– Skolestart er starten på den verste tiden av året, fordi man trenger så vanvittig mye utstyr frem mot den kalde årstiden, sier «Trude».
Alenemoren, som ønsker å fortelle sin historie anonymt, er mamma til en gutt som i disse dager skal begynne i sjette klasse.
Trude er ufør og rent økonomisk lever den lille familien på det absolutte minimum. Budsjettet har ingen rom for utskeielser og alt som handles inn blir nøye overveid i forhold til pris og nødvendighet.
Etter nok en sommerferie som familien kun har tilbragt hjemme, forteller hun at sønnen gruer seg til å treffe klassekameratene sine igjen.
– De første dagene like etter skolestart er det stort fokus på hva alle har gjort i ferien og mye prat om hvem som har vært i Spania eller i Florida. Sønnen min vil helst unngå dette og etter hver eneste ferie spør han om å få være hjemme de første dagene. Hvis han kan utsette skolestarten, slipper han å fortelle at han ikke har gjort noe i ferien.
– Jeg vet ikke om det handler om at han er redd for å ikke være kul nok i gjengen, han vil ikke si så mye om det. Han sier bare at det er flaut. Det er veldig trist at de begynner å måle hverandre så tidlig.
Fikk være hjemme de første dagene
Trude har noen ganger gitt etter og latt sønnen få være hjemme de første dagene etter skolestart.
– Jeg har en kjempefin dialog med skolen og de har ikke gitt meg pepper for at jeg har tatt den avgjørelsen. Men det er klart at dette er et problem som jeg frykter bare vil øke nå som han snart skal begynne på ungdomsskolen. Det nærmer seg jo også konfirmasjonstid og alderen hvor alt koster mer penger, sier hun.
Trude mener at også skolen har noe av skylda for at mange foreldre kjenner på press om å ha en spennende ferie. Det er for eksempel fortsatt vanlig at elevene blir bedt om å skrive en fortelling om hvordan de har hatt det i sommerferien.
– Jeg synes barna godt kan få i oppgave å skrive om sine sommerminner, men at man ikke behøver å lese det opp i klassen. Skolen har blitt mer beviss på dette, men det skjer fortsatt, sier hun.
- Stor forskjell på å velge hjemmeferie og ikke ha råd til å reise
Skolen krever mye utstyr
Moren forteller at hun også opplever et stort press når det kommer til klær og utstyr som skal kjøpes inn i forbindelse med skolestart.
– Skolen krever jo enormt mye utstyr. De har et visst låneutstyrs-lager på vinterstid slik at de som ikke har skøyter eller sklibrett kan få låne utstyr der, men det er stor forskjell på å låne utstyr fordi du har glemt ditt, og det å låne fordi du ikke har. Når det er skøytedag vil han som regel ikke være med, fordi han ikke vil låne skøyter. Det var greit én gang, men ikke år etter år.
– Jeg forsøker derfor å skaffe til veie det han trenger, men noen ting må man velge bort fordi det ikke blir brukt mer enn en gang i året. Jeg kan ikke bruke halve månedens matbudsjett på å kjøpe skøyter. Han har derfor blitt en arve- og låneunge, noe han nå protesterer mot. Han synes det er kleint.
– Hva tenker du når du hører om foreldre som kjøper alt nytt til skolestart?
– Helt ærlig så tenker jeg «så herlig å kunne gjøre det!». Mitt største ønske er å en gang kunne ta sønnen min med meg til kjøpesenteret og si at han skal få kjøpe akkurat de joggeskoene han har lyst på. Etter så mange år med dårlig råd tenker jeg bare på hvor godt det hadde vært å kunne skjemme han bort en dag. Da hadde han kanskje fått tilbake den gode selvfølelsen og ikke sett på seg selv som annenrangs.
– Jeg har ikke lyst til å trekke ned andre og si at de er sløsete, men jeg skulle ønske alle kunne jobbe mer med å lære barna sine at man skal velge venner som er morsomme å leke med – ikke venner som eier morsomme ting.
- Sist uke solgte jeg senga mi for å få råd til mat
Preger sønnens selvbilde
De siste årene har det blitt stadig tydeligere for henne hvordan sønnen preges av at de lever i fattigdom. Hun tror summen av alle småkommentarene han har hørt opp gjennom årene, selv om de ikke har vært vondt ment, har gitt ham et dårligere selvbilde.
– De er en fin vennegjeng som har holdt sammen siden de begynte på skolen og jeg tror han rett og slett bare vil være lik de andre. Dessverre blir forskjellene mer synlig etter hvert som årene går. Han ber ikke direkte om å få noe, men kan for eksempel si «Nå har pappen til Marius kjøpt ny bil, skulle ønske vi hadde en sånn».
– For en måned siden spurte jeg ham om vi kunne droppe tv-kanalene, fordi jeg hele tiden jobber med å kutte kostnader. Selv om vi så godt som aldri ser på tv, og han og kameratene mest ser på YouTube og TikTok sammen, svarte han nei. Begrunnelsen var at det ville være så flaut dersom kameratene ble med hjem fra skolen og vi ikke har tv-kanaler.
Hun har noen ganger fått støtte fra hjelpeorganisasjonene, blant annet ved juletider.
– Et år søkte jeg også om å få dekket kontingenten for en fritidsaktivitet. Det hjalp litt, men var ikke gjennomførbart i lengden fordi han fortsatt trengte utstyr og penger til å reise frem og tilbake, noe vi ikke hadde råd til.
Forstår ikke at alt koster
Selv om det har vært en del fokus på fattigdom og familier med vedvarende lav inntekt de siste årene, tror hun mange fortsatt ikke helt skjønner hvor lite disse familiene har å rutte med.
– Folk kan for eksempel si «det er jo bare å ta seg en tur på stranda, det er jo gratis». De skjønner ikke at det faktisk ikke stemmer. Ikke alle bor like ved stranda eller like ved skibakken. For oss vil en tur til stranda innebære flere bussturer, noe vi ikke har rom for i budsjettet vårt.
– Jeg har inntrykk av at mange tror folk som har lav inntekt har det som et valg, og at de bare kan stramme inn fordi strømmen er dyr. Men vi som har levd på smertegrensa lenge og som har strammet inn hele tiden, har ikke mer å gå på.
Mange gruer seg til skolestart
I rapporten Alt koster penger, snakket Redd Barna med rundt 500 barn og unge om hvordan det er å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge i dag. Ordene som oftest gikk igjen, var trist, flaut, redd og skamfullt.
Det kom også frem at skolehverdagen var med på å tydeliggjøre økonomiske forskjeller. Innholdet i matpakka di eller hvorvidt du fikk sjokolademelk og yoghurt fra leverandører som TINE på skolen, kunne avsløre om familien din hadde god eller dårlig råd.
Penger til utstyr som pennal, sekk og blyanter, samt til klasseturer og skidager, ble også nevnt av barna.
Stina Eiet Hamborg, Redd Barnas spesialrådgiver for gode levekår og inkludering, sier at mange barn gruer seg til skolestart. Hun viser til at 115.000 barn i Norge vokser opp i en fattig familie, noe som i snitt er to til tre elever per klasserom.
– Trenden er økende de siste tiårene, og denne høsten med dyrere strøm og mat er det trangt i mange familier. De har kanskje ikke vært på ferie som de kan fortelle om, har ikke nye klær og utstyr og kan ikke være med på aktivitetene som nå starter opp igjen etter ferien.
– Etter ferier kan barn slite i klasserommet der mange jobber hardt for å skjule fattigdommen. Man kan si ting som ikke helt stemmer, for å unngå å bli erta eller mobba. En sier for eksempel «vi gadd ikke dra på ferie i år, vi ble hjemme», sier hun.
Blir mer tydelig på ungdomsskolen
Ungdommer som Redd Barna har snakket med, forteller også at det blir vanskeligere å skjule dårlig råd med alderen.
– Det blir mer press og viktigere å passe inn, samtidig som ting blir dyrere i form av ungdomspriser og det er vanskeligere å arve eller å kjøpe brukt, sier Hamborg.
– De litt eldre barna som gjerne lever halve livet sitt på nettet, sliter med å holde tritt med fasaden: «Hvis du viser deg fram på en «blakk» måte, så får du ikke «likes» forteller en. En annen sier: «Det er mange som holder noen utenfor fordi de har lite penger. De tenker at vi vil ikke ha med en som er fattig. Da holder de den personen utenfor i sosiale medier.»
Hamborg mener skolen bør sikre at absolutt alt som skjer på skolen og i regi av skolen, er gratis for barna. Som for eksempel at klasseturen og utfluktene holdes gratis.
– Lærerne bør også være bevisste i klasserommet. Som et barn fortalte Redd Barna i 2020: «Vi skulle på sykkeltur, sa læreren, men jeg hadde jo ikke sykkel».
– Alle voksne kan bidra til å minske kjøpepress, jobbe for å holde prisene på fritidstilbudene nede i klubbene, de kan invitere på gratisaktiviteter og snakke høyt på foreldremøtene om hvordan bursdager burde være gavefrie. Og kanskje viktigst kan man spørre seg: Hvordan står det til i kommunen jeg bor i? Gjør mine folkevalgte nok for de familiene som har minst?
På et tidspunkt fikk Kristin tre-fire inkassokrav hver dag
