Voksen med ADHD:

- Jeg kan bli som en treåring med raserianfall

23 år gammel hadde Lone to småbarn, et hverdagsliv i kaos, null mestringsfølelse og muskler i helspenn. Så fikk hun diagnosen.

OPPDAGET AT HUN HADDE ADHD: Et tilfeldig møte med en kvinne som åpent fortalte om sin ADHD-diagnose, førte til at Lone i voksen alder endelig fikk vite årsaken til utfordringene sine. FOTO: Privat
OPPDAGET AT HUN HADDE ADHD: Et tilfeldig møte med en kvinne som åpent fortalte om sin ADHD-diagnose, førte til at Lone i voksen alder endelig fikk vite årsaken til utfordringene sine. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Jeg har alltid opplevd meg selv som keitete sosialt. Jeg skjønte ikke det sosiale spillet og slet med å bli forstått av andre, sier Lone Dalsberget (27).

Tobarnsmoren forteller om en oppvekst preget av en indre uro og mange konflikter med jevnaldrende. Samtidig var hun det mange nok vil karakterisere som en typisk «flink pike». På skolen fikk hun gode karakterer og gjorde alltid leksene sine i tide.

Fritiden tilbragte hun i taekwondo-salen, i perioder kunne det bli nesten 40 timer trening i uka, noe som førte til at hun som 14-åring kom inn på landslaget.

Hun hadde imidlertid alltid følelsen av at hun ikke passet helt inn og at hun ikke taklet det sosiale.

– Jeg ble lett et mobbeoffer og fikk slengt kommentarer etter meg, uten at jeg skjønte hvorfor. Det var som om vi var på helt forskjellige nivåer og jeg havnet ofte i konflikt med andre, forteller hun.

Kaotisk på hjemmebane

Som 18-åring blir hun gravid og får seg samboer. To barn med tre års mellomrom, i kombinasjon med hjem og jobb, krever sitt og de neste årene blir utfordringene hennes gradvis mer synlige.

Det å skulle ta vare på familien min og stå på egne bein, førte til et totalt kaos. Det ble en ond sirkel hvor jeg mistet meg selv, sier hun.

– Hjemmet gjenspeilet sinnet mitt i forhold til at jeg ikke klarte å starte og stoppe ting, klesvasken hopet seg for eksempel opp. Det å vaske klær var i seg selv ikke vanskelig, problemet oppstod fordi den også skal henges opp, tas ned, brettes og legges i et skap. Det blir så mange ledd for å komme i mål og hos meg stoppet det halvveis.

- Etter at jeg hadde satt på maskinen kunne jeg glemme klesvasken helt, til jeg noen dager senere kom på hva jeg hadde gjort og måtte vaske alt på nytt igjen.

Mangel på struktur og planlegging ga Lone mange ekstra utfordringer i hverdagen. Hun slet blant annet med å følge opp avtaler som foreldremøter.

I tillegg klarte hun ikke å distansere seg emosjonelt fra gjenstander, slik at hjemmet ble fylt opp av eiendeler hun egentlig ikke hadde bruk for.

– Jeg hadde tatt vare på alt jeg eide fra barndommen og hver gang jeg skulle flytte klarte jeg ikke å kvitte meg med noe. Det kunne være pappemballasje fra elektronikk jeg hadde kjøpt, russelua jeg aldri hadde brukt fordi jeg ikke ble russ, samt bamser og ting fra barnerommet, forteller hun.

Oppdaget selv at hun hadde ADHD

Gjennom et selvforsvarskurs kommer hun tilfeldigvis i kontakt med en kvinne som forteller at hun har ADHD og hvordan dette påvirker hennes hverdag.

Lone identifiserer seg umiddelbart med de utfordringene hun beskriver og leser alt hun kommer over om diagnosen på nettet.

Etter hvert tar hun kontakt med legen sin som videresender henne til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) for utredning. Ikke lenge etterpå, i en alder av 23 år, får hun diagnosen ADHD.

– Det var en lettelse å få bekreftet diagnosen. Endelig skjønte jeg hvorfor jeg hadde disse utfordringene og kunne jobbe ut ifra det. For å få det best mulig hjemme måtte jeg tenke litt annerledes i forhold til hvordan jeg strukturerte og planla hverdagen min.

Sliter med selvregulering

ADHD er ifølge Helsenorge en forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder og kjennetegnes av store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Lones symptombilde er komplekst og består blant annet av emosjonelle og muskulære selvreguleringsvansker. Hun har som mange andre med ADHD også utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring.

– Det muskulære handler at musklene konstant er i helspenn, noe som ofte fører til annen tilleggsproblematikk. I mitt tilfelle har jeg hatt flere betennelser og mange unormale skader som følge av at jeg kan være klumsete når jeg for eksempel ferdes i skog og mark.

– Emosjonelt er det en berg- og dalbane. Jeg går igjennom hele følelsesspekteret stort sett hver dag, og så føler jeg så inderlig. Jeg blir ikke bare glad, jeg blir superhappy og danser rundt av glede. Men ved frustrasjon, irritasjon og sinne, kan jeg virke som en treåring med raserianfall. Jeg har ikke kontroll og følelsene fyller hele kroppen.

Må skrive ned alt

Som en del av behandlingen har Lone testet medisiner, men hun har slitt med bivirkninger som manglende matlyst. For å få kontroll over hverdagen laget hun seg en habit-tracker, som er en oversikt over vaner du har eller ønsker å få. Her førte hun enkle daglige oppgaver som å rydde ting på plass og tidspunkt for leggetid.

– For hver dag krysset jeg av det jeg hadde gjort, noe som ga meg en god mestringsfølelse og lyst til å klare det igjen. Målet var å få ting inn som en rutine, da det ikke blir gjort uten. Jeg har også laget et system som er tilpasset meg og familien min. Appene vi bruker går på tvers av alle i familien med dagligdagse avtaler og aktiviteter. I tillegg fører jeg matplan og viktige avtaler for hånd, da jeg husker ting jeg skriver for hånd bedre enn ved å bare plotte det inn i kalenderen på telefonen, sier hun.

– Utfordringen med å komme i mål med hverdagslige gjøremål har vi også løst med at ungene tar sitt og at samboeren tar ansvar for klesvask og annet som jeg ofte kan starte, men finner det vanskelig å gjennomføre.

Ønsker å spre kunnskap om ADHD

I fjor opprettet hun den ideelle organisasjonen ADHDjentene, som gjennom sosiale medier jobber for å få et økt fokus på jenter og kvinner med ADHD.

Den største utfordringen er ifølge Lone at ADHD hos jenter oppdages for seint, noe som kan få store konsekvenser for livskvaliteten hos den enkelte. Hun ønsker også at flere skal lære at ADHD ikke alltid er synonymt med hyperaktivitet.

– Det er mye vranglære og feiloppfatninger om ADHD. Bare det bokstavene står for (konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet, red.anm.), forteller ingenting om våre hverdagslige utfordringer.

– Tilleggsdiagnoser er også en stor utfordring. Nylig fikk jeg en utmattelsesdiagnose og fibromyalgi, mest sannsynlig som en følge av mange år med ubehandlet ADHD. Dette er diagnoser som krasjer enormt. ADHD gjør at jeg vil ut og løpe, men de andre diagnosene gjør at jeg må slappe mer av for å ikke bli sengeliggende i flere dager og i verste fall uker.

– Mye tyder på at det er mangel på kunnskap og at det henger igjen mye gammel informasjon i helsesektoren også. En del kvinner blir henvist til behandling for angst og depresjon og kan gå årevis uten at de blir bedre, før de får en ADHD-diagnose og livet blir snudd opp ned.

Nesten like utbredt hos jenter som gutter

Stipendiat Mira Elise Glaser Holthe ved Høgskolen i Innlandet er i tillegg til doktorgradsarbeidet en del av LINEUP-studien om ADHD og Autisme, et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Sykehuset Innlandet.

Hun er enig i at det fortsatt er behov for mer kunnskap og bevissthet i samfunnet om ADHD hos jenter og kvinner.

– Jenter blir sjeldnere enn gutter fanget opp og henvist til utredning. Blant barn diagnostiseres tre-fire gutter for hver jente som får ADHD-diagnosen. I voksen alder jevner dette seg mer ut, i denne aldersgruppen diagnostiseres 1,6 menn for hver kvinne. Dette kan tyde på at det kun er en liten kjønnsforskjell i forekomst av ADHD og at jenter underdiagnostiseres.

Havner utenfor sosialt

Omtrent 2,5 prosent av den voksne befolkningen i Norge antas å ha ADHD. Symptomer og plager som fører til funksjonsnedsettelse vedvarer inn i voksen alder for 50-65 prosent.

For en del blir vanskene mer fremtredende med alderen og med større krav til selvstendighet, struktur og organisering.

– Sosiale vansker rapporteres oftere som mer problematisk av jenter og kvinner. Deres sosiale samspill følger litt andre «regler» enn menns og krever ofte god evne til å lese andre, tilpasse egne reaksjoner, huske avtaler og personlig informasjon. Dette er ting mange med ADHD kan slite med, som kan føre til negative tilbakemeldinger og at man havner utenfor sosialt, sier Holthe.

– Det å få diagnosen oppleves av mange som hjelpsomt i seg selv, fordi det gir en forklaring på vanskene annen enn at de er late, dumme eller vanskelige. Tilrettelegging i skole, studier og jobb kan være nyttig, og behandlingsbehov varierer, men ofte brukes en kombinasjon av informasjon og kunnskap om diagnosen og medisin. Samtidig tar det tid og øvelse å lære seg nye vaner, for eksempel organisering, struktur og effektiv kommunikasjon.

Tre undertyper ADHD

ADHD deles inn i tre undertyper, hvor hyperaktiv/impulsiv type nok er den folk flest forbinder med diagnosen. Jenter og kvinner med denne typen er ofte hyperaktive/impulsive på måter som ikke forstyrrer omgivelsene. De har indre uro, «går på høygir», rastløshet, tankekjør, fikling og «hyperpratsomhet». De kan være utålmodige, avbryte andre og ta lite gjennomtenkte valg.

Den andre varianten, ADHD uoppmerksom type, viser seg ofte som glemsomhet, underaktivering, dagdrømming, grubling og ubesluttsomhet. Dette kan ifølge Holthe være stille og forsiktige kvinner som faller ut av samtaler, glemmer avtaler og som alltid kommer for sent.

Den tredje varianten er ADHD kombinert type hvor man både har symptomer på uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet. Felles for alle undertyper er organiseringsvansker og problemer med følelsesregulering og motivasjon.

Kan være skoleflinke

ADHD uoppmerksom type og kombinert type, er de to vanligste diagnosene blant jenter og kvinner. Jenter går imidlertid ofte under radaren fordi de ikke forstyrrer omgivelsene og blir derfor ikke henvist til utredning.

En annen medvirkende årsak kan være en feiloppfatning om at personer med ADHD ikke kan være skoleflinke og at gode karakterer utelukker ADHD.

– ADHD kan se forskjellig ut fra person til person og har ingen sammenheng med intelligens eller mangel på ressurser. Mange jobber veldig hardt for å klare skolen, noe som kan gi gode karakterer, men på sikt også utmattelse og tilleggsvansker. Selv om ADHD hovedsakelig forklares av gener og arv, og diagnosen krever symptomer fra barndommen av, så vil graden av vansker avhenge av hvorvidt man får tidlig diagnose, hjelp og tilrettelegging, og blir møtt med sosial aksept, sier Holthe.

FORSKER PÅ ADHD: Feildiagnostisering er ifølge Mira Elise Glaser Holthe en av utfordringene når det kommer til ADHD hos jenter. FOTO: Privat
FORSKER PÅ ADHD: Feildiagnostisering er ifølge Mira Elise Glaser Holthe en av utfordringene når det kommer til ADHD hos jenter. FOTO: Privat Vis mer

Vanlig med tilleggslidelser

Hos jenter kan symptomer på ADHD bli mer fremtredende i puberteten. Studier viser at endringer i nivåene av kvinnelige kjønnshormoner kan ha en effekt på ADHD-symptomer gjennom livet, det vil si pubertet, graviditet, menstruasjonssyklus og overgangsalder.

– For kvinner og deres behandlere er det viktig å være klar over mulige sammenhenger mellom hormonsyklus og ADHD-symptomer. Det kan hjelpe å føre oversikt over syklus for mer forutsigbarhet, eller endre medisindose i forbindelse med mensen eller overgangsalder.

Over 50 prosent av alle voksne med ADHD har minst én tilleggslidelse som angst, depresjon, søvnvansker, spiseforstyrrelser, selvskading, tvangslidelser og rusrelaterte lidelser.

Sen eller manglende diagnose og hjelp øker ifølge Holthe risikoen for tilleggslidelser.

– Ofte oppsøker voksne kvinner med udiagnostisert ADHD fastlegen nettopp på grunn av symptomer på disse lidelsene, i tillegg til utmattelse, kroniske smerter og redusert livskvalitet og selvfølelse. Etter flere år uten forklaring på eller hjelp for vansker, er det vanlig å slite med skam, selvbebreidelse og lav mestringstro.

– Studier viser at kvinner oftere har tilleggslidelser enn menn, inkludert høy forekomst av selvmordstanker og forsøk. Mange utvikler usunne former for «ytre kontroll» som maskerer ADHD, for eksempel perfeksjonisme, spiseforstyrrelser og selvskading.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer