For fem år siden tok 35-årige Wicki Larsen et valg som ble livsforandrende for henne og familien. Hun jobbet i en barnehage og var en verdsatt medarbeider. Men hun var ulykkelig. For ingenting fungerte.

– Den lille gutten vår trivdes ikke i barnehagen. Det var voldsomt frustrerende. Jeg skulle ta meg av masse fine unger på jobb, samtidig som jeg visste at min egen gutt ikke hadde det godt. Jeg prøvde å være 100 prosent til stede begge steder. Men det kunne jeg selvfølgelig ikke, og det var et voldsomt uvær inni meg, husker Wicki.

Hun ble sint på seg selv for at hun ikke taklet både full jobb og rollen som småbarnsmor.

– Jeg følte meg så feil, fordi jeg ikke maktet begge deler. Det kunne åpenbart alle andre. Jeg speilet meg i venninnene mine. De gjorde det jo, så hvorfor kunne ikke jeg? sier Wicki som kaller seg selv for ekstremt perfeksjonistisk. Den gang, i hvert fall.

For hun og mannen hennes Anders traff et avgjørende valg da familien økte med datteren Astoria. De samtaler de hadde hatt om et annet liv, ble da mer konkrete.

– Vi bodde i en tipp topp luksusaktig leilighet og hadde et «egoistforbruk», der vi brukte mye penger på unødvendige ting. Vi hadde til og med en gartner og rørte ikke en finger når det gjaldt boligen. Men livet var ikke godt, det var for presset. Vi fikk enda et barn, og vi hadde for liten plass og for liten tid.