følelsene etter hver negative test. Må ned i det tårevåte og triste, før det går en fanden i henne.
«Nei, dette har vi opplevd før», tenker hun.
«Legger jeg med ned nå, så blir det bare vanskeligere. Vi må opp igjen».
Men en gang møter Tonje veggen. Hun har akkurat prøvd nye medisiner, fjernet mer endometriose, men resultatet er fortsatt negativt. Hun er som en zoombie etterpå, nummen i kroppen, hører ikke hva folk sier til henne, hva som skjer på Tv-en. Hun minnes hvordan hun står og smører lunsj til ungene i barnehagen hvor hun jobber, og bare gråter.
- Nå når jeg ser tilbake, så ser jeg hvor tungt det har vært. Det har vært beintøft, men når man står i det, ikke har et annet valg enn å fortsette eller gi opp...
De har alltid tatt en runde av gangen, forteller William. Prøvd å ikke se for langt frem.
- Men det var viktig for oss å komme raskt i gang igjen etter en negativ test. Starte på nytt, få nytt fokus.
Det er ganske altoppslukende, er begge enige om.
- Men vi har prøvd å være gode til å finne på litt, men det er vanskelig altså, sier Tonje, forteller at de som regel setter i gang med et oppussingsobjekt mellom slagene.
Hun ser seg rundt.
- Vi har lagt gulv, malt stua for andre gang. Soverommet har vi pusset opp, kontoret, også har vi skapt en kjøkkenhage. Det er det man gjør i ventetida, for man må holde på noe.
Bare påminnelser
Jul blir den verste tiden på året. Alle bildene på sosiale medier av familier på pepperkakebaking, nissefest og juleverksted, gir Tonje en bitter sjalusi. En følelse av mislykkethet. Deretter følger påske, 17. mai og sommerferie. Foreldre som skal til Hunderfossen, eller klager over at de skal til dyreparken i Kristiansand midt i fellesferien.
- Å, så synd det er på deg liksom, sier Tonje.
- Vet du hvor mye jeg skulle gjort for å vært der selv, eller?
Så er det høstferie, jul igjen, og slik går det hele året rundt.
Tonje tegner sirkel i lufta.
- Bare påminnelser på alt jeg ikke greier.
Tanken om at William kanskje ikke ville være sammen med henne dukker opp underveis, for heller ikke han får sitt barneønske oppfylt.
Men det har aldri vært en tanke, avkrefter William raskt.
- Dette har vært vårt felles mål hele veien. Vi kunne ikke gi opp, for da ble det ikke noe. Det var bare å kjempe på - dette skulle vi klare til slutt.
«Jeg kommer aldri til å bli mor», tenker Karoline og løper inn i skogen
Andre alternativer
Etter syv mislykkede forsøk i Norge og ett i Danmark, begynner paret å tenke på eggdonasjon. Er dette et alternativ for oss, lurer de på, og desto mer de hører om andres erfaringer, lytter til podkaster og leser om genetikk, lander de på at - ja, dette vil vi prøve.
- Tanken om å gi opp egne egg, og bruke et som var donert var noe som modnet over tid, sier William.
- Og vi hadde jo sett trenden de siste forsøkene, med stadig færre egg og dårligere kvalitet. Det gikk gradvis nedover.
Alle kvinner som nærmer seg overgangsalderen har få egg igjen. Hos de fleste skjer dette rundt 50-årene, men et par prosent rammes før de fyller 40 år, opplyser gynekolog Nan B Oldereid.
- Tidlig overgangsalder kan ha en genetisk årsak, men vi kan også se det hos de som har fått behandling med cellegift, blitt operert på eggstokkene eller fjernet endometriose-cyster. Endometriose kan dessuten påvirke eggkvaliteten, sier hun til KK.
- Men mange ganger finner vi ingen årsak til verken tidlig overgangsalder eller redusert eggkvalitet. Det er mye som må fungere for at et befruktet egg skal utvikle seg videre og resultere i en graviditet.
- Her kommer jeg liksom, som synes det var altfor lett å bli gravid
Skjelvne og gale
Tonje ser to svake streker på pinnen, en dag i starten av januar 2022. Tør ikke juble, for hun vet av erfaring at man kan få falsk positiv.
Hun tar en ny digital test, løper opp i senga til William. Sammen sitter de og venter de to lengste minuttene man noen gang kan vente. Tonje tør ikke se på testen, William må ta den ut av posen.
«Gravid 1-2»
Heller ikke nå tør de å stole på resultatet, føler seg skjelvne og gale. Tar enda noen tester bare for å sjekke at det ikke er en produksjonsfeil. Men det er ikke før de noen dager senere ser en økning på neste testvinduet, 2-3, at de tør å kjenne på lykken.
- Jeg tror det tok litt tid, sier Tonje, når vi spør hvordan det øyeblikket var.
- Jeg trodde det skulle være hyl og tårevått, men man blir så sjokkert. Verden stilner. også sitter du der med prøven som du har kjempet for å så lang tid... Nei, man får nesten ikke kapasitet til å tenke noe. Det blir bare veldig overveldende.
I uke syv, og flere positive tester senere, er de på tidlig ultralyd ved Drammens sykehus.
- Og der fikk vi se den bitte lille bønna vår, som var det vakreste vi noen gang hadde sett, sier Tonje, gjør stemmen lys, mens hun viser med fingrene hvor liten babyen var.
- Jeg kunne si at jeg er gravid, vi hadde ultralydbildet hånda for aller første gang.
