TVANGSTANKER: Mange barselkvinner får vonde tanker om å skade barnet sitt. FOTO: NTB Scanpix
TVANGSTANKER: Mange barselkvinner får vonde tanker om å skade barnet sitt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Tvangstanker:

- Jeg har møtt kvinner som er redd for å skade barnet sitt med kniv, dytte vognen utfor en bro eller kaste barnet ut av vinduet

Kvinner i barsel kan få tvangstanker om å skade barnet.

Alle foreldres største frykt er at noe skal skje med de små. Tanken om at det er du selv som skulle påført den lille smerte eller skader er forferdelig, men å se for seg dette er faktisk ikke uvanlig. Mange barselkvinner får tvangstanker om å skade sitt eget barn.

- Alle gravide og nybakte mødre har mange tanker knyttet til babyen og seg selv som mamma. En grunnleggende tanke de aller fleste gravide deler er om de kan holde liv i barnet sitt, gjennom graviditet og fødsel, om de kan ernære det etterpå, og etterhvert om de kan elske barnet sitt, og ikke minst om barnet kan elske dem. Noen kvinner kan tvile på egen rolle som mamma, og kan begynne tenke at de kan komme til å skade barnet sitt, forteller Gro Vatne Brean.

Hun er psykologspesialist og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og har jobbet mye med gravide og småbarnsforeldre.

- Det å være redd for å skade, drepe eller miste barnet sitt er skremmende, og også skammelig. Noen kvinner kan ha et element av disse tankene i seg, på samme måte som hvis man er på en høyde og tenker at «hjelp jeg kommer til å falle utfor». For andre kan tankene blir mer gjennomgripende, og når tankene er vonde, påtrengende og stadig tilbakevendende kalles de tvangstanker. Dersom man også føler seg tvunget til gjentatte ganger utføre noe, kalles det tvangshandlinger.

LES OGSÅ: Margunn holdt tvangstankene skjult i 12 år: - Jeg vasket hendene 100 ganger daglig

Svært vanlig

Mange av oss hadde tanker om at vi ikke kunne tråkke på streker da vi var små, og for en del holder det ikke å sjekke ovnen bare en gang før de går ut av huset. Å oppleve å få ubehagelige og påtrengende tanker av typen «Tenk om jeg dyttet noen foran bussen» eller «Tenk om jeg begynte å banne eller le høyt i en begravelse», er ikke uvanlig, og nær 90 prosent av oss hatt dem, ifølge Torkil Berge, som er psykologspesialist ved Diakonhjemmet Sykehus.

- Det er viktig å skille mellom påtrengende og tvangsmessige tanker som vi alle kan ha fra tid til annen, og det å ha en tvangslidelse, påpeker han.

- Spør du mennesker om de har påtrengende og ubehagelige tanker iblant, så sier veldig mange ja.

En tvangslidelse oppstår når tankene er så hyppige og intense at det preger en stor del av livet. Når tvangshandlinger fører til at du ikke rekker avtaler eller ikke kan delta på ting, eller tankene gjør at du er mye stresset og redd, har det gått over i en tvangslidelse. Tvangshandlinger er handlinger du gjør for å få bukt med tankene – som å sjekke komfyren gjentatte ganger før du går ut av huset.

- Når tankene blir et problem handler det om hvilke holdninger du har til dem - om du er redd for disse tankene. Vi har tusenvis av tanker hver dag, noen reflekterte og kloke, og mange meningsløse og rare, og de fleste av dem lar vi bare komme og gå. Men dersom du blir redd for enkelte av disse tankene, tenker at de er farlige å ha eller at de sier noe negativt om deg, og så febrilsk prøver å skyve dem bort og undertrykke dem, ja, da kan du få et problem, forteller Berge.

Blant de vanligste tvangstankene er tanker som handler om smitte – at du er redd for å bli smittet av sykdommer, eller for å smitte andre. Disse tankene kan for eksempel føre til vasketvang og overdreven renslighet. Andre vanlige tvangstanker kan handle om frykten for å ikke ha slått av kokeplatene og starte en brann, eller om ulåste dører, innbrudd og ulykker. Det kan være seksuelle tanker eller blasfemiske tanker, og det kan være tanker om at du selv skal skade noen du er glad i.

- Tanker om å skade barna handler om at du er redd for at noen du er glad i skal bli skadet. Når du får tanker om det, kan du bli svært oppskaket, og så prøver du å skyve dem vekk, og det blir verre. Dette er jo egentlig tanker som er knyttet til at du har stor kjærlighet og ansvarlighet knyttet til barna dine, og det er derfor de føles så forferdelig å tenke på, sier Berge.

LES OGSÅ: - «Det eneste jeg ønsket var å få bort magen, få bort ungen og bli normal igjen»

IKKE FARLIG: Tanker om å skade barnet betyr ikke at du kommer til å gjøre det. FOTO: NTB Scanpix
IKKE FARLIG: Tanker om å skade barnet betyr ikke at du kommer til å gjøre det. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kan skje alle

- Jeg har møtt mange kvinner som er redd for å skade barnet sitt med kniv, dytte vognen utfor en bro, kaste barnet ut av vinduet. Og det er jo forståelig at dette er svært skammelig å kjenne på. Men det handler jo kanskje egentlig om at man er redd for å miste barnet sitt, også omgjør man det til at man selv er den som forårsaker dette, sier Vatne Brean.

Hun forteller at kvinnene som opplever disse tankene i svangerskap eller barseltid ikke nødvendigvis har hatt noen form for tvangslidelse eller vært veldig plaget av tvangstanker tidligere.

- Studier viser dog at over halvparten av mødre som har en tvangslidelse også har tvangstanker knyttet til babyen i svangerskap eller barseltid.

LES OGSÅ: Barn kan også ha tvangstanker: - Hun isolerte seg veldig og det var vondt å se at hun ikke kunne ha et godt liv

- Du handler ikke på tankene

Tvangstankene kan være svært vonde, men de betyr altså ikke at du hverken ønsker eller kommer til å faktisk skade barnet ditt, og det beste du kan gjøre for å unngå at tankene blir mer intense er å ikke prøve å skyve dem bort.

- Du handler ikke på tankene dine. Tanker er ikke farlige. Og du bør la tankene komme, da blekner de etter en stund, sier Berge.

Når du sier det er ok at du har tankene, så vinner du også tilbake kontrollen, og det er lettere å flytte oppmerksomheten din på andre ting. Berge forteller også at det er god behandling mot tvangslidelser i Norge i dag, der det er etablert egne behandlingsteam over hele Norge.

LES OGSÅ: - Studier viser at graviditet endrer hjernen

Snakk med noen

Selv om det kan føles vanskelig råder Brean til å snakke med noen om tankene.

- Mitt beste råd er aller først snakke med partner, en venninne eller lignende. Det å dele gjør det mindre skummelt. Ikke nøl med å tørre å snakke med noen, sier hun.

Videre kan du ta en prat med lege, jordmor eller helsesøster og sammen med han eller henne avgjøre om tankene er så plagsomme at du bør få ytterligere hjelp.

- Det er viktig for kvinnen selv, men også hjelpeapparatet å skille tvangstanker knyttet til en tvangslidelse, tvangstanker som en del av forberedelsen til å bli foreldre, og tanker som kommer fordi man er psykotisk, sier Brean.

LES OGSÅ: Flere tusen menn får fødselsdepresjoner

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: