Alle foreldres største frykt er at noe skal skje med de små. Tanken om at det er du selv som skulle påført den lille smerte eller skader er forferdelig, men å se for seg dette er faktisk ikke uvanlig. Mange barselkvinner får tvangstanker om å skade sitt eget barn.

- Alle gravide og nybakte mødre har mange tanker knyttet til babyen og seg selv som mamma. En grunnleggende tanke de aller fleste gravide deler er om de kan holde liv i barnet sitt, gjennom graviditet og fødsel, om de kan ernære det etterpå, og etterhvert om de kan elske barnet sitt, og ikke minst om barnet kan elske dem. Noen kvinner kan tvile på egen rolle som mamma, og kan begynne tenke at de kan komme til å skade barnet sitt, forteller Gro Vatne Brean.

Hun er psykologspesialist og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og har jobbet mye med gravide og småbarnsforeldre.

- Det å være redd for å skade, drepe eller miste barnet sitt er skremmende, og også skammelig. Noen kvinner kan ha et element av disse tankene i seg, på samme måte som hvis man er på en høyde og tenker at «hjelp jeg kommer til å falle utfor». For andre kan tankene blir mer gjennomgripende, og når tankene er vonde, påtrengende og stadig tilbakevendende kalles de tvangstanker. Dersom man også føler seg tvunget til gjentatte ganger utføre noe, kalles det tvangshandlinger.