Tonje snur seg mot mannen.
- Nei, da var vi ganske glade.
Tre månedersgrensa
Tonje reiser seg fra sofaen, viser frem barnerommet. En sprinkelseng i det ene hjørnet, ammestol og bilstol i det andre. Til og med fødebagen står pakket klar på gulvet.
- Da vi kom over tre måneders grensa, ble vi litt roligere for at det skulle gå bra, sier William.
- Men vi har drøyet med å ordne praktiske ting, for hvis det gikk gærent skulle vi ikke bli sittende og se på en tom barneseng.
Tonje nikker bekreftende, sier at det å kjøpe inn ting til babyen var en viktig overgang etter alt de har vært igjennom. En del av prosessen for å lege, komme seg videre.
- Se på disse her da, sier hun, drar frem en liten body fra kommoden.
- Hellandussen så søtt, så smått! Vi lurer på om vi har nok, om vi ikke har nok - men det får tiden vise.
Trygg på valget
Det ble full klaff med donor nummer tre i Danmark. Tre embryoer fikk de, to ble satt på frys.
- Mens den siste er her, sier Tonje, peker på magen.
De føler seg klare, sier hun. Mentalt og praktisk. Faktisk kunne de ikke følt seg mer trygge og sikre på valget de har tatt. Valget har de vært åpne om, og for det meste bare fått støtte. Men så er det alltid noen negative kommentarer, forteller Tonje, sier det går mye i at det ikke var meningen at de skulle bli foreldre, at jorda er overbefolket allerede. Også var det en som ville at de skulle vite at når babyen deres gråt, var det fordi den ville til sin egentlige mamma.
- Jeg tror det handler mye om uvitenhet, sier Tonje.
- Noen ser nok for seg et litt sånn, Tore på Sporet-opplegg, hvor babyen på en trist måte har blitt revet vekk fra en mamma, og hele tiden vil søke etter noe som mangler.
Men slik er det ikke med eggdonasjon, understreker hun.
- Dette er en byggekloss som ville vært skylt ut ved en menstruasjon, og jeg tviler på at babyen noen gang vil gråte etter sin genetiske mamma. Hun har vokst inni meg, vi har vært sammen siden dag 1. Vi sover sammen, spiser sammen, ler sammen - deler kropp. Dette er vårt barn hundre prosent, og det plager meg ikke om hun ikke får nesa eller øynene mine. Men hun skal få vite hvor hun kom fra, det har jeg ingen problemer med.
Glad i kula
Kan du ikke bare adoptere? er også et typisk spørsmål Tonje har møtt som ufrivillig barnløs.
- Akkurat som det er verdens letteste sak, sier hun, med snev av ironi, og forteller at det handler om så mye mer.
- De siste årene har jeg ikke vært stolt av kroppen min, bare skuffet fordi jeg aldri ble gravid. Ble aldri det jeg ville være.
For også Tonje ville oppleve hovne ankler, morgenkvalme, strutte rundt med en stadig voksende mage. Være noe annet enn gjest i en babyshower.
- Så nå gruer jeg meg til miste kula mi. Jeg har blitt så glad i den, og føler meg så privilegert som har fått lov å være gravid.
Trillingmamma: - Jeg får følelsen av at alt jeg gjør er feil
Over 40 år
Eggdonasjon har vært lovlig i Danmark i flere år, men i 2021 ble det også tillatt i Norge. Ifølge Helsedirektoratet, donerte 77 kvinner egg i fjor, og til neste år vet man hvor mange barn som ble født etter disse behandlingene.
- Skyldes barnløsheten «dårlige» egg vil man ved eggdonasjon ha like stor sjanse for å lykkes som ved vanlig IVF hos yngre kvinner, ettersom kvinner som donerer egg er mellom 25 og 35 år, sier Oldereid.
Hun er også klinikksjef ved Livio IVF-klinikken i Oslo, som er er en av de få private klinikkene som tilbyr donerte egg fra Norge.
- Mange av våre pasienter er over 40 år, og da er det økende risiko for at eggkvaliteten blir dårligere og sjansen for å lykkes med IVF er lav.
Donor velges av klinikken etter fysiske kjennetegn som ligner kvinnen som skal motta egget. Da ser de blant annet på høyde, hårfarge, øyenfarge og etnisk bakgrunn, forteller Oldereid. I Norge vil paret ikke få vite donors identitet, og donor får heller ikke vite om det har blitt en graviditet. Men barnet kan få vite donors identitet fra de er 15 år gamle om de ønsker.
- Verdt det
Tonje og William trekker ut i hagen. Solen skinner gjennom skydekket, og bak gjerdet ligger en gruppe kuer henslengt i gresset.
Over en halv million kroner har de brukt på fertilitetsbehandling. Det vil ta lang tid å nedbetale, men de kommende foreldrene er ikke i tvil om det alt er verdt det.
- Håpet har vært drivende, sier Tonje.
- Jeg har sett for meg så lenge at jeg skal gå tur med vogna, med hunden i bånd og William ved min side. Det bildet har jeg alltid hatt klart i hodet.
Hun vil videre i livet nå. Etter å ha vært i en boks stemplet ufrivillig barnløs i seks år, skal hun endelig ut.
- Det begynner å løsne litt.
Tonje sukker dypt.
- Nå skal jeg endelig bli meg selv igjen. Jeg vet ikke helt hvem jeg er lenger, men det finner jeg ut av.
